Herold

Regjeringen mener at barn under 12 år ikke bør ha tilgang til internett uten tilsyn fra voksne.

– Barna våre må ikke overlates til algoritmer og teknologiselskaper alene, sier barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) i en pressemelding.

I de nye nasjonale skjermrådene skriver regjeringen at trygg bruk innebærer at voksne bør unngå at barn har tilgang til internett uten tilsyn og foreldrekontroll dersom barnet bruker skjerm og er under 12 år, skriver regjeringen i en pressemelding.

Torsdag presenterte Vågslid, helseminister Jan Christian Vestre (Ap) og helsedirektør Cathrine M. Lofthus, de nye rådene under en pressekonferanse.

– Regjeringen er opptatt av å sikre barna våre en trygg digital oppvekst. Derfor har det vært viktig å få på plass nasjonale, faglige skjermråd som kan bidra til hjelp og støtte til foreldre og andre voksne som skal ta stilling til barnas skjermbruk, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap).

Rådene anbefaler begrenset skjermtid for barn på fritiden. Barn under to år bør unngå skjermtid helt, og voksne som er sammen med dem, anbefales også å begrense sin skjermbruk.

Fakta om nasjonale skjermråd

Skjerm skal ikke gå utover andre behov

De oppdaterte rådene fokuserer på de voksnes rolle i å skape sunne skjermvaner for barn og unge.

Helsedirektoratet belyser samtidig sammenhengen mellom skjermbruk og helse, deriblant søvn og psykisk helse.

– Vi vet stadig mer om hvordan skjermbruk påvirker helsen til barn og unge. Mye skjermtid kan påvirke helsen negativt, særlig når det går på bekostning av viktige behov som søvn, fysisk aktivitet og sosialt samspill. Derfor ber vi foreldre ha som nyttårsforsett å begrense egen skjermtid for å gå foran som gode rollemodeller, sier Lofthus og legger til:

– Tall viser at skjermbruken blant barn og unge generelt er høyere enn anbefalte nivåer. Helsedirektoratet vil hjelpe både barn, ungdom og foresatte til å redusere skjermtid slik at det ikke går utover andre viktige behov, påpeker Lofthus.

Hun understreker at de håper de nye rådene vil bidra til å hjelpe familier med å finne en sunn balanse mellom skjermbruk og andre aktiviteter.

Rådene er basert på rådene som ble presentert av Helsedirektoratet i fjor. Etter de, har det vært en høringsrunde, hvor det har kommet inn mer enn 3500 innspill, heter det i pressemeldingen.

Rødt: – Savner aldersgrense

Rødts familiepolitiske talsperson, Remi Sølvberg, forteller til Nettavisen at de mener politikere skal være forsiktige med å fortelle familier hvordan de skal styre sin hverdag.

Likevel er han klar på at det er viktig å begrense skjermbruk.

– Skjermbruk blir fort et spørsmål om tid og ressurser, og derfor er Rødt opptatt av at vi å øke bemanninga i skolen. Dette må til for å sikre at de ansatte ikke må gi barna en skjerm for klare å gjennomføre alle arbeidsoppgaver gjennom dagen. Det er virkeligheten i arbeidshverdagen til pressa fagfolk i dag, og slik kan vi ikke ha det.

Han savner samtidig en konkret aldersgrense for bruk av sosiale medier.

– Det haster med å få på plass en nasjonal aldersgrense i sosiale medier, og jeg er skuffa over at regjeringa ikke har kommet videre med dette arbeidet. Det er vår jobb som politikere å sette de grensene som trengs for å beskytte barna våre, og vi må få på plass en aldergrense som må kunne håndheves på en reell måte.

Krever oppgjør med «skjerm-skolen»

Kristelig folkeparti stiller seg bak skjermrådene, det bekrefter partiets utdanningspolitiske talsperson, Joel Ystebø.

– Det var på høy tid at regjeringen anerkjente de store konsekvensene skjermbruk kan ha for barn og unge.

Han er likevel klar på at det ikke holder, og mener det er på høy tid å ta et oppgjør med skjermbruken i skolen.

– Det er ikke godt nok med bare råd og anbefalinger, nå trengs det et linjeskift i norsk skole hvor vi tar et oppgjør med «skjerm-skolen», sier Ystebø til Nettavisen og utdyper:

– Det første som bør gjøres er å forby hjemsending av skole-pc og nettbrett. I dag vet vi at når barn får ta med seg nettbrett hjem fra skolen, har de full tilgang til skadelig innhold. Regjeringen har vist manglende vilje til å rydde opp i dette, og nå må dette ta slutt.

– Viktig å belyse hvorfor

Ana Brodtkorb, leder for bærekraft i Telenor Norge, opplyser til Nettavisen at Telenor i sine undersøkelser om skjermtid, opplever at barn, unge og foresatte er enige om at de bruker for mye tid på skjerm.

Nesten halvparten av de foresatte som er spurt, mener de opplever negative sider av barnas skjermbruk, hvorav 82 prosent peker på tidsbruk som det mest nagative.

Derfor er Telenor opptatt av å belyse hvorfor det er viktig å få ned skjermbruken.

– Vi vil altså redusere skjermtiden, men opplever at vi ikke klarer det. Algoritmene til de største tech-gigantene er trimmet til å gi oss stimuli og oppfordre oss til å bruke skjermen, og nettopp algoritmer er det området færrest foresatte føler seg trygge på å veilede barna om, ifølge våre undersøkelser, forteller Brodtkorb og legger til:

– Vi tror spesielt rådene kan være nyttige for foreldre og voksne som vil sette grenser, og som får noe håndfast å forholde seg til. Dette er også i tråd med Telenor sine skjermråd. Gapet mellom de foresattes ønske om skjermregulering og barnas positive opplevelse av skjerm, er ingen ny konflikt, men skjermrådene vil gi foreldre som står i denne konflikten noen råd å støtte seg på. Det synes vi er bra.