Herold

De nasjonale skjermrådene for barn, unge og foresatte er klare. Bruk av skjerm for barn er svært omdiskutert, og det er knyttet spenning til de endelige rådene.

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) og barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) skal i dag presentere de endelige nasjonale faglige rådene for skjermbruk blant barn, unge og foresatte sammen med helsedirektør Cathrine M. Lofthus. Forslag til rådene var på høring i høst. Helsedirektoratet foreslo da null skjerm for barn under to år, mellom en halv og en hel time daglig for barn mellom to og fem år, og én til halvannen time for dem mellom seks og tolv år. For de eldste barna, mellom 13 og 18 år, anbefales det at skjermbruk bør begrenses til inntil tre timer. Det gjelder bruk på fritiden. Det har vært stort engasjement rundt bruk av skjerm for barn. Forslaget gjelder undervisningen på småskolen, fra første til fjerde trinn. Ni av ti Blant lærere, foreldre, skoler, kommuner og organisasjoner sa ni av ti i høringsrunden ja til at bruken av skjerm skal være særskilt varsom i undervisningen av de yngste i skolen. Til sammen 1700 personer svarte på høringen, som gikk ut i slutten av august i fjor. Bakgrunnen for utarbeiding av rådene er undersøkelsen Skole-Norge, som ble gjort høsten 2024. Her svarer 15 prosent av skolelederne at det i halvparten av timene kun brukes skjerm. 6 prosent av skolelederne svarer at det i flertallet av timene kun brukes skjerm. – De aller fleste skoleledere og lærere rapporterer om balansert bruk av digital teknologi i grunnskolen. Vi ser likevel at det kan være behov for å tydeliggjøre at læreplanverket ikke stiller krav om at hver elev må ha sin egen personlige enhet for å arbeide med fagene på de laveste trinnene, og at digital teknologi skal brukes med varsomhet for de yngste elevene, skrev Utdanningsdepartementet i høringsbrevet. I høringen ble det foreslått at man skal legge til en tekst i læreplanverket om at digitale enheter skal brukes «særskilt varsomt» og ikke dominere undervisningen for elever på første til fjerde trinn. Dette uttrykkes også eksplisitt i teksten som handler om digitale ferdigheter, for å tydeliggjøre dette. Skeptiske Selv om et stort flertall har vært positive til forslaget, har lærerorganisasjonene vært skeptiske. Utdanningsforbundets sentralstyre uttaler at de er sterkt imot de foreslåtte endringene. De understreker blant annet prinsippet om lærerens metodefrihet og det lokale handlingsrommet. Torsdag presenteres altså de endelige rådene.