Herold

Året vi nå går inn i er «Totalforsvarsåret».

Målet er å styrke vår nasjons evne til å forebygge og håndtere sikkerhetspolitiske kriser og krig. Regjeringen har gitt dette oppdraget til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Forsvaret, som sammen skal lede planleggingen og gjennomføringen av dette.

Norge står i dag overfor et bredt sammensatt trusselbilde som i økende grad treffer på tvers av sektorer og som kan utfordre myndighetenes evne til å fatte gode beslutninger. Den sikkerhetspolitiske utviklingen kjennetegnes blant annet av at både statlige og ikke-statlige aktører tar i bruk en større bredde av virkemidler.

Utviklingen stiller høye krav til Norges sivile og militære beredskap, situasjonsforståelse, håndteringsevne og motstandsdyktighet.

I dette bildet som da krever omstilling, må vi også evne å se flere ting i sammenheng. Hovedpoenget med totalforsvaret er at alle må bidra. Dette var også Kongen innom i sin gode nyttårstale.

Omstilling betyr også muligheter. Vi i Innlandet må nå ta disse mulighetene for å styrke vår egen posisjon. Her kommer noen momenter vi er i gang med:

Vi produserer nær30% av maten i landet, og vi er derfor i gang med en nasjonal matpilot som ser på styrkingen av matberedskap.

Alt fra økt produksjon, (vi har blant annet innført egen fylkeskommunal tilskuddsordning for løsdriftsfjøs), det nasjonale avlsarbeidet for planter og dyr, med sitt hovedsete i Innlandet, logistikk, infrastrukturer og menneskelige ressurser. Dette, kombinert med våre naturgitte forutsetninger.

Strøm, denne viktige og nødvendige faktoren, styrer veldig mye av våre liv. Nå har vi en situasjon hvor ledningsnettet som transporterer strøm må rustes opp, slik at både kapasiteten og beredskapen blir bedre. Den er i dag for dårlig!

Men også nyproduksjon av fornybar strøm må på plass. Vi må produsere mer. I dag så opplever vi at mange internasjonale og nasjonale selskaper ønsker å etablere seg i Innlandet, men dessverre må vente til disse to faktorene er på plass.

Dette har ikke Innlandet råd til. Ny industri er også en viktig måte for oss som region å få nye innbyggere til vår region. Derfor er vi i gang med to regionale plan-initiativ for å øke tempoet. Lite er viktigere for Innlandet enn å lykkes med dette!

Så har vi forsvaret som rustes kraftig opp. Dette gir også muligheter. Både fordi vi vil få større aktivitet med flere mennesker inn i Elverums-regionen, men også fordi styrkingen med cyber-forsvaret vil befeste vår region som hovedsetet for denne kompetansen i landet.

Denne kompetansen blir stadig viktigere for alle, også i det sivile samfunnet. Så vokser også forsvarsindustrien vår, med Nammo i spissen. Flere 100 nye arbeidsplasser er på vei.

Så må vi gire opp arbeidet med øvrig infrastruktur. Dobbeltspor helt til Hamar, sideparseller til Lillehammer som kan realisere 30 minutters avganger. Vi må realisere Mjøsbrua og fortsette arbeidet med RV 4 inn mot Oslo.

Noe styrer vi også selv. I nytt handlingsprogram for Fylkesveiene har Fylkestinget enstemmig nå nylig vedtatt å øke dette med 80% fra forrige handlingsprogram. Alt dette bidrar til et viktig løft for totalforsvaret i Norge.

Til slutt vil jeg trekke fram at vi nå skal gå inn i arbeidet med å realisere Mjøssykehuset. Nå ligger pengene på bordet, og den faktiske gjennomføringen starter.

Så, selv om verden rundt oss er mer dramatisk og mørk enn vi har opplevd på mange tiår, så er det avgjørende at vi som region nå benytter mulighetene dette også gir. Mulighetene til både å styrke Norges totalforsvar og Innlandet sitt behov for tilflytting, vekst og utvikling.

Men, da må vi være både koordinerte og evne å stå i nødvendige omstillinger. Internasjonal uro og klimaendringene utfordrer mange av de samme faktorene.

Infrastruktur som vei, bane og strøm er nøkkelfaktorer i totalforsvaret, og kontroll på egen matproduksjon er helt avgjørende for en nasjonens forsvarsevne.

Jeg er optimist, og gleder meg til samhandlingen i 2026 om disse spørsmålene. Lykkes Innlandet med dette, lykkes også landet!