Herold

Partene i frontfaget unngår en historisk streik som kunne rammet rundt 35.000 industriarbeidere.

Dette er de enige om

• Partene er enige om en gjennomsnittlig lønnsøkning på 4,4 prosent.
• Et generelt tillegg på 6,50 kroner, som gir en lønnsøkning til alle på godt over 1000 kroner i måneden.
• De lavest lønte på industrioverenskomsten har fått ytterligere 4 kroner i tillegg. Dette tallet har aldri vært så høyt, skriver Fellesforbundet i en pressemelding.
• Partene er enige om at arbeidsgiver i denne omgang forskutterer sykepenger i 4 måneder. Pengene de forskutterer vil de få refundert fra Nav.
• Bedrifter som i dag har lokale ordninger der de forskutterer sykepenger lengre enn 4 måneder skal fortsette å gjøre dette som før.

Kilde: Fellesforbundet

13 timer på overtid ble Fellesforbundet og Norsk Industri søndag morgen enige i årets frontfagsoppgjør.

Partene er enige om et generelt tillegg på 6,50 kroner, som gir alle en lønnsøkning til alle på godt over 1000 kroner i måneden.

Partene er også enige om en lønnsramme på 4,4 prosent. I tillegg har de lavest lønte på industrioverenskomsten fått ytterligere 4 kroner i tillegg.

Fellesforbundet hadde varslet streik for 33.237 medlemmer, mens Parat sto klar til å ta ut 1242 av sine.

– Vårt viktigste krav har vært reallønnsvekst, altså at medlemmene våre sitter igjen med mer i lommeboka på slutten av måneden i år enn de gjorde i fjor. Det sikrer vi med dette oppgjøret. Vi har også sørget for ekstra tillegg til de lavest lønte, sier leder i Fellesforbundet Christian Justnes i en pressemelding.

En drøy time etter at Fellesforbundet og Norsk Industri varslet enighet i årets lønnsoppgjør, melder Parat at også de har kommet til enighet med NHO-forbundet.

– Det har vært tøffe forhandlinger, men vi har nå sikret at verdiskapingen i bedriftene også kommer de ansatte til gode i form av økt kjøpekraft, sier Parats- forhandlingsleder Kjell Morten Aune til NTB.

Aldri endt med streik

Siden 1945 har aldri forhandlingene i frontfagene endt direkte med streik.

Men Fellesforbundet har gjort nødvendige forberedelser dersom 2026 skulle bli et annerledes år. Forhandlingene skjer under ekstra usikre omstendigheter.

Konflikten i Midtøsten har forårsaket svikt i forsyninger av drivstoff og mange nødvendige råvarer for industrien.

Konfliktene i Midtøsten lager problemer langt inn i den norske industrien.

Også prisene på energi hopper opp og ned, og det samme gjør kostnadene for bedriftene.

Den siste undersøkelsen blant medlemsbedriftene i NHO har også et langt mindre optimistisk syn på framtiden enn på lenge, skriver NTB.

– Det er et kjempealvor over det vi står i verdenssituasjonen. Støre skisserer en reell fare for at hvis det blir både energimangel og andre mangler på industrisiden, kan etterspørselen etter norske produkter falle dramatisk, sier LO-leder Kine Asper Vistnes til NTB.

Hovedoppgjør

Årets forhandlinger er et såkalt hovedoppgjør. Det betyr at hele tariffavtalen er oppe til vurdering.

Tariffavtalen varer i to år. I mellomoppgjørene er det kun lønn som blir forhandlet.

Resultatet av disse forhandlingene blir sett på som viktige, fordi den vil kunne påvirke lønnsveksten for alle norske arbeidstakere. Både i privat og offentlig sektor.

Grunnen til at Norsk Industri går inn i forhandlingene først, bygger på den såkalte frontfagsmodellen.

Sykepenger sentralt

De viktigste kravene i årets oppgjør har vært forskuttering av sykepenger og økt kjøpekraft.

Fellesforbundet mener at bedriftene bør sørge for at sykepenger utbetales på forskudd. Norsk Industri på sin side mener det er feil tidspunkt å flytte velferdsordninger fra Nav til bedriftene.