Herold

Utenlandskablene har sendt Statnetts kostnader i været. Snart får du en ekstra høy nettleieregning.

(Nettavisen) Denne uken kom det en nyhet som vil merkes på lommeboka, men som har gått under radaren for de fleste.

«RME vedtar kompensasjon for økte kostnader til systemtjenester», var tittelen på nyhetsmeldingen som kom fra Reguleringsmyndigheten for Energi (RME), som er en del av NVE.

RME jobber blant annet med å bestemmer hvor mye nettselskapene får lov til å tjene hvert år, fordi nettselskapene er monopoler.

Meldingen ble plukket opp av bransjeavisen Europower som skrev saken «RME gir milliarder i kompensasjon til Statnett».

Teknisk sett er dette riktig, men det er strømkundene som må betale denne kompensasjonen.

Strømkundene må betale 5,2 milliarder

Det Statnett faktisk har fått er en tillatelse til å skru opp prisene på nettleien slik at de kanhente inn 5,2 milliarder kroner ekstra fra kundene sine i 2026.

Til sammenligning var Statnetts inntekter 17,9 milliarder kroner i 2024.

I vedtaket slås det også fast at endringen vil få «stor betydning for medlemmene» til Norsk Industri, som jobbet mot kompensasjonen.

Vanlige kunder vil påvirkes gjennom nettleien fra sitt lokale nettselskap. Statnett får i dag rundt 20 prosent av det du betaler i nettleie.

Norges største nettselskap Elvia opplyser til Nettavisen at «alle kostnader som dette» vil merkes, men at de så langt ikke vet hvor stor betydning det vil få for privatkunder.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=73889

Kostnadene har skutt til himmels

Så hva er saken?

Enkelt sagt har Statnetts kostnader til såkalte «systemtjenester» økt mye mer enn antatt.

Dette er kostnader som Statnett har for å holde strømnettet i balanse til enhver tid. Det skjer på ulike måter i et komplisert strømmarked.

De årlige kostnadene har nær tidoblet seg fra 409 til 3960 millioner kroner fra 2020 til 2024.

Statnett mener at de i perioden 2021–2024 har fått et totalt tap på 5,7 milliarder kroner på grunn av dette.

– Urimelig lav avkastning

– Statnetts søknad om kompensasjon er knyttet til et permanent inntektstap og urimelig lav avkastning, som oppstår på grunn av en varig endring i Statnetts kostnader som Statnett har begrenset kontroll over, sier finansdirektør Cathrine Lund Larsen i Statnett til Nettavisen.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=459131

– Tidsetterslepet i inntektsreguleringen medfører at en slik varig endring i kostnadene ikke blir kompensert slik det skal i henhold til hovedmålet i reguleringsmodellen, at nettselskap skal få dekket kostnader og ha en rimelig avkastning gitt effektiv drift, utnyttelse og utvikling av nettet, sier hun..

Statnett har fått nesten alt de har bedt om:

– Mye av kostnadsøkningen skyldes forhold utenfor Statnetts kontroll. For å sikre rimelig avkastning og nødvendige investeringer, vedtar vi kompensasjon, sier direktør for RME Tore Langset i en melding.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=459128

– Samtidig mener vi at Statnett ikke vurderte kostnadsvirkningene av anskaffelsesstrategien i 2024 i stor nok grad, og at det ikke er rimelig at hele merkostnaden i 2024 skal belastes nettkunden. Derfor vedtar vi en kompensasjon som er noe lavere enn Statnett søkte om,

Fremhever utenlandskablene som årsak

Ifølge RME er det i hovedsak to årsaker til at Statnett har fått øke kostnader:

«Kostnadsøkningen i denne perioden skyldes etter vår vurdering hovedsakelig en periode med sterk økning i europeiske kraftpriser (2021–2022) etterfulgt av betydelig økning i utvekslingskapasitet over likestrømsforbindelsene (2022 og fremover).

Dette har først økt prisnivået i kraftsystemet i alle markedssegmenter. Deretter har det økt kompleksiteten i Statnetts drift og økt behovet for reserver», skriver RME i sin begrunnelse.

RME slår også fast at «mye av kostnadsveksten skyldes forhold Statnett i liten grad kan påvirke».

Økte strømpriser i Europa er utvilsomt utenfor Statnetts kontroll. Dette har blant annet ført at det har blitt mye dyrere å betale storprodusentene for å justere produksjonen.

Det andre punktet er mindre åpenbart: Økningen i utvekslingskapasitet viser til de to nye strømkablene som er bygget til Tyskland og England.

Begge disse kablene er bygget og eies av Statnett, sammen med nettselskapene i de to landene. Det er også Statnett som får halvparten av inntektene.

Og nå brukes de negative effektene strømkablene har hatt på strømnettet som begrunnelse for å gi Statnett kompensasjon, fordi kostnadsøkningen har vært utenfor Statnetts kontroll.

Gjort er gjort

Nettavisen har derfor spurt RME om hvordan utenlandskablene som Statnett har bygget både er nøkkelårsak til økte utgifter, men samtidig anses å være utenfor Statnetts kontroll.

– Det du peker på, er vurderinger av om anlegg skal bygges eller ikke. Den vurderingen er allerede gjort i konsesjonsbehandlingen, sier fungerende seksjonssjef Hilde Marit Kvile i RME til Nettavisen.

– Vurderingene som vi gjør her, tar utgangspunkt i gitte konsesjoner. Det vil si at utgangspunktet er det kraftsystemet vi har nå, og kostnadene ved driften av det systemet med eksisterende komponenter. Vi har sett at disse kostnadene har økt mye på kort tid, og at inntektsreguleringen har kommet på etterskudd. Derfor endrer vi inntektsrammen for 2026, sier hun.

Hun understreker at inntektene Statnett får fra utenlandskablene går til å redusere nettleien. Jo høyere inntektene er, jo lavere blir nettleien.

Statnett: Urimelig lav avkastning

Ifølge Statnett er det en stund til en vil merke effekten av kompensasjonen:

– Vi konstaterer at RME er enig i at Statnett har hatt begrenset kontroll på driverne bak kostnadsøkningen, og kompensasjonen som nå er vedtatt vil styrke Statnetts arbeid med nett og kraftsystem. RMEs vedtak om kompensasjon for økte systemtjenester vil ikke påvirke Statnetts vedtatte tariff for 2026. Tariffvedtak for 2027 vil skje innen 1. oktober 2026, sier Cathrine Lund Larsen i Statnett.