Ny milliardregning til strĂžmkundene etter Statnett-smell
Utenlandskablene har sendt Statnetts kostnader i vÊret. Snart fÄr du en ekstra hÞy nettleieregning.
(Nettavisen): Denne uken kom det en nyhet som vil merkes pÄ lommeboka, men som har gÄtt under radaren for de fleste.
«RME vedtar kompensasjon for Þkte kostnader til systemtjenester», var tittelen pÄ nyhetsmeldingen som kom fra Reguleringsmyndigheten for Energi (RME), som er en del av NVE.
RME jobber blant annet med Ä bestemmer hvor mye nettselskapene fÄr lov til Ä tjene hvert Är, fordi nettselskapene er monopoler.
Meldingen ble plukket opp av bransjeavisen Europower som skrev saken «RME gir milliarder i kompensasjon til Statnett».
Teknisk sett er dette riktig, men det er strÞmkundene som mÄ betale denne kompensasjonen.
Neas om bredbĂ„nd: â Vi nekter ikke, vi avventer
Tvinger NEAS til nettÄpning
StrÞmkundene mÄ betale 5,2 milliarder
Det Statnett faktisk har fÄtt er en tillatelse til Ä skru opp prisene pÄ nettleien slik at de kanhente inn 5,2 milliarder kroner ekstra fra kundene sine i 2026.
Til sammenligning var Statnetts inntekter 17,9 milliarder kroner i 2024.
I vedtaket slÄs det ogsÄ fast at endringen vil fÄ «stor betydning for medlemmene» til Norsk Industri, som jobbet mot kompensasjonen.
Vanlige kunder vil pÄvirkes gjennom nettleien fra sitt lokale nettselskap. Statnett fÄr i dag rundt 20 prosent av det du betaler i nettleie.
Norges stÞrste nettselskap Elvia opplyser til Nettavisen at «alle kostnader som dette» vil merkes, men at de sÄ langt ikke vet hvor stor betydning det vil fÄ for privatkunder.
Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=73889
Kostnadene har skutt til himmels
SĂ„ hva er saken?
Enkelt sagt har Statnetts kostnader til sÄkalte «systemtjenester» Þkt mye mer enn antatt.
Dette er kostnader som Statnett har for Ä holde strÞmnettet i balanse til enhver tid. Det skjer pÄ ulike mÄter i et komplisert strÞmmarked.
De Ă„rlige kostnadene har nĂŠr tidoblet seg fra 409 til 3960 millioner kroner fra 2020 til 2024.
Statnett mener at de i perioden 2021â2024 har fĂ„tt et totalt tap pĂ„ 5,7 milliarder kroner pĂ„ grunn av dette.
Historisk strÞmrekord: NÄ skyter ogsÄ prisen til himmels
â Urimelig lav avkastning
â Statnetts sĂžknad om kompensasjon er knyttet til et permanent inntektstap og urimelig lav avkastning, som oppstĂ„r pĂ„ grunn av en varig endring i Statnetts kostnader som Statnett har begrenset kontroll over, sier finansdirektĂžr Cathrine Lund Larsen i Statnett til Nettavisen.
Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=459131
â Tidsetterslepet i inntektsreguleringen medfĂžrer at en slik varig endring i kostnadene ikke blir kompensert slik det skal i henhold til hovedmĂ„let i reguleringsmodellen, at nettselskap skal fĂ„ dekket kostnader og ha en rimelig avkastning gitt effektiv drift, utnyttelse og utvikling av nettet, sier hun..
Statnett har fÄtt nesten alt de har bedt om:
â Mye av kostnadsĂžkningen skyldes forhold utenfor Statnetts kontroll. For Ă„ sikre rimelig avkastning og nĂždvendige investeringer, vedtar vi kompensasjon, sier direktĂžr for RME Tore Langset i en melding.
Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=459128
â Samtidig mener vi at Statnett ikke vurderte kostnadsvirkningene av anskaffelsesstrategien i 2024 i stor nok grad, og at det ikke er rimelig at hele merkostnaden i 2024 skal belastes nettkunden. Derfor vedtar vi en kompensasjon som er noe lavere enn Statnett sĂžkte om.
Nettleie-kritikk: NEAS mÄ svare for bystyret
Fremhever utenlandskablene som Ă„rsak
IfÞlge RME er det i hovedsak to Ärsaker til at Statnett har fÄtt Þke kostnader:
«KostnadsĂžkningen i denne perioden skyldes etter vĂ„r vurdering hovedsakelig en periode med sterk Ăžkning i europeiske kraftpriser (2021â2022) etterfulgt av betydelig Ăžkning i utvekslingskapasitet over likestrĂžmsforbindelsene (2022 og fremover).
Dette har fÞrst Þkt prisnivÄet i kraftsystemet i alle markedssegmenter. Deretter har det Þkt kompleksiteten i Statnetts drift og Þkt behovet for reserver», skriver RME i sin begrunnelse.
RME slÄr ogsÄ fast at «mye av kostnadsveksten skyldes forhold Statnett i liten grad kan pÄvirke».
Ăkte strĂžmpriser i Europa er utvilsomt utenfor Statnetts kontroll. Dette har blant annet fĂžrt at det har blitt mye dyrere Ă„ betale storprodusentene for Ă„ justere produksjonen.
Det andre punktet er mindre Ă„penbart: Ăkningen i utvekslingskapasitet viser til de to nye strĂžmkablene som er bygget til Tyskland og England.
Begge disse kablene er bygget og eies av Statnett, sammen med nettselskapene i de to landene. Det er ogsÄ Statnett som fÄr halvparten av inntektene.
Og nÄ brukes de negative effektene strÞmkablene har hatt pÄ strÞmnettet som begrunnelse for Ä gi Statnett kompensasjon, fordi kostnadsÞkningen har vÊrt utenfor Statnetts kontroll.
Gjort er gjort
Nettavisen har derfor spurt RME om hvordan utenlandskablene som Statnett har bygget bÄde er nÞkkelÄrsak til Þkte utgifter, men samtidig anses Ä vÊre utenfor Statnetts kontroll.
â Det du peker pĂ„, er vurderinger av om anlegg skal bygges eller ikke. Den vurderingen er allerede gjort i konsesjonsbehandlingen, sier fungerende seksjonssjef Hilde Marit Kvile i RME til Nettavisen.
â Vurderingene som vi gjĂžr her, tar utgangspunkt i gitte konsesjoner. Det vil si at utgangspunktet er det kraftsystemet vi har nĂ„, og kostnadene ved driften av det systemet med eksisterende komponenter. Vi har sett at disse kostnadene har Ăžkt mye pĂ„ kort tid, og at inntektsreguleringen har kommet pĂ„ etterskudd. Derfor endrer vi inntektsrammen for 2026, sier hun.
Hun understreker at inntektene Statnett fÄr fra utenlandskablene gÄr til Ä redusere nettleien. Jo hÞyere inntektene er, jo lavere blir nettleien.
Statnett: Urimelig lav avkastning
IfĂžlge Statnett er det en stund til en vil merke effekten av kompensasjonen:
â Vi konstaterer at RME er enig i at Statnett har hatt begrenset kontroll pĂ„ driverne bak kostnadsĂžkningen, og kompensasjonen som nĂ„ er vedtatt vil styrke Statnetts arbeid med nett og kraftsystem. RMEs vedtak om kompensasjon for Ăžkte systemtjenester vil ikke pĂ„virke Statnetts vedtatte tariff for 2026. Tariffvedtak for 2027 vil skje innen 1. oktober 2026, sier Cathrine Lund Larsen i Statnett.
đ° Same Event Coverage (1 articles)
These articles appear to cover the same news event, detected by different methods: