Herold

Regjeringen er klar med ny motorferdsellov, og den skal opp i Stortinget i 2026. Først skal Sametinget si sin mening om lovutkastet før proposisjonen sendes videre til Stortinget.

Det positive nå er at motstandere av motorferdsel ikke lenger kan bruke de samme argumentene som på 80- og 90-tallet: støy, høy hastighet, terrengskade og råkjøring. Ny teknologi har blitt langt mer skånsom enn både preparering av skiløyper og hundespann. Da står de igjen med ett argument som de tviholder på.

I NOU og i debatten klamrer de seg fast i at den samlede ferdselen med motor i naturen blir for høy.

Men her avsløres problemet: Mange av de gamle motstanderne bruker fortsatt snøscooter som referanse for å vurdere ny teknologi. Det gir ingen mening. En AI-robot med «fjellsko» som plukker bær i skogen eller brukes i reindrifta har ingenting med skuterløyper å gjøre.

Vi må klare å se at framtiden vil gi oss løsninger som er mer skånsomme enn både fjellsko og dyretråkk. Hvis lovverket ikke klarer å skille mellom gammelt skadepotensial og ny skånsom teknologi, har man ikke fulgt med i tiden.

Argumentet om total belastning høres fornuftig ut. Problemet er bare at det brukes for å eie definisjonen av «ekte friluftsliv». Og det største problemet er at de som bruker argumentet, de som lager loven, naturvernerne og folk som roper høyest, har utelatt sin egen ferdsel fra regnestykket. De har ikke tatt med sine egne hobbyer og behov i den totale belastningen all ferdsel faktisk medfører.

Da er det ikke naturvern. Da er det hobbyvern. Det er «muskelferdselsloven» i praksis.

Ja, gammel motorteknologi kan ha stort skadepotensial og må reguleres hardt. Og det finnes også problematisk bruk av snøscooter, men problemene vil bli mindre og mindre fordi nyere teknologi er laget for å fjerne gårsdagens problemer. Snøscooterne fra 70-tallet som bråkte som et jagerfly, er blitt skrot for lenge siden. Nye snøscootere i dag vil være skrot om 5–10 år. Vi kan ikke lage en ny lov som i praksis er skrevet for gammel teknologi. Ny teknologi er stille, lett og presis.

Elektriske beltekjøretøy kan være så stille i snøen at de knapt høres mer enn en person som glir på fjellski i samme hastighet. De kan gi minimale spor på vinterføre, og de kan brukes med lav hastighet og stor kontroll. Da faller de gamle argumentene bort, og da står bare totalbelastning igjen.

Fint. Da må vi ta totalbelastningen på alvor. Og da må alt inn i regnestykket. Ikke bare det som irriterer én gruppe.

Det prepareres over 40 000 kilometer langrennsløyper i Norge hver vinter, og det finnes bare rundt 8 000 kilometer snøscooterløyper. Trikkeskinner i naturen lages med tråkkemaskiner på 8 til 12 tonn, på diesel, ofte natt etter natt. Det er motorferdsel i stor skala, men blir ikke kalt motorferdsel. Det blir kalt kultur, folkehelse og nasjonalarv. Samtidig må en familie søke dispensasjon for å kjøre en gammel mor eller far på 80 år inn til hytta en siste gang, for å få gode minner før det er for sent. Fordi motorferdsel «forstyrrer». Det står ikke i forhold.

Hvis loven gir en 8 til 12 tonns tråkkemaskin med støyende dieselmotor status som uproblematisk motorferdsel, mens stille elektriske motorredskap på 40 kilo skal reguleres som problematisk motorferdsel, da henger det ikke på greip. Det er åpenbart at noe på 40 kilo med elmotor og hastigheter på 20 km i timen er mer skånsomt enn 8 til 12 tonn med dieselmotor som må holde langrennsløypene åpne og lage trikkeskinner i naturen.

Og så later vi som om «ekte friluftsliv» er gratis for naturen. Det er det ikke. «Ekte friluftsliv» krever ekstremt mye turutstyr, som blir til store mengder søppel og miljøgifter. «Ekte friluftsliv» bidrar også til ekstremt mye bruk av privatbil for å komme seg til urørt og stille natur.

Fjellsko skaper terrengskader når mange nok går samme sted. Myr tråkkes i stykker, stier blir gjørmehav, vegetasjon slites bort, og stiene blir bredere fordi folk går rundt søla. Til slutt må man bygge naturen om med klopper og plankestier for at friluftslivet ikke skal ødelegge mer. Hundespann kan også forstyrre dyreliv betydelig, med fart, lyd og mange dyr, men det tas sjelden med i det samme regnestykket. Det passer for godt inn i bildet av «riktig» friluftsliv. Litt rart når et lite el-kjøretøy forstyrrer mindre en hundespann, men blir vurdert som problematisk ferdsel?!

Det mest pinlige, som nesten ingen vil snakke om, er hvor mye motorferdsel «ekte friluftsliv» faktisk skaper gjennom redningsaksjoner. Toppturmiljøet utløser ekstremt mye motorferdsel når folk havner i skred, blir skadet eller går seg bort. Da kommer helikopter, snøscooter, beltevogn, søkelys og støy, ofte midt på natta.

Det er den mest forstyrrende motorferdselen av alle, og den kommer som direkte konsekvens av muskelferdsel. Det meldes at luftambulansen har rykket ut over 1000 ganger siden oppstart og går inn i ny skredsesong. Hvis argumentet er forstyrrelse og totalbelastning, kan man ikke late som om dette ikke finnes.

Og så må vi snakke om forskjellsbehandlingen. Hvorfor skal reindrifta få skade natur med gammel teknologi, mens vi som ikke er samer ikke skal få sykle på en elsykkel i stille og ro? Hvis lovens mål er mindre skade, må det stilles krav til at reindrift og skogbruk tar i bruk ny teknologi så fort den kommer, slik at vi får vekk skadene ATV og skogsmaskiner bidrar til. Når roboter kan brukes til å gjete rein og roboter kan brukes i skogbruket, må vi få vekk all unødvendig terrengskade fra disse næringene, i stedet for å lage et lovverk som bare stopper vanlige folk.

Og her er elefanten i rommet: Partiet Rødt snakker om mindre forskjeller i samfunnet, men når det kommer til naturen støtter de en muskelferdselslov som gir større forskjeller. De støtter et system der én gruppe får frikort til å bygge ut sin hobby med tilrettelegging, tråkkemaskiner, løypenett, arrangementer og ferdsel, mens andre må søke dispensasjon for å bruke moderne og skånsom teknologi til helt vanlige behov.

Det er ikke utjevning. Det er hobbyvern med grønn retorikk. Partiet Rødt sin holding til motorfersel vil føre til svakere folkelese, fordi det å gjøre det lett å komme seg ut i naturen bidar til bedre mental helse!

Vi trenger ikke en motorferdsellov som bygger på gamle følelser og gamle motorer. Vi trenger en lov om all skadelig ferdsel i naturen. En lov som måler faktisk påvirkning, ikke om du bruker muskel eller motor. Og hvis argumentet er at den samlede ferdselen blir for høy, da må alt inn i regnestykket. Alt annet er ikke naturvern.

Alt annet er "hobbyvern".

Den nye loven kan ikke være en lov som skaper nye konflikter mellom ulike grupper, ulike behov og ulike interesser, på en slik måte at noen blir så sure og frustrerte at de driter i hele loven og ikke respekterer loven. Skal en lov fungere, må den oppleves rettferdig. Den må gi mening. Og den må være lik for alle.

Hvis alle bidrar, langrenn, hundespann, motor-teknologi, privat ferdsel og næringsrelatert ferdsel, da får vi både balanse mellom interesser og kontroll på den totale ferdselen i naturen. Vi kan fint redusere på 40 000 kilometer langrennsløyper til 30 000 kilometer og gi andre grupper en del av «kvota», uten at den totale belastningen øker.

La oss håpe den nye loven blir bra for alle parter!