Herold

Kong Harald er ikke en politisk aktør. Det er verdt å slå fast først.

Han har ingen stemme i Stortinget, ingen vetorett i regjeringen og ingen partifarge. Likevel er nyttårstalen en av de mest maktfulle ytringene i Norge hvert eneste år. Nettopp fordi talen ikke er politikk.

Kongens makt er ikke beslutningsmakt. Det er definisjonsmakt.

Han bestemmer hva som er verdt å nevne. Og dermed også hva som er verdt å tenke på.

Årets tale er gjennomført og velkjent i formen. Fellesskap. Dugnad. Demokrati. Mennesker som tar vare på hverandre. Det er trygt. Det er vakkert. Og det er helt i tråd med kong Haralds livsverk.

Men det er også et valg.

Kong Haralds nyttårstale 2025

Det kongen sier

Kongen snakker varmt om Norge. Om korps og idrettslag. Om språkkafeer og frivillighet. Om mennesker som får til noe sammen. Han peker på verden utenfor. Krig. Klima. Demokrati under press. Han ber oss bry oss. Delta. Løfte blikket. Reise oss fra sofaen.

Dette er kong Harald slik vi kjenner ham. Samlende. Helt fri for konflikt.

Han minner oss om at demokratiet koster. At deltakelse ikke er gratis. At hver og en av oss betyr noe. Det er vanskelig å være uenig.

Og det er umulig å bli provosert.

Det er også poenget!

Det kongen ikke sier

Det mest interessante med nyttårstalen i 2025 er ikke det som blir sagt. Det er det som ikke blir sag. Kongefamilien lever i et åpent og dokumentert alvor. Kronprinsesse Mette Marit er alvorlig syk. Det preger kongehusets arbeid, kapasitet og fremtid. Hele Norge vet det. Alle tenker på det.

Likevel nevnes helse ikke med ett ord. Samtidig går kongefamilien inn i et år der en omfattende straffesak mot Marius Borg Høiby vil pågå over tid, et offentlig alvor som heller ikke berøres. Dette handler ikke om privatliv. Ingen forventer detaljer. Ingen forventer følelser. En nyttårstale skal ikke være en familiær betroelse til folket.

Men full taushet er også et valg. Når det åpenbare ikke anerkjennes, oppstår ikke verdighet. Det oppstår avstand!

Troverdighet og taushet

Kongen snakker i stedet om lidelse i Gaza, Ukraina og Sudan. Han ber oss leve oss inn i andres smerte. Tenk om det var vårt eget barn. Vår mor. Vår bror.

Empatien er stor. Men den er trygg. Og den er langt borte.

Samtidig berøres ikke sårbarheten hjemme.Ikke engang indirekte. Det er et påfallende fravær i en tale som ellers handler om fellesskap og menneskelig skjørhet.

Spørsmålet er ikke om kongen burde sagt mer.

Spørsmålet er om det er troverdig å ikke si noe.

Fotballen som alltid passer

Selvsagt kommenterer kongen herrelandslagets VM-kvalifisering. Han gleder seg. Det gjør vi også. Fotball er den perfekte fellesnevneren. Ufarlig. Samlende. Uproblematisk.

Det er lettere å samle nasjonen rundt fotball enn rundt sykdom.

Det er ikke kritikk av fotballen. Det er en observasjon av prioriteringene.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=72320

Monarkiet og distansen

Kong Harald har alltid vært best når han samler uten å splitte. Det har vært hans styrke. Men i 2025 har den strategien også en pris.

Når det private dramaet er så offentlig at alle kjenner det, blir tausheten ikke nøytral.

Den blir institusjonell. Og dermed maktutøvelse.

Monarkiet beskytter seg gjennom avstand. Spørsmålet er hvor lenge det fungerer.

Kongen om Høiby-rettssaken: – Ikke mulig å forberede seg på

Et åpent spørsmål

Kong Haralds makt ligger ikke i det han bestemmer, men i det han velger å tie om.Spørsmålet er om stillheten fortsatt samler. Eller om den først og fremst beskytter.