Herold

Alt som lagres i «skyen», ligger i et fysisk datasenter. Skal vi ha trygge digitale tjenester, bør noe av denne infrastrukturen ligge i Norge – under norsk lov, norsk kontroll og på norske premisser.

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med og publiserte før Fremover.

Hver gang vi vipser, sender en melding, logger inn i offentlige digitale tjenester, bruker kunstig intelligens, scroller i sosiale medier eller får prøvesvar fra sykehuset, går dataene gjennom ett eller flere datasentre. Uten datasentre stopper store deler av hverdagen slik vi kjenner den.

Store deler av samfunnet er i dag avhengig av digitale løsninger. Det gjelder både i hverdagen og for verdiskapingen i økonomien. Debatten om datasentre handler derfor ikke om hvorvidt vi skal ha dem, men hvor vi skal ha dem, hvilke etableringer vi ønsker, og hvordan vi sikrer at de faktisk tjener norske interesser.

Hvorfor Norge trenger egne datasentre

Perspektivmeldingen peker på at vi får en eldre befolkning og knappere tilgang på arbeidskraft fremover. Skal vi fortsatt levere gode velferdstjenester, må vi ta i bruk teknologi og kunstig intelligens på en langt smartere måte. Det forutsetter tilgang til datasenter- og regnekraft.

Det handler ikke bare om IT-bransjen. Norsk industri, energiselskaper, maritim sektor, bygg og anlegg, finans og hele tjenesteytende sektor er i ferd med å bli data- og KI-drevne næringer. Skal norske bedrifter være konkurransedyktige, må de ha tilgang til trygg og moderne datainfrastruktur, gjerne i nærheten som gir lavere forsinkelse på dataoverføring, god sikkerhet, forutsigbare rammer og lavere risiko.

Det samme gjelder for forskning og samfunnsoppdrag. Norske universiteter, helsevesen og beredskapsmiljøer trenger tilgang til kraftig regnekapasitet (KI-fabrikker) på norsk jord for å utvikle og bruke kunstig intelligens på norske data, innenfor norske regler.

Regjeringens mål er derfor at Norge skal være attraktivt for de datasenteretableringene som bidrar til verdiskaping, sikkerhet og ivaretakelse av norske interesser.

Her kan du lese alle innleggene i Altingets datasenterdebatt.

Les også på Altinget: Vi i datasenterbransjen må ta større samfunnsansvar

Det er tre hovedgrunner til at datasentre på norsk jord er viktige:

• Verdiskaping og jobbskaping: Datasentre skaper arbeidsplasser både lokalt og nasjonalt i bygging, drift, hos underleverandører og gjennom all virksomheten som er avhengig av digitale tjenester. De bidrar til økte, lokale skatteinntekter, kjøp fra lokale bedrifter og kan gi nye bein å stå på i tradisjonelle industristeder.
• Digital suverenitet og sikkerhet:Når datasentre ligger i Norge, er de underlagt norsk lov og norsk tilsyn. Vi kan stille krav om forsvarlig sikkerhet, for eksempel for helse, justis, finans og beredskap. Det gir oss større kontroll over infrastruktur som er kritisk for nasjonen.
• Trygge og moderne tjenester:Skal Norge være blant de mest digitaliserte landene i verden innen 2030, trenger vi nok datasenter- og KI-kapasitet til å levere trygge, effektive og innovative tjenester – i både offentlig og privat sektor.

Norge har i tillegg særskilte fortrinn: fornybar kraft, stabilt kraftsystem, kjølig klima og høy kompetanse. Det gjør oss godt egnet til å huse datasentre på en mer bærekraftig måte enn mange andre land. Riktig lokalisert kan datasentre dessuten levere store mengder spillvarme til fjernvarmeanlegg, bygg, idrettsanlegg og industriprosjekter. Da brukes den samme kilowattimen to ganger – først til datakraft, deretter til varme. Og datasentre kan inngå som fleksible forbrukere i kraftsystemet, som kan bidra til å balansere systemet i pressede timer og delta i markeder for reserveprodukter i kraftsystemet.

Alternativet til norske og europeiske datasentre er ikke at vi slutter å bruke kunstig intelligens eller digitale tjenester. Det er at kapasiteten bygges opp i land med andre sikkerhetsinteresser, lover og verdier enn våre. Vi vil heller ha datasentre og kapasitet på kunstig intelligens i Europa og Norge, enn å være avhengig av datasentre i Gulfen, Asia eller USA. Da beholder vi bedre kontroll over kritisk infrastruktur, samfunnsdata og sikkerhetspolitiske interesser. Egen kapasitet slik verden ser ut i dag er et godt alternativ til å gjøre oss unødig sårbare for andre staters prioriteringer.

Vi skal både bygge og styre utviklingen av næringen

Det er viktig at vi diskuterer kraftforbruk, naturinngrep og eierskap ved store industrielle investeringer. Debatten er nødvendig for legitimiteten, nettopp fordi datasentre er blitt så viktige for samfunnet. I debatten om datasenter så sauses diskusjonen om store, amerikanske teknologiselskaper sammen med datasenter og kraftforbruk.

Ønsker vi å regulere store teknologiselskaper så må vi fremme lovverk og reguleringer som gjør nettopp det, ikke gjennom å begrense datasenterkapasitet. Er det utfordringer i energinettet, eller med energiproduksjonen så må det løses med energipolitiske virkemidler.

Å innføre reguleringer mot datasenterindustrien ment for å treffe andre- og tredjeparter, vil etter mitt syn være feilslått politikk.

For første gang har vi regulert datasenternæringen særskilt. Den nye ekomloven og datasenterforskriften, som trådte i kraft 1. januar 2025, innebærer blant annet at:

• datasenteroperatører som tilbyr datasentertjenester mot vederlag, eller som driver datasentre over en viss størrelse, må registrere seg
• myndighetene får oversikt over hvem som driver datasentre, hvor de ligger, hvilke tjenester de tilbyr og hvor mye kraft de bruker
• det stilles krav om forsvarlig sikkerhet

Les også på Altinget: Tung åpner for å regulere datasenterindustrien

Svaret fra regjeringen er ikke å si nei til datasentre, men å styre utviklingen tydeligere.

Datasentre på norsk jord, under norsk jurisdiksjon, er en forutsetning for digital suverenitet. Skal vi lykkes med trygg digitalisering og ansvarlig bruk av kunstig intelligens, må vi ha en del av denne infrastrukturen her hjemme – på våre egne premisser.

Samtidig har vi vært tydelige på at vi ikke ønsker nye datasentre som primært har til formål å utvinne kryptovaluta. Regjeringen ønsker ikke at kraftressursene skal gå til kryptoutvinning, som gir få arbeidsplasser og liten lokal verdiskaping. Derfor utreder vi nå et midlertidig forbud mot nye, kraftkrevende kryptodatasentre, samtidig som vi legger til rette for den ordinære datasenternæringen.

Lokalt forankret – nasjonalt viktig

Datasentrene skal reguleres nasjonalt gjennom lov og forskrift, og forankres lokalt dersom de skal gi mest mulig igjen for samfunnet. Det er kommunene, som planmyndighet, som avgjør om og hvor et datasenter kan etableres. Det gir lokaldemokratiet reell innflytelse over arealbruk, kraftbruk og næringsutvikling.

Derfor la regjeringen i 2023 fram en egen veileder for etablering av datasentre for norske kommuner, som vi vil oppdatere i lys av ny datasenterstrategi. Veilederen beskriver hvilke forhåndsregler kommunene bør ta, hvem de kan ta kontakt med når de får henvendelser om etablering av datasentre, og hvordan de kan gå fram dersom kommunen selv ønsker å etablere et datasenter. Målet er å gjøre det enklere å veie hensynet til arbeidsplasser og verdiskaping opp mot hensynet til kraftsystem, natur og annen lokal virksomhet. Regjeringen vil sikre at prosjektene faktisk gir noe tilbake til lokalsamfunnet.

Trygg digital utvikling på norske premisser

Datasentre er en del av infrastrukturen Norge skal bygge videre på. Vi trenger denne kapasiteten for å sikre trygg bruk av teknologi, for å ta ut gevinster av kunstig intelligens og for å skape nye arbeidsplasser – samtidig som vi skjermer kraftsystemet og ivaretar nasjonale interesser.

Skal vi nå målet om å være et av verdens mest digitaliserte land innen 2030, må vi gjøre det på en måte som styrker vår suverenitet, vår sikkerhet og vår felles verdiskaping. Det krever både investeringer i gode datasenteretableringer og tydelige rammevilkår for hvordan de skal utvikles.

Derfor vil denne regjeringen både legge til rette for datasentre som bygger landet digitalt, økonomisk og sikkert, samt sette tydelige rammevilkår for hvordan det skal skje.

Les også på Altinget: Vi møter den eksplosive veksten i datasentre med hodeløs naivitet