Uten datasentre stopper den digitale hverdagen
Alt som lagres «i skyen», ligger i et fysisk datasenter. Skal vi ha trygge digitale tjenester, bĂžr noe av denne infrastrukturen ligge i Norge â under norsk lov, norsk kontroll og pĂ„ norske premisser.
Dette debattinnlegget ble fĂžrst publisert pĂ„ Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. Hver gang vi vipser, sender en melding, logger inn i offentlige digitale tjenester, bruker kunstig intelligens, scroller i sosiale medier eller fĂ„r prĂžvesvar fra sykehuset, gĂ„r dataene gjennom ett eller flere datasentre. Uten datasentre stopper store deler av hverdagen slik vi kjenner den. Store deler av samfunnet er i dag avhengig av digitale lĂžsninger. Det gjelder bĂ„de i hverdagen og for verdiskapingen i Ăžkonomien. Debatten om datasentre handler derfor ikke om hvorvidt vi skal ha dem, men hvor vi skal ha dem, hvilke etableringer vi Ăžnsker, og hvordan vi sikrer at de faktisk tjener norske interesser. Hvorfor Norge trenger egne datasentre Perspektivmeldingen peker pĂ„ at vi fĂ„r en eldre befolkning og knappere tilgang pĂ„ arbeidskraft fremover. Skal vi fortsatt levere gode velferdstjenester, mĂ„ vi ta i bruk teknologi og kunstig intelligens pĂ„ en langt smartere mĂ„te. Det forutsetter tilgang til datasenter- og regnekraft. Det handler ikke bare om IT-bransjen. Norsk industri, energiselskaper, maritim sektor, bygg og anlegg, finans og hele tjenesteytende sektor er i ferd med Ă„ bli data- og KI-drevne nĂŠringer. Skal norske bedrifter vĂŠre konkurransedyktige, mĂ„ de ha tilgang til trygg og moderne datainfrastruktur, gjerne i nĂŠrheten som gir lavere forsinkelse pĂ„ dataoverfĂžring, god sikkerhet, forutsigbare rammer og lavere risiko. Det samme gjelder for forskning og samfunnsoppdrag. Norske universiteter, helsevesen og beredskapsmiljĂžer trenger tilgang til kraftig regnekapasitet (KI-fabrikker) pĂ„ norsk jord for Ă„ utvikle og bruke kunstig intelligens pĂ„ norske data, innenfor norske regler. Regjeringens mĂ„l er derfor at Norge skal vĂŠre attraktivt for de datasenteretableringene som bidrar til verdiskaping, sikkerhet og ivaretakelse av norske interesser. Her kan du lese alle innleggene i Altingets datasenterdebatt. Les ogsĂ„ pĂ„ Altinget: Vi i datasenterbransjen mĂ„ ta stĂžrre samfunnsansvar Det er tre hovedgrunner til at datasentre pĂ„ norsk jord er viktige: Verdiskaping og jobbskaping: Datasentre skaper arbeidsplasser bĂ„de lokalt og nasjonalt i bygging, drift, hos underleverandĂžrer og gjennom all virksomheten som er avhengig av digitale tjenester. De bidrar til Ăžkte, lokale skatteinntekter, kjĂžp fra lokale bedrifter og kan gi nye bein Ă„ stĂ„ pĂ„ i tradisjonelle industristeder.Digital suverenitet og sikkerhet: NĂ„r datasentre ligger i Norge, er de underlagt norsk lov og norsk tilsyn. Vi kan stille krav om forsvarlig sikkerhet, for eksempel for helse, justis, finans og beredskap. Det gir oss stĂžrre kontroll over infrastruktur som er kritisk for nasjonen.Trygge og moderne tjenester: Skal Norge vĂŠre blant de mest digitaliserte landene i verden innen 2030, trenger vi nok datasenter- og KI-kapasitet til Ă„ levere trygge, effektive og innovative tjenester â i bĂ„de offentlig og privat sektor.Alternativet til norske og europeiske datasentre er ikke at vi slutter Ă„ bruke kunstig intelligens eller digitale tjenester. Norge har i tillegg sĂŠrskilte fortrinn: fornybar kraft, stabilt kraftsystem, kjĂžlig klima og hĂžy kompetanse. Det gjĂžr oss godt egnet til Ă„ huse datasentre pĂ„ en mer bĂŠrekraftig mĂ„te enn mange andre land. Riktig lokalisert kan datasentre dessuten levere store mengder spillvarme til fjernvarmeanlegg, bygg, idrettsanlegg og industriprosjekter. Da brukes den samme kilowattimen to ganger â fĂžrst til datakraft, deretter til varme. Og datasentre kan inngĂ„ som fleksible forbrukere i kraftsystemet, som kan bidra til Ă„ balansere systemet i pressede timer og delta i markeder for reserveprodukter i kraftsystemet. Alternativet til norske og europeiske datasentre er ikke at vi slutter Ă„ bruke kunstig intelligens eller digitale tjenester. Det er at kapasiteten bygges opp i land med andre sikkerhetsinteresser, lover og verdier enn vĂ„re. Vi vil heller ha datasentre og kapasitet pĂ„ kunstig intelligens i Europa og Norge, enn Ă„ vĂŠre avhengig av datasentre i Gulfen, Asia eller USA. Da beholder vi bedre kontroll over kritisk infrastruktur, samfunnsdata og sikkerhetspolitiske interesser. Egen kapasitet slik verden ser ut i dag er et godt alternativ til Ă„ gjĂžre oss unĂždig sĂ„rbare for andre staters prioriteringer. Vi skal bĂ„de bygge og styre utviklingen av nĂŠringen Det er viktig at vi diskuterer kraftforbruk, naturinngrep og eierskap ved store industrielle investeringer. Debatten er nĂždvendig for legitimiteten, nettopp fordi datasentre er blitt sĂ„ viktige for samfunnet. I debatten om datasenter sĂ„ sauses diskusjonen om store, amerikanske teknologiselskaper sammen med datasenter og kraftforbruk. Ănsker vi Ă„ regulere store teknologiselskaper sĂ„ mĂ„ vi fremme lovverk og reguleringer som gjĂžr nettopp det, ikke gjennom Ă„ begrense datasenterkapasitet. Er det utfordringer i energinettet, eller med energiproduksjonen sĂ„ mĂ„ det lĂžses med energipolitiske virkemidler. Ă innfĂžre reguleringer mot datasenterindustrien ment for Ă„ treffe andre- og tredjeparter, vil etter mitt syn vĂŠre feilslĂ„tt politikk. For fĂžrste gang har vi regulert datasenternĂŠringen sĂŠrskilt. Den nye ekomloven og datasenterforskriften, som trĂ„dte i kraft 1. januar 2025, innebĂŠrer blant annet at: datasenteroperatĂžrer som tilbyr datasentertjenester mot vederlag, eller som driver datasentre over en viss stĂžrrelse, mĂ„ registrere segmyndighetene fĂ„r oversikt over hvem som driver datasentre, hvor de ligger, hvilke tjenester de tilbyr og hvor mye kraft de brukerdet stilles krav om forsvarlig sikkerhetLes ogsĂ„ pĂ„ Altinget: Tung Ă„pner for Ă„ regulere datasenterindustrien Svaret fra regjeringen er ikke Ă„ si nei til datasentre, men Ă„ styre utviklingen tydeligere. Datasentre pĂ„ norsk jord, under norsk jurisdiksjon, er en forutsetning for digital suverenitet. Skal vi lykkes med trygg digitalisering og ansvarlig bruk av kunstig intelligens, mĂ„ vi ha en del av denne infrastrukturen her hjemme â pĂ„ vĂ„re egne premisser. Samtidig har vi vĂŠrt tydelige pĂ„ at vi ikke Ăžnsker nye datasentre som primĂŠrt har til formĂ„l Ă„ utvinne kryptovaluta. Regjeringen Ăžnsker ikke at kraftressursene skal gĂ„ til kryptoutvinning, som gir fĂ„ arbeidsplasser og liten lokal verdiskaping. Derfor utreder vi nĂ„ et midlertidig forbud mot nye, kraftkrevende kryptodatasentre, samtidig som vi legger til rette for den ordinĂŠre datasenternĂŠringen. Lokalt forankret â nasjonalt viktig Datasentrene skal reguleres nasjonalt gjennom lov og forskrift, og forankres lokalt dersom de skal gi mest mulig igjen for samfunnet. Det er kommunene, som planmyndighet, som avgjĂžr om og hvor et datasenter kan etableres. Det gir lokaldemokratiet reell innflytelse over arealbruk, kraftbruk og nĂŠringsutvikling. Derfor la regjeringen i 2023 fram en egen veileder for etablering av datasentre for norske kommuner, som vi vil oppdatere i lys av ny datasenterstrategi. Veilederen beskriver hvilke forhĂ„ndsregler kommunene bĂžr ta, hvem de kan ta kontakt med nĂ„r de fĂ„r henvendelser om etablering av datasentre, og hvordan de kan gĂ„ fram dersom kommunen selv Ăžnsker Ă„ etablere et datasenter. MĂ„let er Ă„ gjĂžre det enklere Ă„ veie hensynet til arbeidsplasser og verdiskaping opp mot hensynet til kraftsystem, natur og annen lokal virksomhet. Regjeringen vil sikre at prosjektene faktisk gir noe tilbake til lokalsamfunnet. Vi trenger denne kapasiteten for Ă„ sikre trygg bruk av teknologi, for Ă„ ta ut gevinster av kunstig intelligens og for Ă„ skape nye arbeidsplasser. Trygg digital utvikling pĂ„ norske premisser Datasentre er en del av infrastrukturen Norge skal bygge videre pĂ„. Vi trenger denne kapasiteten for Ă„ sikre trygg bruk av teknologi, for Ă„ ta ut gevinster av kunstig intelligens og for Ă„ skape nye arbeidsplasser â samtidig som vi skjermer kraftsystemet og ivaretar nasjonale interesser. Skal vi nĂ„ mĂ„let om Ă„ vĂŠre et av verdens mest digitaliserte land innen 2030, mĂ„ vi gjĂžre det pĂ„ en mĂ„te som styrker vĂ„r suverenitet, vĂ„r sikkerhet og vĂ„r felles verdiskaping. Det krever bĂ„de investeringer i gode datasenteretableringer og tydelige rammevilkĂ„r for hvordan de skal utvikles. Derfor vil denne regjeringen bĂ„de legge til rette for datasentre som bygger landet digitalt, Ăžkonomisk og sikkert, samt sette tydelige rammevilkĂ„r for hvordan det skal skje. Les ogsĂ„ pĂ„ Altinget: Vi mĂžter den eksplosive veksten i datasentre med hodelĂžs naivitetStemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet stĂ„r for skribentens regning. Ănsker du Ă„ bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.
đ Published by 2 sources - Compare:
đ Related Articles (1)
View Graph