â Koordinert desinformasjon om 420 kV-linje, Skaidi-Varangerbotn
Plus
Uttalelsen om 420 kV-linja fra Ärets siste fylkesting i Finnmark (09.12.2025), adressert til olje- og energiministeren, ser ut for Ä vÊre spydspissen i en koordinert aksjon der man i tillegg finner enkeltstÄende aktÞrer som Alta Kraftlag (Kronstadposten 15.12.2025), Nordkalottfolkets Siv-Anne Persen (Finnmarkdebatten 12.12.2025) og Finnmark Aps stortingsrepresentanter Monica Nielsen og Sigurd Kvammen Rafaelsen (Kronstadposten 17.12.2025).
Utspillene preges av det samme rotet som tidligere og samsvarer fortsatt ikke med Statnetts faglige vurderinger. Man satser tydeligvis pĂ„ at disse gjentagelsene etter gammel oppskrift skal ende opp som sannheter bare man gnager lenge nok pĂ„ dem. Tatt i betraktning disse aktĂžrenes samfunnsroller er dette svĂŠrt alvorlig for demokratiet. Siden det alt er gitt konsesjon for ny 420 kV-linje pĂ„ strekningen Skaidi-Lebesby 15.08.2025, mĂ„ man gĂ„ ut ifra at aksjonen er rettet mot Norges vassdrag- og energidirektorats (NVE) krav om ytterligere utredning av strekningen Lebesby-Varangerbotn. Uttalelsene er svulstige, som alltid rundt «strĂžmkrisen» i Ăst-Finnmark. Men pĂ„standene om de to eksisterende 132 kV-linjer fra Lebesby til Varangerbotn og behovet for en ny 420 kV-linje parallelt med disse, samsvarer ikke med Statnett som vurderer forsyningssikkerheten som god. I SĂžknad om dispensasjon fra tilknytningsplikten - Statnett sĂžker dispensasjon fra Ă„ bygge 420 kV nett for 175 MW vindkraft i Ăst-Finnmark *s. 2, *skriver Statnett fĂžlgende:
«Vi vurderer forsyningssikkerheten i omrĂ„det som god. PĂ„gĂ„ende bygging av 420 kV-ledning fra Balsfjord til Skillemoen, samt nylig beslutning om Ă„ viderefĂžre ledningen til Skaidi, bedrer forsyningen ytterligere. Dette vil bedre leveringspĂ„liteligheten ogsĂ„ i Ăst-Finnmark.»
Selv om konsesjon er gitt videre til Lebesby i ettertid, kommer det tydelig fram her at en allerede god forsyningssikkerhet ville blitt enda bedre selv med stopp for 420 kV-linjen i Skaidi. Det er derfor fortsatt mulig Ä begrense seg til doble oppgraderte 132 kV-linjer pÄ hele strekningen, Skaidi - Varangerbotn. à rsaken til at Statnett kort tid senere snur og likevel vil bygge 420 kV-linjen videre skyldes neppe et akutt forfall i eksisterende linjer, men heller forfallet i politikernes respekt for faglige vurderinger. Fylkestinget hevder i sin uttalelse:
«Den nĂ„vĂŠrende infrastrukturen er allerede for svak til Ă„ mĂžte behovene i regionen. En oppgradering av den utdaterte 132 kV-linjen er ikke en lĂžsning â det er en midlertidig og utilstrekkelig nĂždlĂžsning.»
Mens fylkestinget utdaterer en enkelt linje er det i realiteten snakk om to 132 kV-linjer som gÄr parallelt fra Lebesby til Varangerbotn, og som inngÄr i transmisjonsnettet. Statnett vurderer standarden pÄ de to til Ä vÊre en helt annen og uten samme dramatiske innlevelse som fylkestinget med medlÞpere. NÄr det gjelder gjenvÊrende levetid stÄr det i Statnetts konsesjonssÞknad, Ny 420 kV forbindelse Lebesby - Seidafjellet, fra desember 2021 s. 28:
«Vurderinger av nettets tilstand tilsier at det er noksĂ„ hĂžy gjenvĂŠrende levetid pĂ„ transmisjonsnettet i Ăst-Finnmark, utenom fornyelsesbehov av kontrollanlegg, samleskinne og transformering i dagens Varangerbotn stasjon pĂ„ 2030-tallet.»
I SamfunnsĂžkonomisk analyse av ny 420 kV ledning Adamselv (Lebesby) â Varangerbotn (Seidafjellet) s. 21 skriver Statnett:
«Med en ny ledning mellom Adamselv og Varangerbotn vil det gÄ tre ledninger i parallell fra Adamselv til Varangerbotn. Det kan derfor vÊre grunnlag for Ä vurdere Ä sanere en av dagens to forbindelser pÄ lang sikt, pÄ 2050- og 2070-tallet nÄr ledningene trolig mÄ reinvesteres.»
IfÞlge fylkestinget er «132 kV-linjen» utdatert pr i dag, mens Statnett ser for seg ytterligere levetid pÄ 25-45 Är. Eksisterende ledninger kan oppgraderes til hÞyere kapasitet for nyetableringer av bÊrekraftig nÊringsliv og stolpene kan byttes ut med nye i stÄl etterhvert som behovet for utskifting melder seg. Ordlyden i denne aksjonen og tidligere uttalelser samsvarer med klagene fra kraftlag som for tiden brenner inne med unÞdvendig vindkraft. Politikerne fremstÄr som instruerte av kraftlagene og deres felles mÄl er selvfÞlgelig ikke forsyningssikkerheten, som alt er god, eller kapasiteten som kan Þkes med langt billigere og mer skÄnsomme metoder over eksisterende nett. MÄlet er storstilt eksport av vindkraft til elektrifiseringen av MelkÞya som krever 420 kV-linje til Varangerbotn. Fylkestinget viser et totalt fravÊr av respekt for en fagetat som NVE og andre berÞrte parter ved Ä hevde at:
«Situasjonen med NVE sine omfattende og urealistiske utredningskrav skaper et uholdbart byrÄkratisk tÄkehav som hindrer nÞdvendig fremdrift.»
Grunnen til at NVE sendte planene om utbygging av 420 kV-linje Lebesby-Seidafjellet tilbake til Statnett i hÞst, er at de mener utredningen var for dÄrlig. Sametinget og Statsforvalteren hadde ogsÄ sterke innvendinger til Statnetts planer i forhold reindrift og natur. NVE er i tillegg samstemt med Statsforvalteren om det manglende kunnskapsgrunnlaget knyttet til naturmangfold. Det burde vÊre unÞdvendig Ä repetere ogsÄ dette i den pÄgÄende naturkrisen, men det er pÄ sin plass Ä minne om at det gjenstÄr kun 11 prosent av Norges villmarkspregede omrÄder. Nesten halvparten av disse ligger i Finnmark, og det forplikter.