Koordinert desinformasjon om 420 kV-linje, Skaidi-Varangerbotn
Plus
Det er på sin plass å minne om at det gjenstår kun 11 prosent av Norges villmarkspregede områder.
Uttalelsen om 420 kV-linja fra årets siste fylkesting i Finnmark (09.12.2025), adressert til olje- og energiministeren, ser ut for å være spydspissen i en koordinert aksjon der man i tillegg finner enkeltstående aktører som Alta Kraftlag (Kronstadposten 15.12.2025), Nordkalottfolkets Siv-Anne Persen (Finnmarkdebatten 12.12.2025) og Finnmark Aps stortingsrepresentanter Monica Nielsen og Sigurd Kvammen Rafaelsen (Kronstadposten 17.12.2025).
Utspillene preges av det samme rotet som tidligere og samsvarer fortsatt ikke med Statnetts faglige vurderinger. Man satser tydeligvis på at disse gjentagelsene etter gammel oppskrift skal ende opp som sannheter bare man gnager lenge nok på dem. Tatt i betraktning disse aktørenes samfunnsroller er dette svært alvorlig for demokratiet. Siden det alt er gitt konsesjon for ny 420 kV-linje på strekningen Skaidi-Lebesby 15.08.2025, må man gå ut ifra at aksjonen er rettet mot Norges vassdrag- og energidirektorats (NVE) krav om ytterligere utredning av strekningen Lebesby-Varangerbotn. Uttalelsene er svulstige, som alltid rundt «strømkrisen» i Øst-Finnmark. Men påstandene om de to eksisterende 132 kV-linjer fra Lebesby til Varangerbotn og behovet for en ny 420 kV-linje parallelt med disse, samsvarer ikke med Statnett som vurderer forsyningssikkerheten som god. I Søknad om dispensasjon fra tilknytningsplikten - Statnett søker dispensasjon fra å bygge 420 kV nett for 175 MW vindkraft i Øst-Finnmark *s. 2, *skriver Statnett følgende:
«Vi vurderer forsyningssikkerheten i området som god. Pågående bygging av 420 kV-ledning fra Balsfjord til Skillemoen, samt nylig beslutning om å videreføre ledningen til Skaidi, bedrer forsyningen ytterligere. Dette vil bedre leveringspåliteligheten også i Øst-Finnmark.»
Selv om konsesjon er gitt videre til Lebesby i ettertid, kommer det tydelig fram her at en allerede god forsyningssikkerhet ville blitt enda bedre selv med stopp for 420 kV-linjen i Skaidi. Det er derfor fortsatt mulig å begrense seg til doble oppgraderte 132 kV-linjer på hele strekningen, Skaidi - Varangerbotn. Årsaken til at Statnett kort tid senere snur og likevel vil bygge 420 kV-linjen videre skyldes neppe et akutt forfall i eksisterende linjer, men heller forfallet i politikernes respekt for faglige vurderinger. Fylkestinget hevder i sin uttalelse:
«Den nåværende infrastrukturen er allerede for svak til å møte behovene i regionen. En oppgradering av den utdaterte 132 kV-linjen er ikke en løsning – det er en midlertidig og utilstrekkelig nødløsning.»
Mens fylkestinget utdaterer en enkelt linje er det i realiteten snakk om to 132 kV-linjer som går parallelt fra Lebesby til Varangerbotn, og som inngår i transmisjonsnettet. Statnett vurderer standarden på de to til å være en helt annen og uten samme dramatiske innlevelse som fylkestinget med medløpere. Når det gjelder gjenværende levetid står det i Statnetts konsesjonssøknad, Ny 420 kV forbindelse Lebesby - Seidafjellet, fra desember 2021 s. 28:
«Vurderinger av nettets tilstand tilsier at det er nokså høy gjenværende levetid på transmisjonsnettet i Øst-Finnmark, utenom fornyelsesbehov av kontrollanlegg, samleskinne og transformering i dagens Varangerbotn stasjon på 2030-tallet.»
I Samfunnsøkonomisk analyse av ny 420 kV ledning Adamselv (Lebesby) – Varangerbotn (Seidafjellet) s. 21 skriver Statnett:
«Med en ny ledning mellom Adamselv og Varangerbotn vil det gå tre ledninger i parallell fra Adamselv til Varangerbotn. Det kan derfor være grunnlag for å vurdere å sanere en av dagens to forbindelser på lang sikt, på 2050- og 2070-tallet når ledningene trolig må reinvesteres.»
Ifølge fylkestinget er «132 kV-linjen» utdatert pr i dag, mens Statnett ser for seg ytterligere levetid på 25-45 år. Eksisterende ledninger kan oppgraderes til høyere kapasitet for nyetableringer av bærekraftig næringsliv og stolpene kan byttes ut med nye i stål etterhvert som behovet for utskifting melder seg. Ordlyden i denne aksjonen og tidligere uttalelser samsvarer med klagene fra kraftlag som for tiden brenner inne med unødvendig vindkraft. Politikerne fremstår som instruerte av kraftlagene og deres felles mål er selvfølgelig ikke forsyningssikkerheten, som alt er god, eller kapasiteten som kan økes med langt billigere og mer skånsomme metoder over eksisterende nett. Målet er storstilt eksport av vindkraft til elektrifiseringen av Melkøya som krever 420 kV-linje til Varangerbotn. Fylkestinget viser et totalt fravær av respekt for en fagetat som NVE og andre berørte parter ved å hevde at:
«Situasjonen med NVE sine omfattende og urealistiske utredningskrav skaper et uholdbart byråkratisk tåkehav som hindrer nødvendig fremdrift.»
Grunnen til at NVE sendte planene om utbygging av 420 kV-linje Lebesby-Seidafjellet tilbake til Statnett i høst, er at de mener utredningen var for dårlig. Sametinget og Statsforvalteren hadde også sterke innvendinger til Statnetts planer i forhold reindrift og natur. NVE er i tillegg samstemt med Statsforvalteren om det manglende kunnskapsgrunnlaget knyttet til naturmangfold. Det burde være unødvendig å repetere også dette i den pågående naturkrisen, men det er på sin plass å minne om at det gjenstår kun 11 prosent av Norges villmarkspregede områder. Nesten halvparten av disse ligger i Finnmark, og det forplikter.