Tolv år etter romandebuten hoster kunstneren Bjarne Melgaard (58) opp «De etterlatte», om en kunstner i konstant ruståke.

«Hvorfor skal man interessere seg for virkeligheten når den ikke engang eksisterer.»

I møte med «De etterlatte» blir man tvunget til å file bort hjørnene på den konvensjonelle litteraturforståelsen man gjerne møter bøker med. Man blar om til første side med brødtekst, og kapittelet er nummer 128 og har en tittel som mangler forankring i innholdet i både dette og senere kapitler.

Akkurat her, ved forfatterens vilje til å bryte konvensjoner, stanser kvalitetspreget ved boka. Kapitteltitlene er på høyde med det klikksultne bloggere greide hoste opp i sin sjangers storhetstid: «’Vet du at til og med ikke hundene dine liker deg?’» og «Er Nanna og Frigg død?». Hvem Nanna og Frigg er, blir aldri gjort kjent.

Derimot er hverken Våt Ulv, kona hans Kald Koala eller Sprengt Måke særlig fremmede fugler lenge. Men Kalle Kanin, Danne Dådyr, Kåre Krokodille og Kåre Kenguru forblir, i likhet med Nanna og Frigg, navn på papiret, blottet for både knokler, kjøtt og sjel.

Virkeligheten i «De etterlatte» – om den finnes – overgår det absurde.

De etterlatte

Bjarne Melgaard

Roman

«Uleselig»

Sporer

av

Kunstneren Rob Bo’Bel har fått hard medfart i livet. Han vokste opp omgitt av alkoholikere og kunne sinnsrobønnen på rams før han var ti. Han begynte på malerskole som elleveåring, lærte tidlig å drikke av de andre elevene der, som var 20 år eldre enn ham, og har selv gått opp og ned de tolv trinnene mer enn én gang.

Som 49-åring finner han en mann på en sjekkeapp som er under halvparten så gammel som ham selv. Romansen står etter kort tid i full blomst, men mister raskt kronbladene. Hittil har de vært sammen i ett år, og Raoul, som (den, ifølge Rob selv, lite tiltrekkende) ungfolen heter, har allerede bedratt ham et utall ganger. Dessuten har han knust et metallbord i hodet på ham, og nå, ved romanens begynnelse, trampet den ene hunden hans, en chihuahua på seks år, i hjel.

Likevel holder Rob fast i gutten. Knapt noe er viktigere enn å få Raoul kausjonert ut etter at politiet banket på døra, avhørte Raoul og tok ham med seg.

Gjennom Rob gir Melgaard en overtydelig leksjon i kjent skolepsykologi: Rob har funnet en mann som forakter ham like mye som han selv gjør, så mister han Raoul, mister han også seg selv.

Uten Raoul til stede i den trendy loftsleiligheten i New York, sporer Rob helt av.

Bekmørkt

kvinnesyn

Romanen fremstår i sum som en eneste langvarig avsporing, tross tjukkelsen. Kanskje skal formen stå til Robs varige pillerus? Utfallet av dette grepet er uheldig.

Melgaard pirker borti sivilisasjonskritikken, uten å være i nærheten av å reise en slik kritikk på beina. Noen hule refleksjoner omkring hva informasjonsstrømmen gjør med individets identitet, ebber ut i ingenting. Avhengighetsgrupper som «Anonyme Alkoholikere» blir kalt sjekkesteder for steroideknaskende homser som har spist seg mette på apper som Grindr.

Et og to kapitler er viet et syn på kvinner som opphav til alle mennesker som begår forbrytelser og groteske handlinger mot andre. «Alt er kvinners feil, de gir liv til alle voldtektsmennene, diktatorene, sosiopatene, seriemorderne, soldatene, katolske prester, kristne biskoper, alle kommer fra dem», står det.

«Alle voldtektsmenn har en mor, og gjennom sine kropper gir mødrene menn sin første impuls til å voldta» rett etter. Det virker skrevet for å provosere, men er like hult som de knoklene majoriteten av personene i boka mangler.

Melgaard fyller på med ingredienser i en oppskrift til en rett som er ment å være så frastøtende at den er uspiselig. Men det er for påtatt, og blir med forsøket.

Fravær

av leser

Melgaard forsøker en hel del. Han virker alt i alt å ville skrive en form for omvendt virkelighetslitteratur, for «Rob insisterer overhodet ikke på at noe som er skrevet her, er i nærheten av noe virkelig».

Forfatteren lener seg for tungt på eget navn, og forlaget triller ham velvillig gjennom, helt på andre sida, der bunker med rykende ferske bøker venter.

Men etter endt lesing blir dette spørsmålet stående: Hvorfor skal man interessere seg for leseren når hen ikke engang eksisterer?