Herold

Jordbruket har kommet til enighet med staten om rammen i årets jordbruksoppgjør. Den ender på 3,66 milliarder kroner.

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har i fellesskap inngått en jordbruksavtale med staten. Avtalen har en ramme på 3,66 milliarder kroner.

Dette er 460 millioner kroner mer enn statens tilbud.

– Vi gikk til forhandlingene med klar beskjed om at staten måtte bevege seg. Det har den gjort. Avtalen er betydelig bedre enn tilbudet vi fikk, og den oppfyller målsettingen om at bønder skal ha inntekt på nivå med andre grupper i 2027, sier Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag.

Målprisene økes med 233 millioner kroner.

Fakta om årets jordbruksavtale:

Smartembed for https://www.bondebladet.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=92534

Få pushvarsel straks vi vet noe om utviklingen i oppgjøret. Last ned Bondebladet-appen til iPhone og Android.

– Årets avtale prioriterer økte inntektsmuligheter og økt selvforsyning. Regjeringen setter beredskap, selvforsyning og matproduksjon høyt. I vår regjeringsperiode har bevilgningene til jordbruket økt med nær 97 prosent, sier landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap).

Smartembed for https://datawrapper.dwcdn.net/Oy2nn/1/

Inntekt som andre i 2027

For Norges Bondelag har hovedmålet vært klart. Bøndene skal ha inntektsmuligheter på nivå med andre grupper. 2027 er året bøndene skal ha inntekt på samme nivå som andre grupper, og avtalen legger opp til at målet nås.

– Inntekt på nivå med andre kan ikke bare være et ønske i en stortingsmelding. Det må bli praktisk politikk. Denne avtalen gjør at vi styrer mot inntekt som andre i 2027. Det er en milepæl i Bondelagets lange inntektskamp, sier Gimming.

Løft for dem som ligger lavest

Norges Bondelag har jobbet særlig for å løfte produksjonene med svakest økonomi. I årets avtale er en betydelig del av forhandlingsgevinsten brukt på sau og ammeku.

Løftet handler ikke bare om økonomien på den enkelte gård. Det handler også om distriktsarbeidsplasser, utmarksbeite, små og mellomstore grovfôrbruk og matproduksjon i områder der gress og beite er den viktigste ressursen.

– Sau og ammeku gjør gress, beiteområder og utmark om til mat. Dette er produksjoner som betyr mye for beredskap, distrikter og utnyttelse av norske gressressurser. På mange steder er gårdene hjørnesteinsbedrifter. Derfor var det viktig å få løftet disse produksjonene i avtalen, sier Gimming.

Fortsatt intense forhandlinger bak lukkede dører

Går i forhandlinger med staten

Staten tilbyr 3,2 milliarder