Herold

Regjeringen og landbruket er enige. Statens tilbud til bøndene økes med 460 millioner til 3,66…

Det melder Norges Bondelag, som sammen med Norsk Bonde- og Småbrukarlag har blitt enige med regjeringen om årets jordbruksavtale.

Jordbruket krevde opprinnelig 4,2 milliarder kroner.

– Vi gikk til forhandlingene med klar beskjed om at staten måtte bevege seg. Det har den gjort, sier Bjørn Gimming, jordbrukets forhandlingsleder og leder i Norges Bondelag, en melding.

– Avtalen er betydelig bedre enn tilbudet vi fikk, og den oppfyller målsettingen om at bønder skal ha inntekt på nivå med andre grupper i 2027.

Han sier at inntekt på nivå med andre ikke bare kan være et ønske i en stortingsmelding.

– Det må bli praktisk politikk. Denne avtalen gjør at vi styrer mot inntekt som andre i 2027. Det er en milepæl i Bondelagets lange inntektskamp, sier Gimming.

– Det nytter

Leder Tor Jacob Solberg i Norsk Bonde- og Småbrukarlag er fornøyd med at bønder skal få inntekt på linje med andre grupper.

– I 2021 startet vi et bondeopprør som krevde positiv endring i tallgrunnlaget for beregning av bondens inntekt, sier Solberg i en melding.

– Å stå her i dag å se resultatene av denne kampen viser både at det nytter, men også at vi fortsatt har en god vei å gå for å oppnå nødvendig 50 prosent sjølforsyning, i tråd med Stortingets vedtak.

Solberg er også glad for at gamle, bevaringsverdige storferaser skal bevares gjennom et eget produksjonstilskudd som skal innføres. Norsk rødt fe (NRF) er den dominerende storferasen i Norge, men det finnes flere eldre kuraser med andre egenskaper.

– Disse rasene har overlevd i hundrevis av år. Det ville vært en skandale om de forsvant på vår vakt fordi vi ikke klarte å redde egenskapene som gjør dem aktuelle som melkekyr, sier Solberg.

– Alvorlig bakteppe

Regjeringen bekrefter enigheten i en melding. Den sier at nivået på budsjettoverføringene over jordbruksavtalen etter den inngåtte avtalen vil være på 33,32 milliarder kroner i 2027.

– Årets jordbruksforhandlinger har foregått med et alvorlig bakteppe. Internasjonal uro gir økt kostnadspress og mer usikkerhet, også for jordbruket, sier landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap).

– Årets avtale prioriterer økte inntektsmuligheter og økt selvforsyning. Regjeringen setter beredskap, selvforsyning og matproduksjon høyt. I vår regjeringsperiode har bevilgningene til jordbruket økt med nær 97 prosent, sier han.

Blant annet skal regler knyttet til svangerskap og fødsel endres. I dag blir inntekter bonden har utenfor gården trukket fra når tilskuddet beregnes, men det skal ta slutt.

– Dette grepet innebærer at bønder som får barn kan få ytelser fra Nav uten at dette skal gå til fratrekk i støtten til å leie inn arbeidshjelp på gården, sier Sandtrøen.

– Regjeringen ønsker at flere unge skal velge å gå inn i norsk landbruk. Da trengs velferdsordninger som gir kvinnelige bønder trygghet for at de får nødvendig avlasting slik at de for eksempel slipper å gå i fjøset i forbindelse med svangerskap og fødsel.

I avtalen settes det av 12,4 milliarder kroner til natur-, miljø- og klimatiltak, opplyser regjeringen.