Herold

Bondeorganisasjonene har lagt fram et krav på 4,2 milliarder kroner i årets jordbruksoppgjør. Statens tilbud lyder på 3,2 milliarder kroner.

Med dette øker bevilgningen til jordbruksavtalen fra 16,9 milliarder kroner i 2021 til 33 milliarder kroner i 2027, altså nesten en dobling, ifølge Landbruks- og matdepartementet. Det er altså 1 milliard mindre enn det bøndene krever, men gapet er mindre enn ved fjorårets forhandlinger.

– Staten legger i dag fram et tilbud som svarer godt på kravet fra jordbruket. Tilbudet prioriterer økte inntektsmuligheter og selvforsyning. I tillegg vektlegges klimatilpasning, natur, klima, miljø og bedret såkornberedskap, sier statens forhandlingsleder Nils Øyvind Bergset i en pressemelding.

Videre lister han opp økologisk produksjon, samordning ved svangerskap og fødsel, investeringer og landbruk i Nord-Norge.

I tilbudet legges det vekt på prisveksten som følge av krigsutbrudd i Midtøsten, og at den videre utviklingen er uforutsigbar.

– I samsvar med «Regjeringens plan for Norge» viderefører nå regjeringen innsatsen for å styrke selvforsyningen av mat og fortsetter å gi forutsigbarhet for inntektsmuligheter i jordbruket.

Ifølge departementet kommer oppgjøret til å bety lite for forbrukerne.

– Det er nå svært få varer som har målpris. Bare poteter, matkorn, noe grønnsaker og frukt. Jordbruksavtalen vil derfor ha liten påvirkning på matvareprisene. For en husholdning vil dette utgjøre om lag 560 kroner per år, heter det i meldingen.

Forhandlingene skal være avsluttet innen 16. mai, og Stortinget skal behandle jordbruksoppgjøret før sommeren.

(©NTB)