Herold

Jeg hadde egentlig to ulike utkast til dette innlegget, avhengig av hva Stortinget vedtok i saken om fylkesbytte for Gran. Men da jeg sammenlignet dem, innså jeg at de var nesten identiske. Kanskje har både jeg og mange andre overvurdert hva et fylke faktisk betyr i hverdagen. Vi har ligget så lenge i skyttergravene at alle argumenter har føltes som et granatsjokk. Da er det lett å si ting som kunne vært usagt.

Derfor blir ikke dette et hoverende innlegg, men en hyllest til fylket som ikke forsvinner, selv om det nå gjemmer seg i Innlandet og Akershus flytter til oss.

Jeg har aldri vært skilt, men nå skriver jeg om et fylkesbytte som føles litt som et brudd. Ingen har gjort noe galt, men det er likevel sårt. Voksne snakker om «gode skilsmisser». Kanskje dette er den første. Gran står i et historisk skifte. Vi forlater Innlandet og søker lykken i Akershus.

For dette handler om tilhørighet. Noen vil ha alle fakta på bordet før de mener noe om fylkestilhørighet. Kanskje de samme som velger partner ut fra regneark? Følelser styrer mer enn vi liker å innrømme. Det er derfor noen kjører Toyota og andre Alfa Romeo.

Min lojalitet ble hos Oppland. Jeg ble aldri helt husvarm i Innlandet. Til det har det vært for mye vondt blod mellom «Ha-mer-hamar» og oss andre. Som Dirty Oppland sier: «På Hamar er det dessverre meldt møkkavær for der bor det bare idioter». Kulturlivet er rikere. Vazelina, Dirty Oppland og Maj Britt Andersen står støtt. Og Prøysen? Han står på sokkel i Nittedal, altså Akershus.

Oppland er rammen rundt mine formative år. De første leksene ved kjøkkenbordet. Sommerdager ved Skonnordstjennet, 4H-leir i Slidre, og stoltheten over Adidas-dressen i Nedre Snertingdal IL. Men på en spinkel gutterygg var det bare plass til Nedre Sn.Dal IL. Jeg husker bussjåførene Holger og Kåre.

Jeg forlater aldri Oppland. Oppland bor i meg. Oppland er meg. Da jeg som guttunge var på potetferie i Holegutua var Brandbu storbyen. Der var det folk og hus på alle kanter.

Som politisk aktiv har jeg lovet velgerne å se det store bildet. De som har jobbet for at Gran skal til Akershus, har gjort det med en visjon for Hadeland. Og jeg vet at de som har ivret for folkeavstemming har hjerter som banker for Gran og Hadeland. Vi går ikke inn i Akershus med lua i hånda, men med selvtillit og tydelig stemme.

Jeg lover å slåss for Gran og Hadeland i alle saker som angår oss. Internt i MDG blir vi allerede omtalt som Hadelandsbenken. Du trenger ikke være enig i alt MDG står for, men jeg vil kjempe for Hadeland med nebb og klør. Får jeg tillit i 2027, tar jeg hver personstemme som et signal om nettopp det.

Nå går vi hver vår vei, Oppland. Men vi forsvinner ikke for hverandre. Vi skal fortsatt møtes, snakkes, dele gleder og sorger. Men nå som gode naboer.

Takk for alt, Oppland. Du er en del av meg, uansett hvilket fylkesnummer som står på papiret. Vi tar med oss arven din, rak rygg og en god porsjon selvtillit når vi nå setter kursen sørover.