Herold

Som relativt ivrig turgåer langs Glommas bredd i Fredrikstad der jeg nå bor og på steder jeg besøker, har jeg gjort det til en vane å si hei til alle jeg møter på tur. I hvert fall de dagene jeg kjenner meg tøff nok til det. Du verden, jeg får mange blide hei tilbake! Men jeg opplever også at noen ser rart på meg, eller bare går rett forbi uten å respondere. Med nesa i mobilen. Og propper i ørene. Det er helt greit. Jeg fortsetter allikevel. Å si hei til en jeg ikke kjenner er et av mine små forsøk på å bidra til et varmere samfunn der vi ser hverandre, anerkjenner hverandre, og verdsetter hverandre som medmennesker.

I en alminnelig hverdag er det nå mulig å utføre en mengde gjøremål uten å ha noen interaksjon med andre mennesker. Vi kan gjøre mye hjemmefra kjøkkenet. Vi kan betale regninger, handle brød, bestille planter, utføre vårt arbeid eller våre studier og mye mer, bare ved å kommunisere digitalt. Ofte uten at det er noe menneskekontakt involvert. Vi kan også bevege oss ute i det offentlige rom, handle mat, sende og hente pakker og mer til, uten å veksle et ord med, eller ha blikk-kontakt med et annet menneske.

I en hverdag der tid er et knapphetsgode for noen og hvor effektivitet er høyt verdsatt, kan teknologien være en hjelp. For bedrifter som sparer utgifter til lønn, gir det bedre lønnsomhet. For den som har et arbeid som innebærer mange menneskemøter i løpet av en uke, kan det kjennes som hvile.

Jeg er likevel overbevist om at uten jevnlige møter og samtaler med mennesker i den fysiske virkeligheten, svekkes livskvaliteten. Følelsen av å høre til og være behøvd blir svakere, og den snikende og såre følelsen av ensomhet kan raskt melde seg. Vi vet at dette er en av vår tids store utfordringer. Flere mennesker bor alene. Flere mennesker lever sine liv med minimal kontakt med andre mennesker. Når det er færre steder hvor man nødvendigvis må snakke med hverandre, kan man også miste motet til å faktisk snakke med noen når anledningen byr seg. Undersøkelser har vist at det er farligere å føle seg isolert enn å røyke sigaretter. Og den siste helseundersøkelsen blant studenter (SHoT 2025) viser at det særlig er unge som strever med opplevelsen av å være isolert og uten venner.

Det er vårt felles ansvar som hverandres medmennesker å bidra til at stillheten brytes, så færre går gjennom dagene uten ekte menneskelig kontakt. Uten å få et «hei!».

På et besøk til Østersund ungdomsskole i Fet på Romerike, erfarte jeg at elevråd og ledere hadde satt i gang et prosjekt for å hindre at elever kunne være på skolen en hel dag uten å bli sett i øynene og hilst på. Prosjektet kom til i en periode der det var behov for å satse mer på å bygge et godt skolemiljø. De startet kampanjen «Sier du hei, sier du mer enn du tror». I praksis innebar prosjektet at en gruppe elever hver morgen møtte tre kvarter før skolestart, stilte seg ved inngangen til skolen og hilste med et «hei» på hver eneste elev og ansatte som gikk inn i skolebygget. Dette vise seg i høy grad å bidra til at elever og ansatte meldte om økt trivsel i skolehverdagen.

For kirken er det et ønske å bidra til åpne fellesskap der mennesker kan oppleve at de er sett, anerkjent og behøvd. Kirken arbeider alltid med å følge Jesu eksempel. Jesus møtte alle mennesker med respekt, inviterte til samtale og fellesskap, og gjorde ikke forskjell på folk. Slik ønsker også kirken å være. Å bygge inkluderende fellesskap som har rom for alle hører med til kirkens omsorgstjeneste, som på fagspråket kalles diakoni. Gode felleskap gir mulighet til å yte og ta imot, og har plass til mangfoldet. Ensomhet og isolasjon forebygges i fellesskap, og vår felles motstandskraft mot alt som vil bryte ned, forsterkes.

Fellesskap kan være tette, møtes ofte, og bestå av faste deltakere som forplikter seg til fellesskapet. Men åpne fellesskap med løsere tilknytning er også viktige for å motvirke ensomhet og isolasjon. Du finner begge deler i kirken. Og du finner kirken til stede på mange arenaer der mennesker ferdes gjennom hele uka. På universiteter og skoler, på sykehus og på flyplasser, i forsvaret og i fengslene, på ungdomsklubber og eldresenter. Kirken er der livet leves, med et hei og et varmt blikk.

Hver og en av oss kan forsterke fellesskapet i samfunnet ved å by på et hei når vi møtes. De dagene vi klarer. For å bryte stillheten. For å tvinge egen eller en annens nese opp fra mobilen. Så flere av oss blir sett og kjenner at vi hører til. Vi er alle en del av den samme menneskehet, uløselig forbundet og avhengige av hverandre.

Faktaboks diakoni: Hva er diakoni?Diakoni handler om hvordan de kristne verdiene medmenneskelighet, menneskeverd og rettferdighet vises i handlinger. Kirkens diakonale arbeid omfatter alle mennesker uavhengig av tro. Diakoni er gresk og betyr tjener.

I Borg bispedømme er det diakonalt arbeid i alle sokn, arbeidet varierer avhengig av lokalsamfunnet. I 2025 ble det gjennomført 15 000 samtaler, 243 sorggrupper, 331 eldretreff, og 3500 besøk i besøkstjenesten. Andre tilbud er 66 ungdomsdiakonale tiltak, 53 sokn har integreringstilbud som språk-kafe og turer, 69 sokn har tilbud rettet mot mennesker med nedsatt funksjonsevne, 59 sokn har faste middagsfellesskap og 65 sokn deltar i kommunale psykososiale kriseteam.