Herold

Lyngdal-ordfører Unni Nilsen Husøy (FrP) er veldig skuffet over Kjernekraftutvalgets konklusjoner. Hun mener utvalget selv er ansvarlig for at satsing på atomkraft skyves så veldig ut i tid.

Onsdag morgen ble rapporten fra Kjernekraftutvalget lagt frem. Ordføreren i Lyngdal har ventet spent på konklusjonen, men det endte i en stor skuffelse for henne.

— Jeg må først få lov til å presisere at jeg ikke har fått satt meg inn i utvalgets konklusjoner. Jeg har gått og ventet veldig på den rapporten. Og det første jeg gjorde i dag morges da jeg våknet, var å se om den var lagt ut. Men den kom jo ikke før klokken ni, sier Husøy.

Mener argumentene faller i grus

Ordføreren forteller at hun hadde et håp om en mer positiv innstilling til kjernekraft, spesielt med tanke på den siste tidens debatt om strømpriser.

— Med tanke på alt det positive som er sagt om kjernekraft i det siste, hadde jeg jo et håp. Det hadde jeg også trodd utvalget ville ta til seg, men det hadde de jo ikke, ikke i det hele tatt. Så det ble jo et tydelig nei.

Særlig argumentet om at kjernekraft ligger for langt frem i tid, får ordføreren til å reagere.

— Det som jeg kanskje er mest skuffet over, er at når utvalget viser til at dette ligger så langt fram i tid, så må jo utvalget faktisk ta innover seg selv at utvalget selv bidrar til at tidshorisonten blir så lang. For det er jo de som burde trykke på knapper og si at dette vil vi satse på, men utvalget har jo heller satt en stopper for det. Så det argumentet der synes jeg faller helt i grus, sier Unni Nilsen Husøy.

Etterlyser politisk endring

– Men teknologisk så er det jo ikke hyllevare ennå?

— Det er absolutt ikke hyllevare, men det vil jo ikke bli hyllevare når utvalget med sin rapport mer eller mindre sier de ikke ønsker kjernekraft.

På spørsmål om hva som skjer videre nå, er ordføreren tydelig på at kampen for kjernekraft fortsetter, men at det kan kreve politiske endringer på nasjonalt plan.

— Nei, nå må vi jo snakke med Norsk Kjernekraft og så tenker jeg organisasjonen kommer til å jobbe som de har gjort. Jeg kommer òg til å være med å påvirke der jeg kan. Det har jeg tenkt å jobbe med også inn mot mitt eget parti. Så tenker jeg at mer og informasjon og kunnskap vil komme, sier hun.

For å få fart på atomsatsingen i Norge, er hun imidlertid sikker på én ting.

– Nå må det komme et regjeringsskifte her så vi kan få begynt med kjernekraft. Det er det som må til. sier Unni Nilsen Husøy med et smil.

For dyrt og for tidskrevende

Kjernekraftutvalget leverte onsdag morgen sin rapport om kjernekraft som mulig energikilde i Norge, og konkluderer med et nei til kjernekraft. Utvalgets hovedkonklusjon er at kjernekraft er for dyrt og tar for lang tid i dagens situasjon.

– Utvalget anbefaler at det ikke startes en prosess med sikte på at Norge skal bli et kjernekraftland nå. Men vi foreslår at det etableres et kompetansesenter for kjernekraft som kan gjøre veien mot kjernekraft kortere i fremtiden, sier Kjernekraftutvalgets leder Kristin Halvorsen under fremleggingen av rapporten.

Det er energiminister Terje Aasland som tar imot rapporten fra utvalget. Kjernekraftutvalget ble opprettet i 2024 og fikk i oppgave å utrede kjernekraft som en mulig kraftkilde i Norge.

– Kjernekraft er ikke realistisk før fra midten av 2040-tallet, sier Halvorsen.

Kjernekraftutvalget ledes av tidligere kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV).

Hemmelige kjernekraftplaner

Ni norske kommuner og det private selskapet Norsk Kjernekraft AS har utarbeidet planer for å tjene milliarder på kjernekraft. Avtaler som sikrer kommunene betydelige inntekter, har i flere tilfeller vært hemmelige, skriver NRK.

Narvik er blant de ni kommunene.

Kommunene kan motta tre øre per produsert kilowattime gjennom såkalte "grunnleggarhonorar" via spesialaksjer. For et anlegg som produserer 10 milliarder kWh årlig, betyr dette 300 millioner kroner i året til grunnleggerne.

Av dette kan 60 millioner kroner årlig tilfalle kommuner som Austrheim og Alver. Dette kan vare i over 100 år og tilsvare seks milliarder kroner. De resterende 240 millionene kan tilfalle private eiere.

Fem av kommunene har i utgangspunktet hemmeligholdt deler av avtalene, ofte med begrunnelsen "forretningssensitiv informasjon". Dette har skapt motstand og bekymring.

– Narvik kommune er ikke del av denne prosessen ennå. Narvik kommunes næringsselskap, Futurum AS, utreder dette for kommunen. I en tidlig fase vurderte Futurum AS at ikke alle økonomiske og strategiske scenarioer kan offentliggjøres fullt ut. Dette handler ikke om å holde informasjon skjult for innbyggerne, sier Lars Sigurd Eide, direktør i Futurum til NRK.

Enstemmig utvalg

Kjernekraftutvalget fastslår at Norge trenger mer kraft, men at det er usikkert hvor mye.

– Kjernekraft passer inn i det norske kraftsystemet, men det norske kraftsystemet er ikke avhengig av kjernekraft, sier Halvorsen.

Det er et samlet utvalg som sier nei til kjernekraft nå.

– Et enstemmig utvalg mener at kjernekraft kan bygges og driftes med lav risiko for helse og miljø i Norge, fortsetter hun.

Kjernekraftutvalget ledes av tidligere kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV).

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=86713

Krever høy sikkerhet

Halvorsen sier utvalget har sett på sikkerhetsutfordringer for kjernekraft i Norge. Blant annet gjennom en reise til et kraftverk i Finland ble dette tydelig for utvalget.

– Kjernekraft krever veldig høy sikkerhet. Vi gikk mellom minst seks forskjellige sikkerhetssoner. Det er væpnede vakter, og vi måtte strippe undertøyet, sier Halvorsen.

Dermed mener utvalget at kjernekraft ikke er realistisk i Norge før på midten av 2040-tallet.

– Det som gjør kjernekraft kostnadskrevende er alle sikkerhetstiltakene som må til. Det gir høye kostnader som ikke kan dekkes av markedsprisen for strøm i Norge.

Frp foreslår satsing

Rapporten legges fram bare uker etter at Frps energitopp Tor Mikkel Wara tok til orde for en norsk satsing på kjernekraft.

– Vi må slutte å nøle. Dette handler om strømpriser, arbeidsplasser og konkurransekraft, sa energipolitisk talsperson og stortingsrepresentant Tor Mikkel Wara til Nettavisen i slutten av mars.

Arbeiderpartiet overrasket mange ved å fremskynde konsesjonsprosessen til Norsk kjernekraft med et år.

Også Høyre har det siste året blitt stadig mer positive til kjernekraft i Norge.