Herold

Kjernekraftutvalget har levert sin rapport om kjernekraft som mulig energikilde i Norge, og konkluderer med et nei til kjernekraft.

Nettavisen/Fremover: Kjernekraftutvalget sier nei til kjernekraft i Norge. Utvalgets hovedkonklusjon er at kjernekraft er for dyrt og tar for lang tid i dagens situasjon.

– Utvalget anbefaler at det ikke startes en prosess med sikte på at Norge skal bli et kjernekraftland nå. Men vi foreslår at det etableres et kompetansesenter for kjernekraft som kan gjøre veien mot kjernekraft kortere i fremtiden, sier Kjernekraftutvalgets leder Kristin Halvorsen under fremleggingen av rapporten.

Det er energiminister Terje Aasland som tar imot rapporten fra utvalget. Kjernekraftutvalget ble opprettet i 2024 og fikk i oppgave å utrede kjernekraft som en mulig kraftkilde i Norge.

– Kjernekraft er ikke realistisk før fra midten av 2040-tallet, sier Halvorsen.

Kjernekraftutvalget ledes av tidligere kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV).

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=86713

Hemmelige kjernekraftplaner

Ni norske kommuner og det private selskapet Norsk Kjernekraft AS har utarbeidet planer for å tjene milliarder på kjernekraft. Avtaler som sikrer kommunene betydelige inntekter, har i flere tilfeller vært hemmelige, skriver NRK.

Narvik er blant de ni kommunene.

Kommunene kan motta tre øre per produsert kilowattime gjennom såkalte "grunnleggarhonorar" via spesialaksjer. For et anlegg som produserer 10 milliarder kWh årlig, betyr dette 300 millioner kroner i året til grunnleggerne.

Av dette kan 60 millioner kroner årlig tilfalle kommuner som Austrheim og Alver. Dette kan vare i over 100 år og tilsvare seks milliarder kroner. De resterende 240 millionene kan tilfalle private eiere.

Fem av kommunene har i utgangspunktet hemmeligholdt deler av avtalene, ofte med begrunnelsen "forretningssensitiv informasjon". Dette har skapt motstand og bekymring.

– Narvik kommune er ikke del av denne prosessen ennå. Narvik kommunes næringsselskap, Futurum AS, utreder dette for kommunen. I en tidlig fase vurderte Futurum AS at ikke alle økonomiske og strategiske scenarioer kan offentliggjøres fullt ut. Dette handler ikke om å holde informasjon skjult for innbyggerne, sier Lars Sigurd Eide, direktør i Futurum til NRK.

Enstemmig utvalg

Kjernekraftutvalget fastslår at Norge trenger mer kraft, men at det er usikkert hvor mye.

– Kjernekraft passer inn i det norske kraftsystemet, men det norske kraftsystemet er ikke avhengig av kjernekraft, sier Halvorsen.

Det er et samlet utvalg som sier nei til kjernekraft nå.

– Et enstemmig utvalg mener at kjernekraft kan bygges og driftes med lav risiko for helse og miljø i Norge, fortsetter hun.

Kjernekraftutvalget ledes av tidligere kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV).

Krever høy sikkerhet

Halvorsen sier utvalget har sett på sikkerhetsutfordringer for kjernekraft i Norge. Blant annet gjennom en reise til et kraftverk i Finland ble dette tydelig for utvalget.

– Kjernekraft krever veldig høy sikkerhet. Vi gikk mellom minst seks forskjellige sikkerhetssoner. Det er væpnede vakter, og vi måtte strippe undertøyet, sier Halvorsen.

Dermed mener utvalget at kjernekraft ikke er realistisk i Norge før på midten av 2040-tallet.

– Det som gjør kjernekraft kostnadskrevende er alle sikkerhetstiltakene som må til. Det gir høye kostnader som ikke kan dekkes av markedsprisen for strøm i Norge.

Frp foreslår satsing

Rapporten legges fram bare uker etter at Frps energitopp Tor Mikkel Wara tok til orde for en norsk satsing på kjernekraft.

– Vi må slutte å nøle. Dette handler om strømpriser, arbeidsplasser og konkurransekraft, sa energipolitisk talsperson og stortingsrepresentant Tor Mikkel Wara til Nettavisen i slutten av mars.

Arbeiderpartiet overrasket mange ved å fremskynde konsesjonsprosessen til Norsk kjernekraft med et år.

Også Høyre har det siste året blitt stadig mer positive til kjernekraft i Norge.