Herold

Kommuner sier ja til hyttebygging i håp om økonomisk vekst og flere arbeidsplasser. Nationens kartlegging viser at milliarder av kroner også forsvinner ut av bygda.

Smartembed for https://www.nationen.no/api/graff/v1/component/sakskompleks-tema?id=507707

Mange ønsker å tjene penger på folks drømmer om ei hytte på fjellet.

En stor Nationen-kartlegging viser at enkelte selskaper, ofte helt uten lokal tilknytning, kjøper opp arealer og bygger luksuriøse hytter eller leilighetsbygg.

For deretter å selge.

De siste ti årene er det solgt over 14.000 hytter, hyttetomter og fritidsleiligheter i de tre kommunene Ringsaker, Øyer og Trysil. De er blant landets største hyttekommuner.

Nationen har undersøkt salgene og utbyggingsprosjektene.

Kjøp og salg av hytter i de tre hyttekommunene i Innlandet utgjør over 30,9 milliarder kroner over tiårsperioden. De aller fleste av salgene er gjennomført av privatpersoner, som har solgt til andre privatpersoner.

Men over 3600 av salgene er gjennomført av selskaper, det tilsvarer en tredjedel av alle salg. De har omsatt fritidsbygg for 10,5 milliarder i tiårsperioden.

Smartembed for https://editor.vev.design/edit/-dvahpKXMa/pnnXmZjQt1h

Selskaper som ikke hører hjemme i de tre hyttekommunene har omsatt for 7,4 milliarder kroner.

Flest salg er gjort av selskaper som er registrert i Oslo.

Smartembed for https://datawrapper.dwcdn.net/LT1lu/2/

Det er et lappeteppe av ulike selskaper som har satset i hyttemarkedet.

Det er lokale idealister som vil utvikle bygda si, samtidig som de vil tjene penger.

Nationen finner internasjonale aktører som Skistar, verdens fjerde største utvikler av skidestinasjoner.

OBOS, som ble etablert for å bygge hjem til arbeidsfolk i Oslo, og som nå eier store leilighetskomplekser i fjellet.

Investorer i fjellet

Enkelte investerer i fjellet som en langsiktig satsing, andre har prøvd å tjene raske penger. Noen blir milliardærer, andre går konkurs.

Betyr det noe hvem som bygger i fjellet?

Kommer utbyggingen lokalsamfunnet til gode?

Kan det være et problem at folk kommer langveis fra for å tjene penger på en utbygging som lokalmiljøet må leve med for uoverskuelig framtid?

Disse spørsmålene har Nationen stilt, vi har tatt et dypdykk inn i fjellheimen og funnet mange ulike svar på hvem som sitter igjen med hyttemilliardene.

Slik kom vi fram til tallene

Fra Aker Brygge til Hafjell

Hafjell er Danmarks høyeste fjell denne uka. En familie spenner på seg skiene, og setter utfor bakken. Det er en iskald dag, og grantrærne er tynget av snø.

Mellom hytter, skibakker og snødekte veier dukker det opp to rader med gråsvarte leilighetsblokker med tre etasjer hver.

Hafjell Front ligger med utsikt over fjellheimen, sør i Gudbrandsdalen, men eierne sitter i hovedstaden. Eierne er selve symbolet på boligbygging for arbeiderklassen i Oslo.

Utbygger er selskapet Solon Eiendom, hvor OBOS i dag eier 75 prosent. Resterende eies av svenske Samhällsbyggnadsbolaget i Norden (SBB). Solon Eiendom har også bygd 128 leiligheter i Hemsedal.

OBOS viser til sitt datterselskap Solon Eiendom for svar på spørsmål.

Jørgen Stavrum er administrerende direktør i Solon Eiendom, og understreker at fritidsboliger ikke lenger er en del strategien eller satsingen i selskapet.

– Når det gjelder hvorfor vi valgte å investere i utviklingen av fritidsboliger i Øyer og Hemsedal, er det først og fremst fordi disse områdene har stor attraktivitet for både norske og utenlandske fritidsboligeiere, sier Stavrum til Nationen.

Smartembed for https://www.nationen.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=501298

Han sier at de så et «betydelig potensial for utvikling» i områdene.

– Kan det være problematisk at selskaper, uten noen lokal tilknytning, bygger i norske fjellkommuner?

– Vi er klar over at det kan oppfattes som problematisk når selskaper uten lokal forankring investerer i fjellkommuner. Vår erfaring er imidlertid at det gir mulighet for å bringe inn kompetanse, ressurser og investeringer som kan være med på å løfte lokale initiativer, sier Stavrum.

Solon-sjefen mener god dialog har vært viktig.

– Vi er bevisste på balansen mellom å drive utvikling og å ivareta lokale interesser – derfor søker vi alltid dialog med kommunen, næringsliv og beboere for å sikre at prosjektene våre gir reell merverdi.

– Hvordan jobber dere for å sikre lokal verdiskaping når dere investerer i fritidsboligbygg?

– Vi benytter lokale entreprenører, leverandører og håndverkere der det er mulig, og vi har sett at dette skaper aktivitet og arbeidsplasser i regionen, sier Stavrum.

Tobakk-arving har investert stort

Mestergruppen er blant landets største selskap innen bygg, også når det kommer til hyttemarkedet. De står bak merkevarer som Saltdalshytta, XL-bygg og Fargerike.

Mestergruppen eies av Ferd AS, som er det familieeide investeringsselskapet til tobakkarving Johan H. Andresen og hans to døtre Katharina og Alexandra Andresen. Johan H. Andresen er Norges sjette rikeste, ifølge Kapitals liste.

Andresen har ikke ønsket å stille til intervju med Nationen, og viser til Mestergruppen for svar på spørsmål.

Gjennom selskapet Saltdalshytta Utvikling AS og Saltdalshytta Entreprenør AS har selskapet solgt 70 hytter i de tre kommunene i tiårsperioden. Saltdalshytta har blant annet solgt til den tidligere skidronningen Therese Johaug for 4,5 millioner kroner på Sjusjøen.

– Hyttefeltene utvikles for å få en helhet i området. Saltdalshytta har ansatte med høy kompetanse på området. Hyttekjøpere er mer og mer opptatt av en og samme leverandør av både tomt og hytte.

Det sier Monica Blom Thorsen, kjededirektør for Saltdalshytta.

– I områdene Øyer og Ringsaker har Saltdalshytta en lokal entreprenør med kontor i Lillehammer, som har stått for byggingen av hyttene i disse kommunene. Da har det vært lokale underentreprenører som har deltatt i bygging av hyttene. Dette er attraktive hyttekommuner som det har vært naturlig for oss som en av landets største hyttebyggere å utvikle hytteprosjekter i.

Smartembed for https://www.nationen.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=501391

– Kan det være problematisk at selskaper, uten noen lokal tilknytning, bygger i norske fjellkommuner?

– Vi har lokal tilknytning i Øyer og Ringsaker, der vi har utviklet disse hyttene. Saltdalshytta har lokal tilknytning og utførende ledd i 22 ulike områder i landet, og er en viktig del av lokal verdiskaping i områdene vi jobber i.

– Hvordan jobber dere for å sikre lokal verdiskaping når dere investerer i fritidsboligbygg?

– Gjennom våre 22 forhandlere rundt om i landet sikrer vi lokal verdiskaping ved at disse selskapene holder til i områdene vi bygger i. Da blir det brukt lokale underentreprenører og tømrere, sier Thorsen.

Mestergruppen AS

Ullensaker-mann med kjendispartnere

Selskaper fra Ullensaker kommune i Akershus kommer høyt opp på lista over selskaper som har omsatt stort i de norske fjellkommunene. Bak en rekke ulike selskapsnavn finner man noen gjengangere på eiersiden.

Terje Gjeisklid fra Jessheim har gjennom en rekke selskaper omsatt for mange hundre millioner i hyttekommunene de siste ti årene.

De siste ti årene har selskaper med adresse i Ullensaker solgt 154 eiendommer i Trysil, Ringsaker og Øyer, salgene hadde en omsetning på hele 1,2 milliarder kroner. En prislapp per hytte på 7,8 millioner kroner i snitt.

Kun selskaper registrert i Oslo og Trysil har omsatt for mer.

Gjeisklid har ikke svart på Nationens spørsmål om hans investeringer i fjellet.

Terje Gjeisklid

Skistar er verdens fjerde største utvikler av skidestinasjoner, og drifter skianleggene både i Trysil og Hemsedal. Det børsnoterte svenske selskapet er grunnlagt av det samme brødreparet som startet bygg- og anleggsfirmaet Peab.

Gjennom et felles datterselskap, Skiab, har svenskene investert i fritidsboliger i den norske fjellheimen. I skrivende stund bygger de Trysil Suiter, et leilighetsbygg rett ved alpinbakken for en sum på nesten 200 millioner kroner.

Gulkledde arbeidskarer skimtes blant plast og stillaser. Et nytt bygg er i ferd med å ta form rett ved alpinbakken.

I bildene i annonsen for leilighetene er belysningen dempet, enstavsparketten er mørk og det lyser oransje fra flammene i gasspeisen.

De reklamerer med nærhet til hotell med spa-avdeling, basseng og et utvalg spisesteder.

Prisen ligger på mellom sju og 11 millioner kroner for de 18 leilighetene som ikke solgt enda.

– Jeg tror nok en god del har et hat-elsk-forhold til Skistar, sier administrerende direktør Stefan Sjöstrand.

På den ene siden tror han at det lokale næringslivet er avhengig av dem som motoren i skidestinasjonen.

– Men vi merker av og til når vi gjør investeringer, at en del reagerer med at «jaha, er det Skistar som kjøper det også». Men da sier jeg, hvorfor kjøper ikke du den? Det er opp til hver og en, og vi gjør det fordi vi vil vokse på det stedet.

– Mener du at fordelene har vært større enn ulempene for lokalbefolkningen i Trysil og Hemsedal ved at Skistar har investert i bygdene?

– Ja, absolutt. Se bare hva som skjedd med Hemsedal på de 25 årene. Det var en bygd som var ganske død, i dag er det en levende bygd og ikke bare på vintersesongen.

Les hele intervjuet med Skistar-sjefen her:

– Vi er her for å bli

Forsker: Naturen taper, markedet styrer

Jin Xue er professor ved Institutt for by- og regionplanlegging ved NMBU. Hun mener markedet i stor grad har fått lov til å styre utviklingen i fjellet.

– Hyttefenomenet i Norge avviker fra den tradisjonelle modellen. Måten vi bygger ut på, hvordan vi ser på hytta og på hyttefolk, har endret seg. Vi ser en nyliberaliseringsprosess, en mer markedsorientert utvikling, sier Xue.

– Markedet styrer utviklingen?

– Ja. Hyttefolk blir i større grad sett på som kundeturister. Tidligere kom folk oftere fra hyttekommunene selv og hadde en sterkere lokal tilknytning.

– Utviklingen innebærer også en kapitalisering og liberalisering. Hyttekommuner konkurrerer med hverandre om de samme målgruppene.

Xue mener naturen ofte taper når regnskapet skal gjøres opp.

– Problemet er at naturhensyn ofte står i konflikt med økonomiske interesser. De økonomiske interessene blir ofte prioritert, og naturen taper. Ofte er det allerede bestemt at det skal bygges ut hytter, gjerne «på en bærekraftig måte». Ideelt sett burde man først satt begrensninger på naturens premisser, og deretter diskutert bygging, sier hun.

Lokalsamfunn eller destinasjon?

– Har ingenting med adressen å gjøre

Merethe Lerfald er forsker ved Østlandsforskning og har nylig levert en doktorgrad om hyttebyggingens påvirkning på lokalsamfunnene.

Gjennom sitt arbeid finner Lerfald at det ikke er adressen som er avgjørende for om bedrifter er opptatt av å skape lokale effekter som sysselsetting og verdiskaping.

– Det er eksempler på nasjonale selskaper som er opptatt av å skape lokale effekter, og lokale som er tilsvarende lite bevisste og vice versa.

Men det er ingen tvil om at hytteutbygging har endret seg stort de siste 20 årene.

– Dette startet gjerne som en sideaktivitet for en gårdbruker som ville selge noen tomter. Når man går over til mer konsentrert utbygging, kreves det noe helt annet av kapasitet, kompetanse og kapital, sier Lerfald.

– Men hvordan påvirker det den lokale aksepten for hyttebygging, dersom det er store selskaper, gjerne uten lokal tilknytning, som bygger ut i fjellet?

– Uten å gå inn på den ene eller andre aktøren, så tenker jeg at det å ha lokal legitimitet kan være en fordel for den lokale aksepten, sier Lerfald.

Smartembed for https://nationenmedia.s3.eu-north-1.amazonaws.com/arkiv/z_2026_hyttedel2/fragment.html

Kontakt: Hyttemilliardene