Milliarder av kroner fra hyttebygging forsvinner ut av bygdene
Kommuner sier ja til hyttebygging i hÄp om Þkonomisk vekst og flere arbeidsplasser. Nationens kartlegging viser at milliarder av kroner ogsÄ forsvinner ut av bygda.
(Nationen): Mange Þnsker Ä tjene penger pÄ folks drÞmmer om ei hytte pÄ fjellet.
En stor Nationen-kartlegging viser at enkelte selskaper, ofte helt uten lokal tilknytning, kjĂžper opp arealer og bygger luksuriĂžse hytter eller leilighetsbygg.
For deretter Ă„ selge.
De siste ti Ă„rene er det solgt over 14.000 hytter, hyttetomter og fritidsleiligheter i de tre kommunene Ringsaker, Ăyer og Trysil. De er blant landets stĂžrste hyttekommuner.
Nationen har undersĂžkt salgene og utbyggingsprosjektene.
KjÞp og salg av hytter i de tre hyttekommunene i Innlandet utgjÞr over 30,9 milliarder kroner over tiÄrsperioden. De aller fleste av salgene er gjennomfÞrt av privatpersoner, som har solgt til andre privatpersoner.
Men over 3600 av salgene er gjennomfÞrt av selskaper, det tilsvarer en tredjedel av alle salg. De har omsatt fritidsbygg for 10,5 milliarder i tiÄrsperioden.
Smartembed for https://nationenmedia.s3.eu-north-1.amazonaws.com/arkiv/z_2026_hyttemilliardene_selsk/fragment.html
Selskaper som ikke hĂžrer hjemme i de tre hyttekommunene har omsatt for 7,4 milliarder kroner.
Flest salg er gjort av selskaper som er registrert i Oslo.
Smartembed for https://datawrapper.dwcdn.net/LT1lu/2/
Det er et lappeteppe av ulike selskaper som har satset i hyttemarkedet.
Det er lokale idealister som vil utvikle bygda si, samtidig som de vil tjene penger.
Nationen finner internasjonale aktĂžrer som Skistar, verdens fjerde stĂžrste utvikler av skidestinasjoner.
OBOS, som ble etablert for Ä bygge hjem til arbeidsfolk i Oslo, og som nÄ eier store leilighetskomplekser i fjellet.
Investorer i fjellet
Enkelte investerer i fjellet som en langsiktig satsing, andre har prÞvd Ä tjene raske penger. Noen blir milliardÊrer, andre gÄr konkurs.
Betyr det noe hvem som bygger i fjellet?
Kommer utbyggingen lokalsamfunnet til gode?
Kan det vÊre et problem at folk kommer langveis fra for Ä tjene penger pÄ en utbygging som lokalmiljÞet mÄ leve med for uoverskuelig framtid?
Disse spÞrsmÄlene har Nationen stilt, vi har tatt et dypdykk inn i fjellheimen og funnet mange ulike svar pÄ hvem som sitter igjen med hyttemilliardene.
Slik kom vi fram til tallene
Fra Aker Brygge til Hafjell
Hafjell er Danmarks hÞyeste fjell denne uka. En familie spenner pÄ seg skiene, og setter utfor bakken. Det er en iskald dag, og grantrÊrne er tynget av snÞ.
Mellom hytter, skibakker og snÞdekte veier dukker det opp to rader med grÄsvarte leilighetsblokker med tre etasjer hver.
Hafjell Front ligger med utsikt over fjellheimen, sÞr i Gudbrandsdalen, men eierne sitter i hovedstaden. Eierne er selve symbolet pÄ boligbygging for arbeiderklassen i Oslo.
Utbygger er selskapet Solon Eiendom, hvor OBOS i dag eier 75 prosent. Resterende eies av svenske SamhÀllsbyggnadsbolaget i Norden (SBB). Solon Eiendom har ogsÄ bygd 128 leiligheter i Hemsedal.
OBOS viser til sitt datterselskap Solon Eiendom for svar pÄ spÞrsmÄl.
JĂžrgen Stavrum er administrerende direktĂžr i Solon Eiendom, og understreker at fritidsboliger ikke lenger er en del strategien eller satsingen i selskapet.
â NĂ„r det gjelder hvorfor vi valgte Ă„ investere i utviklingen av fritidsboliger i Ăyer og Hemsedal, er det fĂžrst og fremst fordi disse omrĂ„dene har stor attraktivitet for bĂ„de norske og utenlandske fritidsboligeiere, sier Stavrum til Nationen.
Smartembed for https://www.nationen.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=501298
Han sier at de sÄ et «betydelig potensial for utvikling» i omrÄdene.
â Kan det vĂŠre problematisk at selskaper, uten noen lokal tilknytning, bygger i norske fjellkommuner?
â Vi er klar over at det kan oppfattes som problematisk nĂ„r selskaper uten lokal forankring investerer i fjellkommuner. VĂ„r erfaring er imidlertid at det gir mulighet for Ă„ bringe inn kompetanse, ressurser og investeringer som kan vĂŠre med pĂ„ Ă„ lĂžfte lokale initiativer, sier Stavrum.
Solon-sjefen mener god dialog har vĂŠrt viktig.
â Vi er bevisste pĂ„ balansen mellom Ă„ drive utvikling og Ă„ ivareta lokale interesser â derfor sĂžker vi alltid dialog med kommunen, nĂŠringsliv og beboere for Ă„ sikre at prosjektene vĂ„re gir reell merverdi.
â Hvordan jobber dere for Ă„ sikre lokal verdiskaping nĂ„r dere investerer i fritidsboligbygg?
â Vi benytter lokale entreprenĂžrer, leverandĂžrer og hĂ„ndverkere der det er mulig, og vi har sett at dette skaper aktivitet og arbeidsplasser i regionen, sier Stavrum.
Tobakk-arving har investert stort
Mestergruppen er blant landets stÞrste selskap innen bygg, ogsÄ nÄr det kommer til hyttemarkedet. De stÄr bak merkevarer som Saltdalshytta, XL-bygg og Fargerike.
Mestergruppen eies av Ferd AS, som er det familieeide investeringsselskapet til tobakkarving Johan H. Andresen og hans to dĂžtre Katharina og Alexandra Andresen. Johan H. Andresen er Norges sjette rikeste, ifĂžlge Kapitals liste.
Andresen har ikke Þnsket Ä stille til intervju med Nationen, og viser til Mestergruppen for svar pÄ spÞrsmÄl.
Gjennom selskapet Saltdalshytta Utvikling AS og Saltdalshytta EntreprenÞr AS har selskapet solgt 70 hytter i de tre kommunene i tiÄrsperioden. Saltdalshytta har blant annet solgt til den tidligere skidronningen Therese Johaug for 4,5 millioner kroner pÄ SjusjÞen.
â Hyttefeltene utvikles for Ă„ fĂ„ en helhet i omrĂ„det. Saltdalshytta har ansatte med hĂžy kompetanse pĂ„ omrĂ„det. HyttekjĂžpere er mer og mer opptatt av en og samme leverandĂžr av bĂ„de tomt og hytte.
Det sier Monica Blom Thorsen, kjededirektĂžr for Saltdalshytta.
â I omrĂ„dene Ăyer og Ringsaker har Saltdalshytta en lokal entreprenĂžr med kontor i Lillehammer, som har stĂ„tt for byggingen av hyttene i disse kommunene. Da har det vĂŠrt lokale underentreprenĂžrer som har deltatt i bygging av hyttene. Dette er attraktive hyttekommuner som det har vĂŠrt naturlig for oss som en av landets stĂžrste hyttebyggere Ă„ utvikle hytteprosjekter i.
Smartembed for https://www.nationen.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=501391
â Kan det vĂŠre problematisk at selskaper, uten noen lokal tilknytning, bygger i norske fjellkommuner?
â Vi har lokal tilknytning i Ăyer og Ringsaker, der vi har utviklet disse hyttene. Saltdalshytta har lokal tilknytning og utfĂžrende ledd i 22 ulike omrĂ„der i landet, og er en viktig del av lokal verdiskaping i omrĂ„dene vi jobber i.
â Hvordan jobber dere for Ă„ sikre lokal verdiskaping nĂ„r dere investerer i fritidsboligbygg?
â Gjennom vĂ„re 22 forhandlere rundt om i landet sikrer vi lokal verdiskaping ved at disse selskapene holder til i omrĂ„dene vi bygger i. Da blir det brukt lokale underentreprenĂžrer og tĂžmrere, sier Thorsen.
Mestergruppen AS
Ullensaker-mann med kjendispartnere
Selskaper fra Ullensaker kommune i Akershus kommer hÞyt opp pÄ lista over selskaper som har omsatt stort i de norske fjellkommunene. Bak en rekke ulike selskapsnavn finner man noen gjengangere pÄ eiersiden.
Terje Gjeisklid fra Jessheim har gjennom en rekke selskaper omsatt for mange hundre millioner i hyttekommunene de siste ti Ă„rene.
De siste ti Ă„rene har selskaper med adresse i Ullensaker solgt 154 eiendommer i Trysil, Ringsaker og Ăyer, salgene hadde en omsetning pĂ„ hele 1,2 milliarder kroner. En prislapp per hytte pĂ„ 7,8 millioner kroner i snitt.
Kun selskaper registrert i Oslo og Trysil har omsatt for mer.
Gjeisklid har ikke svart pÄ Nationens spÞrsmÄl om hans investeringer i fjellet.
Terje Gjeisklid
Skistar er verdens fjerde stÞrste utvikler av skidestinasjoner, og drifter skianleggene bÄde i Trysil og Hemsedal. Det bÞrsnoterte svenske selskapet er grunnlagt av det samme brÞdreparet som startet bygg- og anleggsfirmaet Peab.
Gjennom et felles datterselskap, Skiab, har svenskene investert i fritidsboliger i den norske fjellheimen. I skrivende stund bygger de Trysil Suiter, et leilighetsbygg rett ved alpinbakken for en sum pÄ nesten 200 millioner kroner.
Gulkledde arbeidskarer skimtes blant plast og stillaser. Et nytt bygg er i ferd med Ă„ ta form rett ved alpinbakken.
I bildene i annonsen for leilighetene er belysningen dempet, enstavsparketten er mĂžrk og det lyser oransje fra flammene i gasspeisen.
De reklamerer til nĂŠrhet til hotell med spa-avdeling, basseng og et utvalg spisesteder.
Prisen ligger pÄ mellom sju og 11 millioner kroner for de 18 leilighetene som ikke solgt enda.
â Jeg tror nok en god del har et hat-elsk-forhold til Skistar, sier administrerende direktĂžr Stefan Sjöstrand.
PĂ„ den ene siden tror han at det lokale nĂŠringslivet er avhengig av dem som motoren i skidestinasjonen.
â Men vi merker av og til nĂ„r vi gjĂžr investeringer, at en del reagerer med at «jaha, er det Skistar som kjĂžper det ogsÄ». Men da sier jeg, hvorfor kjĂžper ikke du den? Det er opp til hver og en, og vi gjĂžr det fordi vi vil vokse pĂ„ det stedet.
â Mener du at fordelene har vĂŠrt stĂžrre enn ulempene for lokalbefolkningen i Trysil og Hemsedal ved at Skistar har investert i bygdene?
â Ja, absolutt. Se bare hva som skjedd med Hemsedal pĂ„ de 25 Ă„rene. Det var en bygd som var ganske dĂžd, i dag er det en levende bygd og ikke bare pĂ„ vintersesongen.
Les hele intervjuet med Skistar-sjefen her:
â Vi er her for Ă„ bli
Forsker: Naturen taper, markedet styrer
Jin Xue er professor ved Institutt for by- og regionplanlegging ved NMBU. Hun mener markedet i stor grad har fÄtt lov til Ä styre utviklingen i fjellet.
â Hyttefenomenet i Norge avviker fra den tradisjonelle modellen. MĂ„ten vi bygger ut pĂ„, hvordan vi ser pĂ„ hytta og pĂ„ hyttefolk, har endret seg. Vi ser en nyliberaliseringsprosess, en mer markedsorientert utvikling, sier Xue.
â Markedet styrer utviklingen?
â Ja. Hyttefolk blir i stĂžrre grad sett pĂ„ som kundeturister. Tidligere kom folk oftere fra hyttekommunene selv og hadde en sterkere lokal tilknytning.
â Utviklingen innebĂŠrer ogsĂ„ en kapitalisering og liberalisering. Hyttekommuner konkurrerer med hverandre om de samme mĂ„lgruppene.
Xue mener naturen ofte taper nÄr regnskapet skal gjÞres opp.
â Problemet er at naturhensyn ofte stĂ„r i konflikt med Ăžkonomiske interesser. De Ăžkonomiske interessene blir ofte prioritert, og naturen taper. Ofte er det allerede bestemt at det skal bygges ut hytter, gjerne «pĂ„ en bĂŠrekraftig mĂ„te». Ideelt sett burde man fĂžrst satt begrensninger pĂ„ naturens premisser, og deretter diskutert bygging, sier hun.
Lokalsamfunn eller destinasjon?
â Har ingenting med adressen Ă„ gjĂžre
Merethe Lerfald er forsker ved Ăstlandsforskning og har nylig levert en doktorgrad om hyttebyggingens pĂ„virkning pĂ„ lokalsamfunnene.
Gjennom sitt arbeid finner Lerfald at det ikke er adressen som er avgjĂžrende for om bedrifter er opptatt av Ă„ skape lokale effekter som sysselsetting og verdiskaping.
â Det er eksempler pĂ„ nasjonale selskaper som er opptatt av Ă„ skape lokale effekter, og lokale som er tilsvarende lite bevisste og vice versa.
Smartembed for https://www.nationen.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=502843
Men det er ingen tvil om at hytteutbygging har endret seg stort de siste 20 Ă„rene.
â Dette startet gjerne som en sideaktivitet for en gĂ„rdbruker som ville selge noen tomter. NĂ„r man gĂ„r over til mer konsentrert utbygging, kreves det noe helt annet av kapasitet, kompetanse og kapital, sier Lerfald.
â Men hvordan pĂ„virker det den lokale aksepten for hyttebygging, dersom det er store selskaper, gjerne uten lokal tilknytning, som bygger ut i fjellet?
â Uten Ă„ gĂ„ inn pĂ„ den ene eller andre aktĂžren, sĂ„ tenker jeg at det Ă„ ha lokal legitimitet kan vĂŠre en fordel for den lokale aksepten, sier Lerfald.
Smartembed for https://nationenmedia.s3.eu-north-1.amazonaws.com/arkiv/z_2026_hyttedel2/fragment.html
Smartembed for https://nationenmedia.s3.eu-north-1.amazonaws.com/arkiv/z_2026_hyttekarusell/fragment.html