Herold

Det siste døgnet har angrepene blitt intensivert i Midtøsten. Dersom oljetilgangen strupes ytterligere, kan krigsviljen vekkes hos flere, tror ekspert.

Onsdag ettermiddag gjorde oljeprisen et byks, etter meldinger om angrep mot det iranske gassfeltet South Pars, som er verdens største.

Noen timer seinere svarte Iran med en serie missilangrep mot energiinfrastruktur i flere Gulf-land.

Torsdag morgen har prisen på nordsjøolje passert 112 dollar fatet, og gassprisene i Europa har steget over 30 prosent.

Det meldes samtidig om droneangrep mot Mina Al-Ahmadi-raffineriet i Kuwait, ifølge landets nyhetsbyrå.

- Det er en dramatisk eskalering. Om Iran går inn for å intensivere angrep mot rørledninger eller eksportinstallasjoner, fører det til betydelig panikk i markedet.

Det sier NTNU-professor Jo Jakobsen til Dagbladet. Han er ekspert på internasjonal politikk og sikkerhetspolitikk.

Tidligere denne uka ba president Donald Trump allierte land både i Europa og Asia om å bidra til å holde Hormuzstredet ved Iran åpent for skipstrafikk. Stredet er ferdselsåre for en femtedel av verdens olje, og har drevet prisene kraftig opp.

Så langt har responsen vært lunken fra samtlige av de spurte.

- Trump er vant til at om han ber om noe, eller ydmyker Europa, så vil de prøve å blidgjøre ham. Men det funker ikke denne gangen. Denne gangen er det langt mer alvorlig, og det er et utslag av stor grad av desperasjon. Amerikanerne vet ikke helt hva de skal gjøre med Hormuzstredet.

- Krigsviljen er overhodet ikke til stede, sier Jakobsen.

Jakobsen trekker fram at selv om Hormuzstredet er stengt, og energiinfrastruktur har blitt angrepet, har både Saudi-Arabia og Emiratene egne oljerørledninger. Den emiratiske går til kysten utenfor Hormuz, mens den saudiske går til Persiabukta og Rødehavet.

- Derfor dempes oljeprisøkningen noe, siden det fortsatt finnes muligheter for oljetransport gjennom disse ledningene.

Om olje-infrastruktur som dette skulle forbli et mål, vil det endre situasjonen helt, mener han.

Det kan også føre til at USAs allierte i Midtøsten blir en mer aktiv part i krigen, for å slå tilbake mot Iran, mener Jakobsen.

- Vi er ikke der i krigen ennå, men det er mulig at vi kommer dit, tror han.

- Helt håpløs

Et av de store spørsmålene er om galopperende oljepriser også kan føre til en endret krigsvilje hos landene som til nå har sagt nei til Trump.

Statsminister Jonas Gahr Støre har uttalt at det er uaktuelt for Norge å bidra i Midtøsten. Til Dagbladet Børsen sa han onsdag at «vi ikke har militær kapasitet til å gå inn i den type operasjon som det her er snakk om».

- Det er nok den generelle linja i Europa at man ikke kommer til å bli med Trump på dette. Det er vanskelig å se for seg at det skal endre seg. Dette er også en krig som er totalt hoderystende folkerettslig. Det kompliserer bildet, sier Jakobsen.

Europeiske ledere vegrer seg imidlertid for å ta et tydelig oppgjør med Trump, mener Jakobsen.

- Europa framstår famlende og patetisk, så vi vil ikke høre mange klare utsagn om dette. Det blir veldig ofte pakket godt inn, og brukt vage ord. Man har ikke lyst til å være med i krigen, men man kvier seg også for å kalle en spade for en spade og legge skylda på Israel og Trump for det kaoset som er nå. Nettopp fordi vi er så avhengige av USA.

Jakobsen tror imidlertid at enkeltland, som Storbritannia, kan komme til å bidra.

Det samme mener USA-ekspert og professor ved Høgskulen på Vestlandet, Hilmar Mjelde.

- Jeg tror at vi kan komme til å se enkelte Nato-land bli med, men ikke alle. Koalisjonsbygging er bare mye vanskeligere når det gjøres i etterkant, heller enn i forkant av krigen. Og det er mye vanskeligere når Trump presser allierte offentlig heller enn å ta dette bak lukkede dører, sier han til Dagbladet.

Ukraina-kort

Mjelde mener et av spørsmålene blir om europeiske land kan forsøke å forhandle fram en garanti om mer amerikansk støtte til Ukraina, i bytte mot europeisk hjelp i Hormuzstredet.

- Både Natos framtid og Ukraina-støtten stå på spill. Dersom de andre Nato-landene ikke bistår USA i Hormuzstredet, øker det sjansen for at Trump tar USA ut av Nato og avslutter støtten til Ukraina, sier Mjelde.

Jakobsen tror Europa kvier seg ekstra for å bidra i Midtøsten, gitt situasjonen i Ukraina.

- Om vi nå skal hjelpe Trump, blir jo kapasiteter flyttet til Midtøsten i ei tid hvor Europa har mer enn nok med å fokusere på det som skjer i Ukraina. Så for Europa er denne krigen helt håpløs.

Jakobsen trekker fram houthibevegelsen i Jemen som en aktør som kan forverre situasjonen ytterligere.

Etter at krigen i Gaza brøt ut, har de flere ganger angrepet handelsfartøy i området.

- Om de blir deltakende i krigen, kan det bli en mer dramatisk situasjon enn nå. Det er ikke sikkert at houtiene ser seg tjent med det, men om de får tilstrekkelig med signaler fra Iran om at «nå må dere», kan det bli et ytterligere kort i ermet for Iran, og en dramatisk situasjon for oljeprisen og for verdensøkonomien for øvrig.