Herold

Russland varsler angrep og ber utenlandske borgere evakuere Kyiv. Ekspert mener de roper «ulv, ulv».

- Det er mer desperasjon enn fornuft som regjerer i Russland nå, sier Per Erik Solli til Dagbladet.

Han er forsvarsanalytiker og forsker hos Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), og følger nøye med på utviklingen i krigen mellom Russland og Ukraina.

De siste dagene har det skjedd en eskalering i krigen. Natt til søndag gjennomførte Russland et av de kraftigste angrepene mot byen siden fullskalainvasjonen i 2022.

Mandag gikk Russlands utenriksdepartement ut med en uttalelse der de ber utenlandske borgere og diplomater om å forlate Kyiv. De varsler samtidig at angrepene mot hovedstaden vil fortsette.

Solli tviler selv sterkt på at utenlandske borgere kommer til å forlate den ukrainske hovedstaden.

- De siste åra har de kommet med mange utspill og trusler. Dette føyer seg inn i rekken av forskjellige taktikker hvor russerne prøver å drive psykologisk krigføring, sier Solli og fortsetter:

- Roper du ulv mange nok ganger er det ingen som tror på deg lenger.

Lar seg ikke skremme

Solli mener både Ukraina og andre land i Vesten har blitt vant til russisk propaganda.

- Tilbake i 2022 var folk langt mer redde for uttalelser fra Moskva enn de er i dag. Nå har russerne på mange måter blitt mer avkledd, og folk lar seg ikke skremme på samme måte som før, sier han.

Ifølge Russland-eksperten er det russiske regimets nåværende krigføring preget av desperasjon.

- Russlands problem er summen av alt som skjer, sier Solli og fortsetter:

- Det går ikke bra ved fronten, og angrepsvåpenene deres blir stadig skutt ned av ukrainerne. Ukraina angriper også viktige mål lenger og lenger inn i landet.

- Når kan vi forvente at de angriper igjen?

- I psykologisk krigføring gjelder det å holde verden litt i spenning, så det lønner seg nok for dem å vente litt, sier Solli.

- Tida renner ut

Også Estlands etterretningssjef vektlegger Russlands svekkede posisjon, og sier tida er i ferd med å renne ut.

- Tida er ikke lenger på Russlands side, sier Kaupo Rosin til CNN.

Ifølge Rosin har Russland bare fire-fem måneder igjen med et godt forhandlingskort.

- Jeg hører ikke lenger snakk om seier i Kreml. Folk anerkjenner at det ikke ser bra ut på slagmarken i Ukraina, sier han til avisa.

- Lite militær betydning

Under det russiske angrepet natt til søndag ble en hypersonisk rakett tatt i bruk. Det skal det være tredje tilfellet i løpet av fire år med krig, ifølge Reuters.

Våpenet, som er en Oresjnik-rakett, er kjent som Russlands skrekkvåpen.

Solli mener bruk av våpen som hypersoniske raketter også er en del av den psykologiske krigføringen.

- Denne bruken skaper mye oppmerksomhet og er veldig virkningsfullt visuelt. Militært har det mye mindre betydning, sier han.

Missilen er egentlig ment til å bære atomstridshoder, forklarer Solli. Brukes den til det, vil ødeleggelsene kunne være enorme.

I helgen ble imidlertid missilen brukt med et vanlig sprengstoffhode, hvilket, ifølge Solli, ikke forårsaker like store skader på et potensielt mål.

- Bygninger blir ødelagt og mennesker drept, men det endrer på ingen måte krigens gang, sier han.

- Vi drar ingen steder

Ukrainas utenriksminister, Andrii Sybiha, kommenterte tidligere mandag truslene fra russiske myndigheter.

- Våre allierte bør ikke gi etter for utpressing, sa han ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Ifølge det russiske utenriksdepartementet har utenriksminister Sergej Lavrov videreformidlet advarslene til USAs utenriksminister Marco Rubio i en telefonsamtale.

EUs ambassadør i Kyiv, Katarona Mathernova, vil ikke gi etter for truslene.

- Vi drar ingen steder, skriver hun på Facebook.

Ifølge NRK understreker utenriksminister Espen Barth Eide at norsk personell ikke vil følge Russlands oppfordring.

- De ferske truslene fra Russland tolker jeg som en avledningsmanøver for å dekke over at krigen ikke går deres vei. Både angrepene og truslene er uttrykk for at Russland begynner å bli desperate, sier Barth Eide til Dagbladet.