Herold

– Ikke gjør frivilligheten og fellesskapet til taperne, sier Randi Walderhaug Frisvoll leder i generalforsamlingen i Sparebankstiftelsen Sparebanken Møre i et innlegg i Tidens Krav.

Ikke gjør frivilligheten og fellesskapet til taperne

Vi kunne ikke vært mer enig i det. Samtidig vil vi gjøre både frivilligheten, fellesskapet og kundene til vinnere. Frisvoll lager en konstruert motsetning, for begge deler er fullt mulig.

Administrerende direktør i Sparebanken Narvik, sier det godt i Nordnorsk Debatt i forrige uke: «En sterk sparebank kan – og bør – levere både samfunnsutbytte og kundeutbytte».

Ikke radikalt

Sparebankenes opprinnelige formål var å gi vanlige folk økonomisk trygghet og mulighet til å spare og eie egen bolig. Gaveinstituttet kom senere – som følge av overskudd ut over det som var nødvendig for å sikre kapital og utlånsvekst.

I 2009 ble sparebankmodellen videreutviklet. Det ble åpnet for kundeutbytte – nettopp for å styrke modellen. Ordningen bygger på et enkelt prinsipp: Kundene skal kunne ta del i overskuddet de selv er med på å skape.

Dette er ikke radikalt. Gjensidige og samvirkebevegelser som Coop har hatt tilsvarende ordninger i mange år. Da melkebønder i Tine i Midt-Norge nylig fikk rekordhøy etterbetaling per liter melk, var det samme logikk: Overskudd deles med dem som har skapt resultatet.

Det avgjørende spørsmålet er om kundeutbytte svekker frivilligheten. Tallene viser det motsatte. Da kundeutbytte ble tillatt i 2009, delte sparebankene samlet ut rundt en halv milliard kroner i gaver. I 2025 er gavebeløpet om lag 5,5 milliarder kroner – en ellevedobling.

Styrket

For regnskapsåret 2025 har Sparebanken Norge satt av 1,47 milliarder kroner i kundeutbytte og 1,53 milliarder kroner i gavemidler. Ingen andre sparebanker deler ut høyere beløp til frivilligheten.

Det er ikke en svekkelse av frivilligheten. Det er en kraftig styrking.

Det virkelige problemet for frivilligheten er kapitalakkumuleringen i stiftelsene. I økende grad overføres betydelige midler til sparebankstiftelser som plasserer kapitalen i finansmarkedene – blant annet på Oslo Børs – framfor å dele den ut til allmennyttige formål.

Et eksempel er Sparebank1 SMN. Sparebankstiftelsen SMN mottok 676 millioner kroner i 2024 fra banken (for regnskapsåret 2023). Av dette ble 32,7 millioner delt ut i 2024 – i underkant av 5 prosent. Året før var utdelingen beskjedne 27 millioner kroner. Samtidig omtales de store kapitaloverføringene til stiftelsen som midler «til frivilligheten».

Er det riktig?

Sparebankstiftelsen Sparebanken Møre, som Frisvoll representerer, ble etablert i august i 2024 skal nå ut på samme reisen. De legger heller ikke skjul på det i vedtektene:

«Stiftelsen skal utøve et langsiktig og stabilt eierskap i Sparebanken Møre. Stiftelsen skal plassere midler på en forsvarlig måte ut ifra hensynet til sikkerhet, risikospredning, likviditet og avkastning. Stiftelsen kan yte gaver til allmennyttige formål innenfor rammen av § 2-6.»

De er allerede i gang med store kapitaloverføringer fra banken til stiftelsen som forkles som midler til «allmennyttige formål». Er overføring til en stiftelse som primært skal investere i banken, virkelig allmennyttige formål?

I en tid med presset kommuneøkonomi og stram økonomi for barnefamilier er det legitimt å spørre: Er det riktig at så store beløp bindes opp i kapitalforvaltning framfor å komme barn, unge og frivilligheten direkte til gode?

Sterkere husholdninger bidrar også til sterkere lokalsamfunn. For oss er dette ikke et enten – eller. Det er et ja takk, begge deler.

Sparebank 1 Nordmøre feirer 190 år

Annenhver krone går tilbake til fellesskapet