Herold

Linni Meister ønsker å anonymiseres av pressen under rettssaken mot Marius Borg Høiby. Nå sender Høyesterett spørsmålet tilbake til lagmannsretten.

Det kommer fram i en avgjørelse fra Høyesteretts ankeutvalg onsdag.

– Samlet sett er lagmannsrettens avgjørelsesgrunner ikke tilstrekkelig konkrete til at ankeutvalget kan prøve om hensynet til ytringsfriheten er avveid mot hensynet til privatlivets fred på riktig måte. Lagmannsrettens kjennelse må derfor oppheves, skriver ankeutvalget.

Linni Meister er en av de fornærmede i saken der Marius Borg Høiby er tiltalt. Hun skal forklare seg under rettssaken som starter tirsdag i neste uke, men har ønsket å bli anonymisert av pressen under rettssaken.

Anket til Høyesterett

I desember besluttet tingretten at Meisters identitet skulle holdes skjult, men Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening anket beslutningen.

I forrige uke avgjorde Borgarting lagmannsrett at Meister kunne identifiseres. Noe av begrunnelsen var at Meister selv har søkt oppmerksomhet ved å kommentere saken offentlig i egne kanaler flere ganger, men hun anket videre til Høyesterett.

Ankeutvalget påpeker i avgjørelsen onsdag at « … den offentlige interessen for saken og pressens samfunnsoppdrag innebærer ikke uten videre at pressen har et berettiget og tungtveiende behov for å kunne identifisere fornærmede».

De mener også at de presseetiske reglene «i begrenset grad vil bidra til å beskytte fornærmedes rett til privatliv når det – som her – må forventes at hun vil bli identifisert om det ikke nedlegges referatforbud for identifiserende opplysninger».

Samtidig bemerker Høyesterett at lagmannsretten ikke har konkretisert hvilken belastning det vil være for Meister å bli identifisert, og betydningen av at hun i fremtiden vil bli forbundet med det som fremkommer i retten. De mener også saken skiller seg fra de fleste andre saker om seksuallovbrudd, hvor pressen unngår å identifisere fornærmede.

Elden: – Fornøyd

– Jeg er fornøyd med at Høyesterett presiserer at mens det følger av fast praksis at pressen har en vidtgående rett til å referere fra pågående rettssaker, har på den andre siden fornærmede i saker om seksuallovbrudd en berettiget og sterk interesse i ikke å bli identifisert. Dette innebærer at hensynet til ytringsfriheten må veies mot hensynet til å beskytte fornærmedes krav på vern av sitt privatliv, sier Meisters bistandsadvokat John Christian Elden.

– Lagmannsrettens tillatelse til at pressen kan bruke navnet dersom det er presseetisk forsvarlig, er dermed opphevet, og spørsmålet må behandles på nytt av lagmannsretten. Inntil da gjelder tingrettens forbud, sier han videre.