Mens Trump hever murene, slår EU, Norge og verden til.

En langfinger til Trump

Verdens tollmurer reiser seg. Og senkes.

Nå inngår EU og India en gigantisk frihandelsavtale. For å virkelig gni det inn, kaller partene like godt enigheten «alle avtalers mor».

Det er så store ord at en skulle tro skamløse Donald Trump sto bak.

Det gjør 79-åringen selvfølgelig ikke.

Den amerikanske presidenten bytter meninger raskere enn andre bytter sokker. Men noe står fast. Trump hater frihandel, og har brakt USAs tollmurer opp på det høyeste nivået siden mellomkrigstiden.

Slik sett er «alle avtalers mor» også et signal til Trump.

Eller en langfinger.

Som EUs handelskommissær skriver på X; «Åpenhet fremfor proteksjonisme, samarbeid fremfor fragmentering, regulert handel fremfor uforutsigbarhet».

Det hadde vært fint om slovakiske Maroš Šefčovič hadde valgt samme edle linje da EUs beskyttelsestiltak mot jernlegeringer kom på plass i fjor høst.

I stedet bidro handelskommissæren til å uthule EØS-avtalen. Deler av den norske produksjonen havnet utenfor tollmuren. Tilfeldigvis er også Slovakia en av unionens få storprodusenter av jernlegeringer.

I det store bildet er likevel EU forkjempere for frihandel. Som vi også normalt er. Så lenge det ikke handler om landbruk. Norge og resten av EFTA-gjengen landet sin egen handelsavtale med kjempelandet India alt i fjor. Det gjorde også Storbritannia.

Dagens avtale er åpenbart av større betydning for kloden. Og den betyr faktisk noe for oss. EU er vår suverent største handelspartner.

Nå fjernes eller barberes en rekke toller mellom land som står for en fjerdedel av verdensøkonomien. Handelen mellom to milliarder mennesker vil flyte mer sømløst. Det vil løfte veksten.

Forhandlingene om dagens avtale tok til for nesten 20 år siden. Dette er altså ikke et Trump-utløst panikksvar. Men presidenten har åpenbart vært et smøremiddel i forhandlingene.

«The Donald» har innført en importtoll på varer fra India og EU på henholdsvis 50 og 15 prosent. Og truer i hytt og vær med å øke tollsatsene ytterligere. Avhengig av dagsform.

Slikt setter fart i forhandlinger. For EUs del er en frihandelsavtale med viktige søramerikanske land også på plass, så sant unionen blir enig med seg selv. Her har alt EFTA og Norge kommet i mål.

Store deler av verden for øvrig, ligger heller ikke på latsiden. Mange inkluderer sågar verdens nest største økonomi.

Kinas handel med Afrika, EU og India stiger kraftig. Og ettpartistaten har nå gitt alle de 53 landene i Den afrikanske union et tilbud om nulltoll.

Samtidig har stadig USA en vekst de fleste kan misunne. Supermakten tilbyr også et enormt hjemmemarked mange stadig vil strekke seg langt for å få innpass i.

Og til tross for Trumps aggressive utenrikspolitikk mot blant annet Grønland og Danmark, gjenstår mange år med opprustning før USAs tidligere nære venner har bygget større uavhengig slagkraft.

USAs implisitte og eksplisitte sikkerhetsgarantier til NATO-landene, Japan, Australia og Sør-Korea, vil i resten av tiåret begrense disse landenes handelspolitiske spillerom.

Det er for eksempel lite realistisk at EU eller Norge inngår en omfattende frihandelsavtale med dagens Kina. I Beijing hersker en diktator som utfordrer våre verdier. Og som har limt seg til aggressoren Russland.

Overordnet går likevel verden videre. De færreste marsjerer i takt med Trumps handelspolitikk. På kryss og tvers ser vi nye allianser og nye avtaler oppstå.

Det bør ikke overraske. En handelskrig har mange tapere, og få vinnere. De fleste land forstår at Trump-tollene gjør verden mer uforutsigbar, og bremser global vekst.

Mens «The Donalds» USA i stadig større grad lukker seg inne, leter de fleste andre aktivt etter nye eksportmarkeder.

Mer handel leder også til tettere samarbeid. Nye varige forbindelser kan oppstå.

Det er ingen tilfeldighet at EU og India nå også skal inngå et strategisk forsvarssamarbeid.

For USA over tid er dette ytterst skadelig. At dollaren har falt og faller under Trump, tjener på mange måter som et forvarsel.

Så lenge Trumps festning består, vil stadig flere bånd knyttes andre steder. Det vil gjøre USA mindre konkurransedyktig. Og redusere landets makt.