Ingen hjelp i å flytte på et par millioner mente Olav Erik Witzøe, da hovedutvalg for helse og omsorg, i sitt siste møte i fjor, skulle fordele budsjettmidler til de ulike enhetene.

Slik kutter Molde kommune 200 millioner i bo- og habiliteringstjenester

Du leser nå et leserinnlegg. Det uttrykker innsenderens mening.

I dette utvalget har den samme diskusjonen, med de samme argumentene, og det samme resultatet, gjentatt seg hvert år siden 2020. Nå kan summen av utvalgets diskriminering av disse innbyggerne, summeres opp til 200 millioner kroner pr. år. Kommunens innbyggere med behov for bo- og habiliteringstjenester, skal i 2029 klare seg med mindre enn halvparten av de pengene de brukte i 2022 og 2023. Og jeg må gi Witzøe rett, et par millioner gjør ingen forskjell. Men både Witzøe og storparten av hovedutvalget, mangler historiekunnskap etter min mening. Så en liten oppdatering trengs. Det tar litt plass.

Dagens situasjon er et resultatav år med Høyre sin politikk. De har hatt litt forskjellige samarbeidspartier. Hovedansvaret ligger likevel på det største partiet (Høyre). Men de har hatt god støtte fra partiet som siden 2020 har hatt lederen for hovedutvalget, Krf. Også det partiet har vært en pådriver for sorteringssamfunnet, der innbyggere med nedsatt funksjonsevne har mistet flere og flere rettigheter. Heller ingen andre av partiene som nå inngår i det flertallet som styrter Molde kommune, har tatt til motmæle, mot år med etter min mening lovbrudd og systematisk diskriminering.

Les også:

I 2017/2018 startet Molde kommune arbeidet med å kutte i tjenestene til sine innbyggere med utviklingshemming. Enheten het da TFH (tiltak funksjonshemmede). Fra 2020 ble navnet bo- og habiliteringstjenester. Til tross for flere innsparingsbeslutninger, økte kostnadene fra 168 millioner i 2016 til 221 millioner i 2019, og budsjettsprekkene økte fra 7 til 19 millioner. I denne perioden startet også konsulentbruken.

Etter valget av nytt kommunestyre i 2019, ble styring av sektor for helse og omsorg, overlatt til hovedutvalget for sektoren. Fra 2020, har sektoren etter min mening fullstendig manglet styring. Spesielt hardt har det rammet bo- og habiliteringstjenester. Bo- og habiliteringstjenester har blitt kommunens salderingspost.

2020 Budsjettvedtak 267 millioner Budsjettsprekk 17 millioner

2021 Budsjettvedtak 278 millioner Budsjettsprekk 37 millioner

2022 Budsjettvedtak 279 millioner Budsjettsprekk 97 millioner

2023 Budsjettvedtak 304 millioner Budsjettsprekk 90 millioner

For 2024 og 2025 vedtok også kommunestyret budsjetter for bo- og habiliteringstjeneste som førte til betydelige budsjettsprekker. For disse to siste årene har kommunen, etter min mening, fullstendig valgt å se bort fra nasjonale retningslinjer og norske lovbestemmelser. De har laget egne tjenestebeskrivelser, tilpasset kommuneledelsens behov, som erstatning for statlige retningslinjer, tilpasset brukernes behov. Etter min mening har de siste to årenes omfattende brudd på denne gruppens rettigheter, har til slutt gitt besparelser. Brukere som bor i såkalt «samlokaliserte» boenheter (boligene kan likevel ligge ganske langt fra hverandre), og som har fått nye tjenestevedtak, får ikke lenger vite omfanget av egne tjenester. Og brukere med «gamle vedtak» får også kutt i sine tjenester, uten at det fattes nye vedtak. Nå er det en «ressursfordelingsmodell» som bestemmer samlet bemanning i slike boliger.

Ifølge kommunedirektøren gir det en mer rettferdig fordeling av kommunens knappe ressurser. Eller sagt på en annen måte. Du får ikke de tjenestene du har rett til etter lover og forskrifter, du får de tjenestene, kommunestyret bestemmer. Det gir ledelsen mulighet til å unngå innleie, redusere vikarbruk, og redusere overtidsbetaling, ved fravær. Da går kommunens høye og forståelige, fravær, ut over de ansatte i boligene, og brukerne. Fraværet «belaster» kommunens regnskaper mindre enn tidligere. Færre på jobb gir naturligvis lavere lønnskostnader.

For 2025 viser prognosen en kostnad på 330 millioner og en budsjettsprekk på «bare» 34 millioner. Og disse tiltakene har også fått positiv omtale av de fleste i hovedutvalget. Fra medlemmer som også mangler historiekunnskap.

I siste møte i hovedutvalget i fjor ble budsjettet for 2026, og økonomiplanen for perioden frem til 2029 vedtatt. Bo- og habiliteringstjenester skal klare seg med 293 millioner i 2026, mener flertallet i hovedutvalget. Og det samme beløpet skal være tilstrekkelig også i 2027, 2028 og 2029. Dersom vi får en lønnsvekst på 4%, tilsvarer det kutt i tjenester tilsvarende 12 nye millioner hvert av årene til og med 2029.

Med utgangspunkt i kostnadene for bo- og habiliteringstjenester for 2023, på ca. 400 millioner, så ville det, med en lønns- og prisvekst på 4% i året, vært naturlig med en kostnad på mer enn 500 millioner i 2029. Dersom alle andre forhold var uendret. Men alle andre forhold er ikke uendret. Bo- og habiliteringstjenester har fått langt flere «kunder» etter 2023. Hvor mange nye, er ikke tilgjengelig informasjon. Ikke at det nødvendigvis hadde hatt betydning for størrelsen på budsjettet til enheten. Budsjettet skal balansere, og da skaper det minst bråk å kutte mest i tjenestene til de som allerede har minst, og som har færrest forsvarere i kommunestyresalen.

Å følge med på hovedutvalgets vedtak var som en repetisjon av alle budsjettvedtak etter 2020. En demonstrasjon av en politisk ledelse uten styring. Interesserte lesere kan se opptak på kommune-TV. («PS-55/25 - Budsjett 2026 -2029 - fordeling av driftsrammer for sektor helse og omsorg»).

At Molde kommune ikke har hatt, eller har, styring er etter min mening udiskutabelt. Spesielt innenfor helse og omsorg er dette tydelig. Mangelfull realisme i budsjettarbeidet, og ingen styring har utvilsomt kostet kommunens innbyggere, mer enn noen forstår. Likevel fortsetter kommuneledelsen uten å justere kursen. Noen i hovedutvalget mente at de innsparingene som er oppnådd innenfor bo- og habiliteringstjenester i 2024 og 2025 er dokumentasjon på godt arbeid fra kommuneledelsen. Det er det ikke. For tiltak som forutsetter lovbrudd kan aldri være bærekraftige.

Kommunens medarbeidere innenfor denne enheten, får en stadig mer belastende arbeidsdag. Ingen setter pris på å gi tjenester «av dårligere kvalitet» (kommunedirektørens ordvalg i et budsjett forslag), og mange er etter min mening innforstått med at kommunen systematisk bryter helse og omsorgslovgivningen. Det er de «på gulvet» som møter både brukere og pårørende, og blir utsatt for den kritikken som burde vært rettet mot posisjonen, ordfører og kommunedirektør. Men de sitter alle beskyttet på rådhuset.

Kommunens kontrollutvalg kan beslutte å ta ansvar for to av sine hovedoppgaver (to av fire ifølge kommunens hjemmesider). «Å ivareta innbyggernes rettsikkerhet i deres kontakt med den kommunale forvaltningen», og «Å sikre god kvalitet i kommunens tjenester»I fem år har kontrollutvalget etter min mening styrt unna disse to sentrale oppgavene.

Hvis alle som opplever lovbrudd i utformingen av tjenester, klager, så er det svært sannsynlig at de aller fleste, får medhold.

Statsforvalteren, Sivilombudet, Helsedirektoratet, Helsetilsynetog sikkert flere, kan også komme på tilsyn på eget initiativ. Ref. statsforvalterens siste besøk i Hustadvika kommune. Hustadvika brøt flere lovbestemmelser, forskrifter og retningslinjer. Men ikke flere enn Molde kommune, slik jeg ser det.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal