Herold

For ti år siden var rus unntaket. Nå har det blitt normalen, anslår overlege Svein Olav Syverstad.

Haugesunds Avis: – Hvis du går ti år tilbake så hadde kanskje 15–30 prosent av de innlagte pasientene*ved akutt psykiatrisk avdelingrusproblematikk. Nå tipper jeg tallet er oppe på 80-90, sier Svein Olav Syverstad til Haugesunds Avis.*

Overlegen ved Helse Fonna beskriver en hverdag på akuttavdelingen ved psykiatrisk klinikk i Helse Fonna preget av pasienter med rusproblematikk. Han anslår at andelen har skutt i været, men understreker at det ikke er dokumenterte tall.

Syverstad mener dette gjenspeiler samfunnsutviklingen, med mer ufarliggjøring og økende tilgang og bruk av rus.

Endringen er oppsiktsvekkende.

– Det er nesten slik at hvis vi får inn pasienter på akutt psykiatrisk klinikk som ikke har et rusproblem i tillegg til sine psykiatriske plager, så er det uvanlig. Det var ikke slik før, forteller overlegen.

«Mia»: – Det har vært så vondt, men jeg har klart å tilgi meg selv

Skremmende utvikling

Haugesunds Avis har skrevet flere saker om rus de siste ukene. Flere har stilt opp anonymt og snakket om egne opplevelser.

Rusbruken blant unge er utvilsomt økende.

Mener de ser Exit-vibes: – Sykt

Utviklingen skremmer den erfarne legen. Han trekker særlig fram utviklingen med bruk av kokain og cannabis vi ser blant de unge.

Meldinger fra legevakten tyder på at barn helt ned i 13-årsalderen kommer inn med symptomer på kokainbruk. Dette kan være alvorlige tilstander som psykoser.

Flere har blitt tilbudt kokain: – Sykt at folk ikke ser konsekvensene

– Ikke uvanlig med hjertestans, selv om du bare er 20 år

Kokain er ikke bare avhengighetsskapende. Det er livsfarlig for kroppen, forteller overlege Syverstad.

– Dette er et av de rusmidlene som virkelig har eksplodert i tilgang og bruk de siste 3–4 årene, sier overlegen.

Han har jobbet med rus i regionen i over 16 år. 12 av dem har vært i Helse Fonna.

Syverstad forteller at han nylig hadde en pasient i 20-årene, som hadde hatt to hjerteinfarkt på grunn av kokain. Slike tilfeller er det flere av, ifølge overlegen.

– Det er faktisk tall på at cirka 25 prosent av alle ikke-dødelige hjerteinfarkt blant personer mellom 18 og 45 år skyldes bruk av kokain.

Slik påvirker kokain kroppen din

Sannsynligheten for å utvikle avhengighet er høy. Allerede etter første gangs bruk er risikoen stor.

Videre forteller overlegen at ca. 20 % av befolkningen har en ekstra sårbarhet for å utvikle avhengighet til rusmidler basert på genetikk, sosiale og mentale faktorer.

– For mange av disse er den ene gangen de bare skal prøve nok til å starte reisen inn i et liv som rusavhengig.

Syverstad sammenligner det med en føflekk på halsen med ti prosent sjanse for kreft.

– De fleste ville fjernet den med en gang. Likevel velger mange å ta sjansen med kokain.

Videokarusell

Reagerer på «Ola»-utspill

«Ola» er en av dem som har tatt sjansen. Han har ruset seg på det meste du kan tenke deg i ti år. Likevel omtaler han seg selv som normal, og hevder at han har kontroll.

«Ola» har ruset seg i ti år: – Jeg er helt vanlig på alle andre måter

Det reagerer Syverstad på.

– Det er totalt feil. Han kan sikkert føle at han har kontroll, men jevn bruk av rusmidler over tid vil alltid ha en negativ påvirkning.

– Han kan heller ikke spå fremtiden og se de konsekvenser som kommer om 10–20 år. Det er et vanlig symptom at rusmisbrukeren bagatelliserer bruk og ikke ser konsekvenser.

Kan havne i månedslange psykoser etter én joint

Men det er ikke bare kokain man bør frykte. Hele 30 prosent av Norges befolkning oppga i 2024 at de har prøvd cannabis i løpet av livet.

Her kommer Syverstad med informasjon som viser hvor farlig også det kan være.

– Noen kan røyke hasj i flere år uten at de får store problemer. Mens andre kan havne i månedslange psykoser etter å ha røykt en joint én gang. Cannabis er psykosedrivende, og det er mange eksempler på pasienter som med varierende grad av cannabisbruk utvikler livsvarige psykoser og schizofreni, sier overlegen.

Styrken på cannabis nesten tredoblet

Overlegen forteller også om de langvarige konsekvensene av rusmidler. Det ødelegger kroppens naturlige belønningssystem.

– Systemet i hjernen er bygget opp til å gi oss gode følelser for ting som er bra for oss og vår overlevelse, veldig enkelt forklart. Dette kan være alt fra enkle ting som å spise god mat, gi omsorg, trening eller forelskelse.

–Men rus gir en falsk og betydelig høyere stimulering.Du kommer fra normalen til himmelen ganske fort. Når rusen går ut vil du raskt ønske å gjenta følelsen på ny, sier Syverstad.

Dette gjelder naturligvis også alkoholbruk.

– Verste jeg har hørt

Dette sier forskningen

Syverstad forteller at kroppens egne systemer over tid blir skrudd ned.

– Det gjør at man føler seg dårligere enn utgangspunktet når man er rusfri. Livet føles tomt og deprimert. For mange blir veien tilbake til et normalt liv svært lang.

– Det har vært mye forskning de siste 10–15 årene som viser at det egentlig ikke finnes noe bruk som er helt grei. Det gjelder også alkohol, sier overlegen.

Han oppfordrer folk som kjenner på håpløshet, til å oppsøke hjelp. For den finnes.

– Ta kontakt med fastlege eller rustjeneste i kommunen din. De kan bistå til hjelp eller henvise videre for å få hjelp til å finne veien tilbake til det rusfrie livet, sier Syverstad.

Ny lov på vei: – Politiet kan bruke tegn og symptomer for å avdekke bruk, og teste for rus der det trengs for å oppklare saken

Politiet med full støtte etter kokainsak: – Jeg forstår dem godt

Haugesunds Avis testet for kokain på toaletter: – Bekymringsfullt