Får skylda for Hermans brutale oppvekst
Som baby ble «tateren» Herman Pettersen ulovlig adoptert til en oppvekst i vold og overgrep. Sandnes kommune er ansvarlig, fastslår retten. Likevel nektes 61-åringen erstatning fordi kommunen er «uenig» med dommerne.
- Jeg var en «fantunge». De kunne gjøre hva de ville med meg. Jeg ble banket opp og utsatt for overgrep.
Da Herman Sr. Marin Qvist Pettersen (61) fortalte sin historie i Dagbladet i desember 2023, hadde han i 27 år jaktet sannheten bak et ødelagt liv.
På oppdrag fra statsforvalter Bent Høie leverte Helge Bjørnestad høsten 2023 sin knusende granskingsrapport om prosessen som førte til at Herman Sr. Marin Qvist Pettersen (61) - som baby i 1964 - ble tatt fra sine foreldre, plassert i barnehjem og seinere adoptert bort til en familie hvor han ble utsatt for vold og overgrep.
Helge Bjørnestad er tidligere mangeårig sorenskriver i Stavanger tingrett.
- Begge Pettersens biologiske foreldre var av Romanifolket. At de var «tatere» hadde betydning for den brutale prosessen, uttalte Bjørnestad fra vitneboksen i Gulating lagmannsrett da Pettersens erstatningssak var til behandling i fjor høst.
Opptrådte uforsvarlig
- desember falt dommen i saken.
Punkt for punkt lander retten på at Sandnes kommune opptrådte uforsvarlig i prosessen som raserte familielivet og ga Pettersen en brutal og skadelig oppvekst.
Gulating lagmannsrett konkluderer med at Sandnes kommune «har opptrådt erstatningsbetingende uaktsomt ved behandlingen av Pettersen som barn».
- Det føles godt å bli trodd av retten. Jeg har kjempet med ryggen mot veggen i årevis, men nå gir dommerne meg klar beskjed om at jeg har hatt rett hele tida, sier Herman Pettersen til Dagbladet.
Det er likevel et skår i gleden.
Gulating lagmannsrett mener Pettersens erstatningskrav er foreldet. Dermed er ikke Sandnes kommune rettslig forpliktet til å betale ham erstatning.
Pettersen mener uansett at dommen ikke gir kommunen noe annet valg enn å gjøre opp for seg.
I lys av lagmannsrettsdommen, er det nå bare foreldelsesspørsmålet som er til hinder for at Pettersen skal få utbetalt erstatningen han har krav på.
- Forskjellsbehandling
Sandnes kommune har fram til dags dato vært krystallklar på at rettslig foreldelse alene ikke er god nok grunn til å avslå erstatningskrav i barnevernsaker.
Til Dagbladet har oppvekstdirektør Torill Jacobsen Kind tidligere gjort det klart at foreldelse bare blir anført i saker hvor juridisk vurdering tilsier at erstatningsansvar ikke foreligger.
Ordfører Kenny Rettore (H) var ikke mindre tydelig på dette i kommunestyremøte 21. april 2024:
«Det sentrale i kommunens vurdering av erstatningskrav skal være om de generelle vilkårene for erstatningsansvar er oppfylt (…) foreldelse er for Sandnes kommune alltid en tilleggsvurdering. Ingen av kravene for tapt barndom i Sandnes har blitt avslått på grunn av foreldelse alene».
- Hvis kommuneledelsen skal stå for sine ord og beholde sin troverdighet, er de derfor nødt til å betale meg erstatning. Hvis ikke, så utsetter de meg for forskjellsbehandling, sier Pettersen.
Pettersens advokat, Monica Bjøndal Andresen, er av samme oppfatning. Like før jul kontaktet hun Gjensidige-advokat Karoline Henriksen, som representerer Sandnes kommune i saken, med krav om at kommunen nå betaler Pettersen erstatning.
- Kommunen har vært tydelig på at foreldelse ikke alene skal stå i veien for en erstatning til skadelidte. Derfor må Sandnes nå rette seg etter konklusjonene fra lagmannsretten og øvrige spesialister og utbetale rettmessig erstatning til Herman, sier Andresen.
Uenig med retten
Eksperter har ikke vært i tvil om at den vonde oppveksten er årsaken til at Herman har utviklet alvorlig PTSD.
I tillegg til fastlege og behandlende psykolog, har to sakkyndige psykiatere undersøkt Pettersen og fastslått at det er årsakssammenheng mellom hans brutale oppvekst og de skadene Pettersen har i dag. Selv kommunens innleide sakkyndige, som aldri har møtt Pettersen, vil ikke utelukke at det han ble utsatt for i barndommen kan ha påført ham skade.
Sandnes kommune har så langt avvist at den ferske dommen fra Gulating lagmannsrett tilsier at de må betale Pettersen erstatning.
«Kommunen har gjennomgått lagmannsrettens dom, herunder vurdering av ansvarsgrunnlaget. Kommunen er uenig i lagmannsrettens vurdering av at kommunen har opptrådt uaktsomt ved behandling av ankende part da han var barn. Kommunen mener blant annet at lagmannsretten her har lagt til grunn en for streng aktsomhetsnorm, særlig med tanke på at dette omhandler forhold 60 år tilbake i tid», skrev advokat Henriksen i svar til advokat Andresen 19. desember.
Dagbladet har kontaktet kommunedirektør Bodil Sivertsen, ordfører Kenny Rettore og oppvekstdirektør Torill Jacobsen Kind i Sandnes kommune.
- Deler kommuneledelsen vurderingene fra kommunens forsikringsadvokat?
- Vil Sandnes kommune nekte å utbetale erstatning, fordi kommunen er uenig i vurderingene fra en høyere rettsinstans?
Det er fagleder oppvekst i Sandnes kommune, Birthe Holm - som også var kommunens partsrepresentant i Gulating lagmannsrett, som svarer:
«Kommunen har gjennomgått lagmannsrettens dom, herunder vurdering av ansvarsgrunnlaget. Kommunen er uenig i lagmannsrettens vurdering av at kommunen har opptrådt uaktsomt», skriver Holm i en e-post til Dagbladet.
- Har Sandnes kommune snudd?
- Bruker kommunen nå foreldelse alene for å avslå erstatning i saker som omhandler offentlige menneskerettsbrudd?
- Eller vil kommunen anke dommen, siden den er uenig i lagmannsrettens bedømmelse?
Disse spørsmålene har kommuneledelsen unnlatt å svare på.
Kan være brudd på EMK
Dersom Sandnes kommune ikke kommer ham i møte, vil Herman Pettersen anke lagmannsrettens dom, som sier at erstatningskravet hans er foreldet, til Høyesterett.
For det kan faktisk innebære brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) å anføre foreldelse i saker som omhandler offentlige menneskerettsbrudd.
Flere juridiske eksperter har reist spørsmål om dette, deriblant jusprofessor Kjetil Mujezinovic Larsen, som, på oppdrag fra Justisdepartementet, i august 2023 leverte utredningen «Norsk lovregulering av adgangen til a kreve erstatning for menneskerettighetskrenkelser».
I utredningen kommer Larsen inn på foreldelsesspørsmålet. Han konkluderer med at det er risiko for at det vil være i strid med EMK å påberope foreldelse i saker som omhandler menneskerettsbrudd i offentlig regi.
«På det premiss at det konstateres krenkelser av EMK, hva er da egentlig begrunnelsen for at kravet skal være foreldet? Hensynet til skadelidte i å få reparasjon veier etter mitt syn betydelig tyngre enn hensynet til det offentliges innrettelse», skriver professoren.
Rettslig uavklart
Hvorvidt det er i strid med EMK å anføre foreldelse i saker hvor det offentlige har gjort seg skyldig i menneskerettsbrudd, er rettslig uavklart.
I mars 2024 sendte Justis- og beredskapsdepartementet Larsens utredning ut på høring, med høringsfrist 24. juni 2024.
Siden har det vært stille fra departementet, og man venter fremdeles på at jusprofessorens utredning skal kulminere i et lovforslag til Stortinget.
Også blant høringsinstansene er det delte meninger.
Mens Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) og Advokatforeningen i stor grad støtter opp om Larsens konklusjoner, stiller KS og Regjeringsadvokaten, som er det offentliges juridiske våpendragere i slike saker, seg mer kritisk til jusprofessorens synspunkter.