Kryptokunst skulle revolusjonere kunstverdenen. Hva skjedde?
Trym (27) tjente millioner pÄ digital kunst fÞr han fylte 23. SÄ tapte han alt.
Fra krypto til Kristus
Trym (27) tjente millioner pÄ digital kunst fÞr han fylte 23. SÄ tapte han alt.
Spol tilbake til 2021. Hele verden var sperret inne. Men som praktikant i et designbyrÄ, satt Trym Ruud pÄ kontoret og lekte seg.
Den da 22 Är gamle grafisk designstudenten begynte Ä skape smÄ, digitale 3D-figurer. De lignet romvesener pakket inn i actionfiguresker. Samleobjekter.
FÞrst var mottakelsen beskjeden, men sÄ tok det plutselig fullstendig av.
Trym Ruud kalte dem «Rude Boy's». Ett nytt verk, hver dag sÄ lenge han klarte, var planen.
Kryptovaluta strÞmmet inn pÄ kontoen hans. Det er ofte det man bruker til Ä handle digital kunst.
Digitale penger i digital lommebok. Digitale verk pÄ digitale skjermer.
Hva er kryptokunst?
Det er ikke kunsten i seg selv som har noe med krypto Ă„ gjĂžre, men hvordan man kjĂžper, selger og opprettholder eierskap til digitale objekter som bilder og videoer.
Et digitalt kunstverk knyttes ofte til en NFT. Det stÄr for «non fungible token» og fungerer som et unikt, digitalt eierskapsbevis som er lagret pÄ en blokkjede. En blokkjede er en slags digital regnskapsbok, og er den teknologien kryptovaluta baserer seg pÄ.
Man bruker gjerne kryptovaluta til Ă„ kjĂžpe og selge slike kunstverk. Derfor kalles det ofte kryptokunst. Teknologien har gjort det enklere for produsenter av digitale Ă„ndsverk Ă„ omsette sine verk.
Verkene kan selges i begrensede opplag, eller som unike verk. NÄr man kjÞper NFT-kunst, kan man for eksempel fÄ en fil med verket og et bevis pÄ at man eier det.
NFT-kunst, eller kryptokunst, har blant annet fÄtt kritikk fordi blokkjedeteknologien er svÊrt energikrevende og derfor lite bÊrekraftig.
Tallene vokste seg absurde. Mens det fĂžrste verket ble solgt for et par hundre kroner, ble noen verk plutselig solgt for mange hundre tusen.
I lÞpet av et halvt Är omsatte Trym Ruud digital kunst, sÄkalte NFT-er, for over 20 millioner kroner. Norske medier dÞpte ham til «kryptokunst-kongen», «millionsuksessen».
Men han rÞrte sÄ vidt pengene, lot det stÄ i krypto. I en podkastepisode av Wolgang Wee Uncut fortalte han at planen var Ä sette de av til en gÄrd i Spania, jobbe med bÊrekraftig landbruk og kunst, gjÞre noe bra for verden, noe meningsfullt, inspirert av faren.
Parallelt med gjennombruddet hadde allerede skikarrieren til broren Birk Ruud tatt av. Han sanket medaljer i X-games og OL.
BrÞdrene var pÄ alles lepper.
Trym hadde fysiske utstillinger. Fikk tilbud om Ă„ lage NFT-er med Bjarne Melgaard, en av Norges stĂžrste samtidskunstnere, men takket nei.
Han satset pÄ seg selv, og jobbet i studioet pÄ Fornebu.
Men samtidig som kunstkarrieren tok av, mistet han en av sine nÊrmeste. à rene som fulgte skulle by pÄ flere utfordringer.
Viva la revoluciĂłn
Hjemme i leiligheten til Trym pÄ StabÊkk er det fullt av kunstverk og snodige objekter.
Noen av dem har han laget selv med 3D-printeren.
Det virker lenge siden kryptoboomen nÄ. Han forteller om hvordan det ble en global megabÞlge.
Investorer over hele verden spyttet inn spenn. Superstjerner som Justin Bieber og Paris Hilton investerte i de populÊre apefigurene i serien «Bored Ape Yacht Club» av den amerikanske gruppen Yuga Labs.
Flere kjendiser laget egne NFT-kolleksjoner. I Norge Äpnet ogsÄ et nytt galleri som var heldedikert til NFT-kunst: Verse Gallery.
Noe av det som gjorde NFT-er sÄ populÊrt, var hvordan det endret eierskapet til digital kunst.
â En NFT fungerer som et digitalt ekthetssertifikat, forklarer NRKs kunstekspert Mona Pahle Bjerke.
FĂžr dette kunne digitale filer kopieres uendelig uten at man kunne skille originalen fra kopien, og ikke minst bevise hvem som eier det.
â Det er jo ikke tvil om at kryptoideen representerer et slags digitalt paradigmeskifte, mener Bjerke.
Det ble omtalt som en revolusjon for kunstverdenen. Fremtiden! Dette skulle fenge de unge, digitale menneskene.
Anerkjente kunstinstitusjoner som Sothebyâs og Christieâs begynte Ă„ selge NFT-er for store summer.
En av toppene kom i 2021 da den amerikanske kunstneren Beeple solgte et digitalt kunstverk, en collage bestÄende av 5000 digitale bilder, for rundt 700 millioner kroner.
Markedet gikk bananas og plutselig skulle alle investere i NFT.
Enkelte mÄlinger estimerte en samlet markedsverdi pÄ svimlende 343 milliarder dollar pÄ et punkt i 2022.
Men den Ăžkonomiske boomen skulle ikke vare.
Kryptovinter
Hva skjer med sÄpebobler? De er fine i en kort periode, fÞr de sprekker og fordufter.
Forbes anslÄr at NFT-markedet er ned over 80 prosent i dag. Noen medier melder en nedgang pÄ 90 prosent.
Trym Ruud har hĂžrt om folk som sliter med Ă„ selge verk de kjĂžpte for dyre summer under toppen.
Den kjente serien med digitale NFT-verk, «Bored Ape Yacht Club», kunne koste flere millioner per enkeltverk.
Blant kjĂžperne var Kygo. IfĂžlge Finansavisen, punget han ut Ă©n million kroner for en ape som i dag er verdt rundt 200.000.
Hva var det som skjedde? Flere eksperter peker pÄ at markedet ble overfylt av kunst med lav kvalitet. Mange kastet seg pÄ bÞlgen, og da hypen kjÞlnet, sank verdiene og folk rÞmte fra markedet.
NĂ„ har NFT-boblen sprukket, massene har forsvunnet og mange har tapt store summer.
Det gjorde ogsÄ Trym Ruud.
LĂŠrepengen
Da pengene rant inn pÄ kontoen hans, dukket naturligvis Skatteetaten opp.
Utydelige regler for kryptoinntekt og skatt resulterte i et skyhÞyt skattekrav pÄ urealisert gevinst, ifÞlge Ruud.
â Det kjĂžrte meg egentlig i mange Ă„r med gjeld til staten. Det var jo en lĂŠrepenge.
For Ä dekke skattekravet mÄtte han selge det han hadde av krypto. Men det holdt ikke. Verdien pÄ kryptovalutaen hadde nemlig rast.
Derfor mÄtte han ogsÄ jobbe for Ä tjene inn enda mer penger for Ä kunne betale skatten.
â Jeg har vĂŠrt bitter pĂ„ staten. Men jeg er glad for Ă„ ha vĂŠrt bĂ„de rik og fattig. Det har lĂŠrt meg at det ikke er materielle goder som er viktig. Selv om det er nice, liksom.
Men det var ikke pengene som ble det stĂžrste tapet for ham.
En sort ravn
Penger kommer og gÄr. Men vÄren 2021 mistet Trym noe som ikke kunne erstattes.
FĂžr faren dĂžde av kreft, spurte Trym om han kunne komme tilbake som en fugl. En ravn.
Faren syntes det var litt teit, siden ravn kan vÊre en ganske sjelden fugl. Men han gikk med pÄ det.
To Är senere, pÄ dagen, satt Trym i baksetet pÄ en bil pÄ vei hjem fra pÄskeferie i Hemsedal. Moren var med. SÞsteren satt bak rattet og ÞvelseskjÞrte.
Hun strakk hÄnden bakover mot baksetet, famlet litt i blinde etter godteri.
â NĂ„ fĂžler jeg meg som pappa, sa hun.
I det sekundet ordene forlot munnen hennes, skjedde det. Trym husker det som at en stor, sort skygge kom seilende opp pÄ siden av bilen. Det var en ravn. Den var diger.
Og den flÞy ikke bare forbi, den holdt samme tempo som bilen, rett utenfor vinduet, som om den sÄ inn pÄ dem.
â Mamma ser den. Eksen min ser den. SĂžsteren min ser den, forteller Trym.
Alle begynte Ä grÄte da Trym fortalte historien.
â Det var en kraftig greie. Jeg har sett den fuglen et par ganger etterpĂ„ ogsĂ„, nĂ„r jeg har tenkt mye pĂ„ ham eller fĂžlt jeg trenger veiledning.
Det startet en spirituell reise. Og det var pÄ den tiden at en kompis introduserte ham for Bibelen.
Endret syn
Trym pleide Ă„ tenke at kristendommen virket bestialsk og undertrykkende.
â NĂ„ ville jeg dĂždd for Jesus hvis noen holdt en pistol mot hodet mitt og ba meg si at jeg ikke tror pĂ„ ham.
Han er sikker pÄ at det er troen som har hjulpet ham gjennom motstanden. Gjennom sorg og tap.
I dag bruker han troen aktivt i kunsten sin. Flere av motivene han jobber med er direkte inspirert av bibelske fortellinger.
Troen har ogsÄ endret synet hans pÄ suksess. Motivasjonen er ikke ny bil, hus eller materielle gjenstander.
â Motivasjonen er Ă„ kunne forsĂžrge en familie. Det er frihet. Det som ofte motiverer folk til Ă„ tjene penger, er fordi de har lyst pĂ„ ting. Jeg driter litt i det.
à skape noe han digger og er fornÞyd med er det som gir ham stÞrst mestringsfÞlelse, ikke salgstall eller andre mÄlbare parametere.
Sammen med businesspartner Aksel satser han nÄ pÄ mÞbler. Fysiske mÞbler altsÄ. Gjennom merket Blocca lager de blant annet modulÊre sofaer.
â Det fĂžles veldig bra. Jeg har alltid vĂŠrt opptatt av mĂžbler og design, og det er gĂžy Ă„ jobbe med noe fysisk og hĂ„ndfast, selv om mye av designprosessen fortsatt er digital.
NÄ i januar gÄr turen til Kina for Ä besÞke nye fabrikker. Han har lÊrt at han ikke kan gjÞre alt alene.
â Hva er happiness hvis det ikke er shared? Ă kunne vinne sammen, dele sorger sammen, det er en sinnssykt fin greie.
Hva vil skje videre med kryptokunsten?
Til tross for nedgangen i kryptokunstmarkedet, spÄr Trym Ruud at NFT-ene vil komme sterkere tilbake.
Han pÄpeker at selv om massene har forsvunnet, er feltet nÄ fullt av folk som bryr seg og er ekte investert i mer enn det Þkonomiske aspektet.
â Art Basel (journ.anm.: verdens kanskje stĂžrste og viktigste samtidskunstmesse) har laget en egen NFT-seksjon nĂ„. Det sier mye, mener Ruud.
Men NRKs kunstanmelder er litt mer kritisk:
â Hva slags kunst det er vi kommer til Ă„ sitte igjen med pĂ„ harddisken, eller pĂ„ en skjerm pĂ„ veggen, det har forelĂžpig ikke vist seg Ă„ vĂŠre verdenskunst slik jeg ser det. Men det gjenstĂ„r vel fortsatt Ă„ se, sier Mona Pahle Bjerke.
Hun tror ikke at digital kunst vil ta over. Men at vi vil se alternative, digitale kunstscener. Og kanskje vil kryptokunsten vĂŠre med Ă„ endre og utvikle den fysiske kunsten, slik som fotografiet gjorde med maleriet.
â Gjennom Ă„rhundrene har man alltid sett for seg at det nye vil feie det gamle av banen. Da fotografiet ble oppdaget, trodde man oppriktig det ville erstatte maleriet. NĂ„ har jo foto og maleri sameksistert i snart 200 Ă„r.