Herold

Liv Duvå (39) vokste opp i drabantbyen Brøndby Strand, omgitt av høyblokker fulle av giftige stoffer.

- Jeg har vært redd for å skrive om Brøndby Strand.

- Hvorfor det?

- Hver gang det kommer en TV-serie om gjengkriminalitet, eller det er en form for lav sosial klasse som skal portretteres, så blir det filmet der. Det har veldig mange dårlige konnotasjoner knyttet til seg. Samtidig har det stedet betydd veldig mye for hvem jeg er, på godt og vondt. Så jeg hadde ikke lyst til å være en av dem som bidro med nok en negativ beskrivelse av det, sier Liv Duvå til Dagbladet.

Den danske forfatteren er i Norge for å lansere sin nyeste bok, «Ned fra himmelen», som nå blir oversatt til norsk. Da den kom ut i hjemlandet ble den raskt en supersuksess.

Anmelderne var unisone i sin hyllest av boka, og den ble en bestselger.

Den danske avisa Information kalte boka «Den beste sosialrealistiske romanen på flere år», og avisa Politikens anmelder mente det var «Den store samtidsromanen om drabantbyens velferdsdrøm».

Forurensede høyblokker

Handlingen i romanen er lagt til nettopp drabantbyen Brøndby Strand, nær København, og kretser rundt en ekte historie.

Fra 1968 og i åra framover ble det reist tolv høyblokker der, som egentlig ble bygget for å gi arbeiderne lys og frisk luft.

Etterhvert ble det derimot kjent at bygningene var fulle av et kjemisk framstilt stoff kalt PCB, som viste seg å være skadelig for beboerne der.

I 2018 ble det bestemt at de fem første blokkene, som hadde høyest verdi av PCB i seg, skulle bli revet.

Liv Duvå vokste opp i noen lavere blokker som lå innimellom de høye.

- Jeg gikk og kikket opp på de blokkene hver dag hele barndommen min. Det var liksom mitt «naturlandskap». Tanken om at de skulle rives, det klarte jeg virkelig ikke forstå, jeg klarte ikke ta det inn. Jeg tror alle mennesker har en idé i hodet sitt om det stedet man kommer fra, at det sitter dypt i oss mennesker, sier hun, og fortsetter:

- Så for meg var det personlig. Men det var også fordi jeg kjente en stor politisk indignasjon over hvordan menneskene der bodde i forurensede boliger i så mange tiår og over generasjoner uten at noen grep inn, sier Duvå.

Liv Duvå (39)

Bestselgende og prisbelønt dansk forfatter.

Debuterte med romanen «Vi er vel helte» i 2017. I 2019 ga hun ut romanen «Rosenreglen», i 2021 kom det lange diktet «Jeg vil have en statsminister», og i 2022 romanen «Mødrenes hus».

I 2024 kom «Ned fra himmelen», som hun ble tildelt Politikens Litteraturpris for. «Ned fra himmelen» er hennes første bok som er oversatt til norsk.

- Helt sykt

- Har du blitt påvirket av PCB-en selv?

- Det er ikke så lett å vite. Det er voldsomt å lese hva slags virkninger det kan ha på mennesker. Jeg har hatt mye vondt i hodet, og hatt spontanaborter - men om det er på grunn av PCB, det vet jeg jo ikke.

- Hvorfor er du opptatt av forurensning?

- Interessen min oppstod da jeg var gravid første gang, og jeg virkelig ble bombadert med råd og tips til hvordan jeg skulle beskytte barnet mitt mot farlige kjemiske stoffer, sier hun, og fortsetter:

- Jeg synes det er helt sykt at det ikke er noe samfunnet kollektivt tar ansvar for ved å endre lovgivningen, for eksempel ved å gjøre det ulovlig å oppføre bygninger med så høy PCB som det var i Brøndby Strand. Det er enormt stressende at det er vårt eget private ansvar. Og det fører til stor sosial ulikhet. For hvem er det som har mulighet til å beskytte barna sine fra farlig kjemi? Det er jo ikke alle, i hvertfall ikke dem som bor i Brøndby Strand.

- Ikke normalt

- Hvordan var oppveksten din der?

- Jeg synes det er et av de vanskeligste spørsmålene jeg får som forfatter. Det er så vanskelig å svare konkret på. Det er også derfor jeg skriver romaner, tror jeg, sier hun.

I Duvås romaner er alkoholisme et tilbakevendende tema. Da hun var i starten av 20-åra døde faren hennes, på grunn av et langt alkoholmisbruk.

- Oppveksten min var preget av mange av problemene romankarakterene mine har, som for eksempel alkoholisme. Det har påvirket meg veldig, og er også et emne jeg alltid har vendt tilbake til i mitt forfatterskap. Hver gang jeg tenker at «Nå er jeg ferdig med å skrive om det», så kommer det alltid tilbake, sier hun, og fortsetter:

- Det var først da jeg ble en del av litteraturmiljøer jeg forsto at det jeg kom fra ikke var normalt. Oppveksten min har gitt meg en forståelse for mange forskjellige skjebner og mennesker i samfunnet, som jeg er glad for. Jeg tror det har gitt meg en politisk bevissthet fra tidlig alder, sier hun.

- «Klasse-vasking»

Da Danmarks statsminister Mette Frederiksen holdt sin nyttårstale 1. januar 2025, kunne oppmerksomme seere se Duvås bok «Ned fra himmelen» fremst i bokrekka.

- Hva synes du om det?

- Åh, det er så vanskelig det der, for først og fremst så synes jeg jo det er en god ting at politikere vil beskjeftige seg med god litteratur, sier hun og smiler.

- Men jeg har litt problemer med at nettopp denne statsministeren og regjeringen har stått for en politikk som fører til noen av de problemene som er i denne boka. Jeg føler hun bruker den som en slags «klasse-vasking», fortsetter Duvå.

Hun mener Frederiksen og andre danske politikere aktivt har brukt Brøndby Strand og problemer der som argument for å føre en strengere innvandringspolitikk.

- Det er nettopp noe av det jeg vil til livs med i denne boka, sier hun, og legger til:

- Men altså, hvem vil vel ikke ha gratis reklame for boka si?

- Stor verdighet og livskraft

- Klasse er et gjennomgående tema i bøkene dine - hvorfor det?

- Det har styrt store deler av mitt eget liv. Og når man ikke selv kommer fra et sted som Brøndby Strand, så er det mange ting, mange friheter og privilegier, man tar for gitt, sier hun.

Hun fortsetter:

- Men det er ikke sånn at jeg setter meg ned og tenker: Nå skal jeg skrive om klasse. Jeg skriver om det miljøet jeg kjenner til. Og så vil jeg gi disse menneskene, som jeg kan speile meg selv i, et fullt portrett. Jeg vil ikke skrive om dem som noen stakkarer fra underklassen, men som mennesker som har en masse problemer men som også har en stor verdighet og mot og livskraft.

Hun mener mange av bøkene som ofte blir kalt for klasselitteratur handler om unge menn som kommer fra et hardt miljø, men som så kommer seg bort fra det og får det mye bedre. Den typen litteratur vil ikke hun skrive.

- Mine karakterer kommer seg ikke bort fra det. De klarer ikke flykte. Det er mye mer realistisk, mener jeg. De fleste som kommer fra steder som Brøndby Strand blir der hele livet. Og det gjelder ofte mødre, fordi de har barn å ta seg av. Da handler det ikke om å komme seg bort derfra, men om å få noen gode relasjoner der og få det beste ut av det.