Jeg ploger og vil leve
Skal jeg, en eldre skimosjonist, la meg forstyrre av utsagn som at «Ingen ekte skiløper ploger»?
Og endelig kom snøen til Østmarka i Oslo der jeg forsiktig ploger fra Fjeldstadbakken mot Skullerudstua.
Mer forsiktig enn for noen dager siden etter å ha lest kronikken til Simen Sætre i Aftenposten «Død over plogerne».
Har du også noe på hjertet?
Har du en mening som du gjerne vil dele med oss? Vi vil høre fra deg! Send oss ditt forslag til debattinnlegg på epost.
Et meningsinnlegg bør ikke overstige 5000 tegn.
At «skiverdenen» til tider er i ulage får så være, men skal jeg, en eldre skimosjonist, la meg forstyrre av utsagn som at: «Ingen ekte skiløper ploger» og at det grunnleggende problemet er at «Oslofolk ikke kan gå på ski»?
Jeg minnes at jeg med kondomdress og fart i blikket i yngre dager så på hunder og barn i løypa som et irritasjonsmoment for en trenende skiløper.
Jeg har Dumbobikkja med meg denne dagen, som ivrig unghund smågjør den og lurer på om gamlefar ikke snart skal sette utfor.
Med mosjonisten i kondomdress sitt utsagn i friskt minne om at «plogestillingen kjennetegnes av de skrevende beina som stiller seg mot hverandre i en kalvbeint positur, samtidig som overkroppen bøyes frem lik en hund som gjør fra seg», observerer jeg at Dumbo ikke tenderer i den retning.
Jeg tar derfor sjansen, bøyer meg lett fremover med stavene godt til siden og starter på den for noen vederstyggelige plogingen.
«Ekte skiløpere viser sin klasse i to ting, de går aldri fiskebein, og de ploger aldri», sa mosjonisten i kondomdress.
Å gå fiskebein i nedoverbakke kan by på problemer så nå var det plogingen jeg måtte konsentrere meg om.
Og den var tillært gjennom barndommens skiskole. Der ble vi innprentet at hvis farten ble for stor i utforbakke måte skiene settes i plogstilling, og så lærte vi hvordan dette skulle gjøres.
Ofte kunne det være lurt å ploge på siden av løypa hvis muligheten for det var der. Der var det ofte mer snø å bremse i, og på den måten også bidra til å måke snøen fra andre midtløypeplogende inn i løypa igjen.
Ja, det er mye å fundere på og minnes en glitrende januardag i Østmarka, og ikke minst at det er en glede fortsatt å gå på ski som eldre mosjonist uten kondomdress når en har lært seg plogingens enkle regler og ikke minst å ta hensyn i skiløypa.
Og så en takk til løypekjørerne som ikke lenger setter spor i bakkene - ja til og med gir oss bedre muligheter for å ta av oss skia når vi ikke våger mer.