Herold

To grønlandske søstre forteller om et traume som går i arv, og at de ikke senker skuldrene før Donald Trump er ute av Det hvite hus.

Rundt spisebordet dynker søstrene Iviluna (23) og Sikkersoq (28) hvalhud i soyasaus og aromat.

Delikatessen er seig som bildekk og knaser mellom tennene.

– Jeg tror at jeg alltid vil ha i bakhodet at dette kan komme opp igjen så lenge Trump er president. Jeg stoler ikke på at han bare har gitt opp, sier storesøster Sikkersoq.

Vi møter de to søstrene i gamle Nuuk, der husene ligger spredt som fargerike legoklosser.

Grønlendere er et folkeferd som foretrekker å holde seg i bakgrunnen, forteller de.

Men de siste ukene har journalister fra hele verden tråkket opp og ned gatene i Nuuk. Alle har lurt på hva grønlendere tenker om en mulig amerikansk anneksjon.

– Vi er ikke varer

Søstrene kommer fra Aasiaat, lenger nord på vestkysten av Grønland.

De har begge flyttet til Nuuk for å studere. Iviluna skal bli barneskolelærer. Sikkersoq utdanner seg for å bli tolk.

Samtalen rundt middagsbordet veksler mellom grønlandsk, dansk og engelsk.

– Vi er ikke noen varer som bare kan selges eller kjøpes av rike folk, sier Sikkersoq.

Det er spesielt den eldre generasjonen på Grønland, med tiden som koloni under Danmark friskt i minne, som er preget, sier de.

– Jeg tror grønlendere blir litt for fort sinte på dansker. Det stammer nok fra kolonialiseringen, disse traumene vi har fra våre foreldre og besteforeldre, sier lillesøstre Iviluna.

Søstrene beskriver en opplevelse av at Danmark først behandler grønlendere bra etter Trumps gjentagende tirader. At det var dette som skulle til for å bli sett og hørt.

– Litt som en kjæreste som prøver å redde forholdet, legger Sikkersoq til. Med lange akrylengler skjærer hun rutinert små terninger i hvalhuden som ligger på bordet.

Som de aller fleste grønlendere, tror søstrene at Grønland en dag blir selvstendige. Men når er vanskelig å si.

– Kanskje blir vi selvstendige om 50 eller 100 år, men vi er i prosessen, sier Iviluna.

Til stor overraskelse klarte Nato-sjefen og Donald Trump onsdag å enes om å slukke brannen under Nato-alliansen. En rammeavtale om Grønland ble inngått, men hverken Danmark eller Grønland var til stede i rommet.

– Selv vår selvstyreformann vet ikke hva de har snakket om. Det er jo ganske kjipt at de utelukker grønlandske politikere, spesielt formannen vår, mener Sikkersoq.

Søstrene etterlyser at Grønlands politikere melder seg enda mer inn i kampen når landets fremtid står på spill.

– Jeg synes de skal kjempe mer for å være med i forhandlingene og i avgjørelsene om hva som er Grønlands beste interesser. Ikke bare overlate rattet til de danske politikerne.

Holder fast i hverdagen

Lillesøster Iviluna har forsøkt å sperre nyhetsstrømmen ute.

– Jeg vil gjerne bare leve i nåtiden og nyte hverdagen vår. Spesielt når jeg er mamma. Jeg vil ha 100 prosent energi for datteren min. Jeg ser at mange foreldre er så redde, sier Iviluna.

– Det at det er flere land som støtter oss, det gir en slags trygghet, utfyller storesøsteren.

– Blir det Grønland som datteren din skal vokse opp i en dag amerikansk, tror du?

– Vi skal være grønlendere. Vi er jo oppvokst og født i landt vårt. Og jeg har født en jente her på Grønland og hun skal vokse opp her. Her har jeg foreldre og besteforeldre som er grønlendere, svarer Iviluna.

Flere personer VG snakker med forteller at presset fra USA har skapt dype splittelser internt i den grønlandske befolkningen.

Noen tror Trump bidrar til å fremskynde dagen Grønland blir selvstendige.

Iviluna sier hun egentlig har stor interesse for politikk, men har mistet troen på at systemet er mulig å forandre.

– Holdningene har ikke endret seg og systemet har ikke endret seg siden 70-tallet, utfyller storesøsteren.

– De har bare satt et plaster på såret med selvstyre og landsstyret.

I stedet for konstruktive debatter om Grønlands fremtid, opplever søstrene at grønlendere vender seg mot hverandre.

– Det er bra hvis de diskuterer hva som er de beste løsningene, men når de går etter hverandre så blir det for mye. Jeg tror mange heller ikke har mot til å gå imot danskene, sier Sikkersoq.

Om forholdet til danskene understreker søstrene det nære båndet.

– Vi er etterkommere av dansker. Så jeg tror det å komme med fordommer mot dansker eller grønlendere, det hjelper ikke, sier Sikkersoq.

– Negativitet tar jo mye plass og det er så mye hat når man diskuterer om selvstendighet og løsrivelse fra Danmark. Det gjør at man ikke diskuterer ordentlig hva som skal til for å bli selvstendige. Man er bare hatefulle.