Herold

Barrikader omgir politistasjonen i den colombianske byen Convención. Vi er på yttergrensa mot lovløsheten, hvor selv narkohandelen ligger i ruiner.

CONVENCIÓN, COLOMBIA (Dagbladet): - I Catatumbo er ingenting mer lønnsomt enn koka. Det er derfor folk dyrker koka, og dreper hverandre for koka.

Bonden Dagbladet snakker med, la oss kalle ham «Alfredo», står i ettermiddagssola i en ås i Catatumbo-regionen i det nordlige Colombia.

Han griper tak i ei koka-plante, og viser fram de lysegrønne bladene, som gir råvaren for kokain.

Det er dette svært mange i Catatumbo lever av – selv om de lever mye dårligere enn før. For mange bønder ligger selv koka-handelen i ruiner.

Det skyldes krigen mellom to geriljagrupper, som har pågått i et år i Catatumbo. Over 100 er drept, og 100 000 har flyktet, ifølge FN.

Skadet av landmine

Før Dagbladet dro til Alfredos koka-åkre, snakket vi med flere bønder vi møtte i sentrum av byen.

- Vi måtte dra og la alt ligge igjen etter oss på grunn av volden, sa en av dem, Gloria Blanco García. En annen sa at ei landmine skadet brorens bein, og at volden tvang dem til å flykte.

Den ene gruppa som kriger, Den nasjonale frigjøringshæren (ELN), opererer på begge sider av grensa til Venezuela.

Nå presser USAs president Donald Trump både Colombia og Venezuela for å få dem til å slå ned på geriljaen og få bukt med narkotrafikken.

Det inngår i hans offensiv for at Latin-Amerika igjen skal bli USAs «bakgård» - eller på ekspertspråket: Interessesfære.

Politi-barrikader

I sentrum av Convención er det stille. I et hjørne av plassen midt i byen står flere høye, metertykke barrikader som er bygget opp av sandsekker.

Et steinkast unna, litt lenger nede i gata, ligger politistasjonen.

Men ingen politifolk er å se. Den lokale journalisten som tok oss med til Convención, sier at de sjelden går utenfor stasjonen.

- De er redde for skarpskyttere, sier hun, og peker mot en høyde over byen.

En hund som var politiets kjæledegge, skal ha blitt drept av ei kule omtrent der vi står.

Drept under feiring

En alvorligere episode, som journalisten selv var vitne til, skjedde under november-festen i 2024.

Mens folk feiret kommunens grunnleggelse, ble to politimenn angrepet på plassen hvor vi står - like ved politistasjonen. Den ene døde.

- De ble angrepet av antatte medlemmer av ELN, meldte colombianske Noticias RCN.

Festen ble avlyst – men skal ha fortsatt privat, andre steder i byen.

Heller ikke nå er det rolig. Så sent som 11. januar ble en ung mann funnet drept ved en vei utenfor Convención. Det var ett av flere drap det siste året, viser søk i lokale medier.

- Her regjerer frykten, sier lederen i kommunestyret, José Trinidad Rodríguez.

- Ikke lenger lønnsomt

Rodríguez sa først nei til å la seg intervjue, men da han fikk vite hva vi ville spørre om, skiftet han mening, og vi satte oss på en benk på plassen midt i byen. Rundt oss var det knapt folk å se.

Selv om byen har vært herjet av vold, forteller han at situasjonen er verre på bygda.

- Familiene i landområdene har overlevd på ulovlig jordbruk i mer enn de 20 siste årene.

Det forklarer han med at staten ikke har vært til stede for å gi dem en mulighet til å tjene penger på lovlige vekster.

Nå svikter også koka-dyrkingen.

- Finnes sult

- For derivatet som lages av kokablader (kokain) er ikke handelen lenger den samme. Bøndenes innsatsvarer (kjemikaliene) er allerede veldig dyre, så det er ikke lenger en lønnsom forretning, sier Rodriguez.

Verst er det i kommunens utkantområder. Rodríguez sier at prisen for å frakte en last bananer derfra til byen, er like høy som det de får betalt.

- Akkurat nå er det folk som sulter i regionen, i områdene lengst unna i kommunen.

- Hva gjøres for å hjelpe dem?

- Hittil har vi ikke kunnet gjøre noe. Da måtte man komme seg dit, snakke med lederne, og hjelpe i den situasjonen de opplever, sier Rodríguez.

På yttergrensa

Drapene i og utenfor byen, gjenspeiler at Convención ligger på grensa til en enda mer lovløs sone lenger nord, hvor geriljagruppene dominerer.

De fleste kvier seg for å dra lenger enn hit, hvis de ikke har spesielle kontakter.

Da Dagbladet spurte en myndighetsperson i byen Ocaña, en knapp times kjøring lenger sør, hvorfor regjeringen lar geriljagrupper kontrollere svære landområder i Catatumbo, svarte han slik:

- Det er det vi alltid har spurt oss selv om.

Forhold under press

Fraværet av myndigheter regnes som en viktig årsak til den jungelen av væpnede grupper som har vokst fram etter fredsavtalen med Colombias væpnede revolusjonære styrker (FARC) i 2016.

Dette fraværet har gitt spillerom for gruppene, og en ulovlig økonomi med narkohandel, gruvedrift og utpressing.

Blant gruppene er Frente 33, en avlegger av geriljaen som sluttet fred.

I ett år nå har Frente 33 slåss mot ELN, som opererer på begge sider av grensa og har vært regnet for å ha et vennskapelig forhold til det venezuelanske regimet.

Dette forholdet er nå under press fra USA, etter bortføringen av president Nicolás Maduro, begrunnet med angivelig narkohandel.

- Kan bli spøkelsesby

Flere i Convención mener USAs bombing av båter utenfor Venezuela, angivelig med narkotika ombord, og bortføringen av presidenten har tilspisset krisen.

- Og det kan påvirke økonomien enda mer, slik at folk reiser vekk og dette blir som en spøkelsesby, sier Paola Santiago, leder for byens handelsforening.

I et intervju med tidsskriftet Semana sa Frente 33s kommandant Andrey Avendaño at USAs operasjoner utenfor Venezuela har bremset kokain-eksporten fra Catatumbo til Venezuela.

Han sa at det igjen har skapt store problemer i Catatumbo.

- Det finnes ikke økonomi for å kjøpe (koka) fra bøndene, sa Avendaño.

- Da dør vi

Men enn så lenge fortsetter bonden «Alfredo» med å dyrke koka.

På gården sin utenfor Convención viser han fram koka-plantasjen, mens han forteller om hva slags valg han står i.

- Hvis de får meg til å rykke opp plantene, og jeg ikke får andre inntekter, da dør vi av sult.

Det skal mye til før han tar den sjansen – selv nå da Catatumbos fremste levevei trues av geriljakrig og USAs president Donald Trump.