Herold

Elisabeth Munkviken (53) kjøpte det de fleste ville tenkt var et fortapt prosjekt.

(Nettavisen): Et tømmerhus fra 1891, som ingen har bodd i siden 1994. Til Nettavisen forteller hun at hun kjøpte det i 2022, etter å ha sett på det siden 2008.

– Jeg spurte en siste gang i 2022, om jeg kunne kjøpe huset. Jeg fikk ja med en gang, og da tenkte jeg «oi, fikk jeg det faktisk?», forteller Munkviken.

Siden 2018, hadde hun renovert to leiligheter i Oslo, og to hus i samme område, og solgte det siste før hun kjøpte Skysstasjonen i Finnskogen i Solør. Hun måtte derfor kvitte seg med et hus, før hun kunne ta over tømmerhuset.

Hun spurte først om å kjøpe boligen i 2017, men eiendommen hadde en god del skog og jord som ikke var delt fra boligen. Senere ble skog- og jordeiendommen skilt vekk, noe som gjorde kjøpet relevant igjen.

Etter overtakelsen oppdaget hun flere typer sopp, maur, et ti år gammelt hull i taket etter at en konsollpipe falt sammen, mugg, frostskader, ødelagte vannrør og vannlekkasje, for å nevne noen av problemene.

– Jeg hadde glemt hvor ille det var fra første befaring i 2017. Folk trodde jeg var ganske gal for å kjøpe det, sier hun.

Bodde uten vann og bad

I mai 2022 overtok Munkviken tømmerhuset, til tross for alle skadene som var der flyttet hun inn i august.

Da hun flyttet inn manglet hun kjøkken, toalett, vann, dusj og vask. En hovedvannledning ble installert, men hun kunne kun bruke det til å fylle bøtter med vann.

– Det var ganske røft og stusselige med tunge fem måneder uten slike fasiliteter.

Hun flyttet inn i spisestuen først, og har sovet der helt fram til for tre måneder siden. Kjøkkenet sto ferdig halvveis inn i 2024.

Frem til kjøkkenet kom på plass sto komfyren på bjelkelag.

– Jeg har stått og laget mat i 25 minusgrader med lusekofte og Uggs, forteller hun.

– Jeg hadde et camping-toalett. For å få meg en dusj måtte jeg gå pent inn på hotellet i bygda og spørre om jeg kunne kjøpe meg en dusj en gang i uken. I tillegg betalte jeg for å dusje på treningssenter. Det var ganske stusslig en periode. Jeg kunne ikke vaske klær, så jeg måtte kaste håndklærne etter at de var brukt.

Nesten alle bygg kan reddes

– Alle tenkte, også håndverkere, «sett fyr på dette her». Jeg derimot tenker at det kun skal stå igjen grunnmuren hvis det ikke skal være håp for å redde en bolig. Det meste kan bygges opp, men du må ha forståelse og tålmodighet, og gjerne et ekstra gir, sier Munkviken.

Hun tilstår at det er mye arbeid, og at hun vurderte å trekke seg nesten hver dag.

Motivasjonen for å fortsette var at det føltes feigt å gi opp.

– Jeg tenkte «nå har jeg kjøpt det, så nå må jeg fullføre det». Huset fortjener at jeg ikke gir det opp.

I dag er hun over halvveis med huset, og ser mye lysere på renoveringsarbeidet hun har foran seg.

– Jeg har veldig lyst til å se huset ferdig. Det som alle mente måtte forkastes, og som ingen kunne bo i, det kan faktisk bli et fint og godt hjem. Det kan til og med bli ganske hyggelig, sier hun og legger til:

– Det er håp, selv for de aller mest ødelagte husene også.

Lite å rutte med

Munkviken har jobbet flere år som flyvertinne, hun har også kjøpt og pusset opp flere boliger gjennom tiden.

Nå jobber hun som vikar i barnehage, i tillegg til å bruke mye tid og penger på tømmerhuset.

–Jeg er alene, jeg har ingen rik onkel i Amerika, jeg er min egen backup-plan i alle ledd. Vi får gå på med dødsforakt tenkte jeg, da jeg startet prosjektet.

Hun hadde med seg egenkapital med seg inn i boligkjøpet, og et ganske beskjedent boliglån, sier hun.

– Her renner det ikke inn med penger, sier hun med en liten latter.

For å kunne vise flere at renovering ikke trenger å bli så dyrt, har hun valgt å dele framgangen på sosiale medier.

Smartembed for https://www.instagram.com/p/DTrn7cgiHko/?utm_source=ig_web_copy_link&igsh=MzRlODBiNWFlZA==

– Det er et hus som alle kjenner til. Ordføreren kom i 2023 på døren med konfekt som takk for at jeg tar vare på bygget.

Hadde Munkviken vunnet i lotto, hadde hun brukt pengene på å redde flere forlatte hus.

Kan spare masse

For å få råd til å renovere et helt tømmerhus på over 300 kvadratmeter har hun gjort flere bevisste valg.

Alt gjenbrukbart materiale fra tømmerhuset ble tatt vare på. I tillegg har Munkviken holdt seg til bruktmarkedet så langt det har latt seg gjøre.

Noen ting har hun skaffet seg fra billigkroken på Ikea eller Rusta. Der hun har trengt hjelp fra eksperter, har hun også investert i profesjonell bistand for å sikre kvaliteten.

– Folk trenger ikke å bli redd og tenk «her trenger vi 10 millioner», man må ikke det. Men noen ting koster, jeg måtte ha nytt tak.

Fikk støtte til tak

Taket var noe av det som kostet Munkviken mest, med et stort hull og tydelige merker fra vekten til pipen som falt.

For å få råd til å reparere taket ordentlig fikk hun støtte fra Kulturminnefondet, som støtter folk som vil ta for seg slike prosjekter. Her fikk hun 184.000 kroner til å pusse opp taket, som var en god støtte til den totale kostnaden.

– Nå har jeg et fint skilt som sier at dette huset har blitt tatt vare på for fremtiden med støtte fra Kulturminnefondet.

Naturmateriale

Så langt det lar seg gjøres holder Munkviken seg til naturlige materialer. Blant annet trefiberisolasjon.

– Jeg har måttet krype til korset og kjøpe meg laminatgulv på Rusta. Det skal ligge til jeg har råd til å kjøpe et tregulv igjen.

– Det er viktig å si at det går an å gjøre det billig, så vi ikke skremmer bort de som har lyst, men som tror de må gjøre det så ordentlig at de ikke har penger til det, det er veldig synd. Det viktigste er å få lys og folk i de gamle husene, sier Munkviken.