«Askøybas» er så utrygg og farlig at myndighetene nekter den å forlate kaia. Nylig ga fiskeridepartementet fartøyet en snøkrabbekvote verdt minst 150 millioner kroner.

Fikk enorme verdier av staten. Så kom telefonene fra livredde fiskere.

Det lukter stramt av diesel, mugg og skalldyr ved det gamle fiskefartøyet i Båtsfjord. Store deler av mannskapet har forlatt «Askøybas».

Fartøyet er omdiskutert i næringen, og fikk i utgangspunktet nei til snøkrabbekvote, men fiskeridepartementet snudde i mai.

Det vakte oppsikt i næringen, og senest for noen uker siden forsvarte fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) tildelingen. Nå nektes det samme fartøyet å forlate kaia, fordi forholdene om bord gjør det for farlig å fiske.

– Vi håper å få dratt ut på snøkrabbefiske igjen, men det er feil og mangler som må rettes opp i, sier skipper Raymond Karlsen. Han er fremdeles om bord.

Her sitter skipper Raymond Karlsen i oppholdsrommet på «Askøybas».

På kaia i Båtsfjord møter NRK mannskap som har forlatt skuta og er på vei hjem.

– Rævkjørt

– Jeg hadde håp om å tjene gode penger, men det endte med 20-timers dager og svært lav timelønn, sier en av fiskerne til NRK.

– Vi er rævkjørt, sier en annen fisker før han forsvinner om bord i bussen til Kirkenes.

Fiskeren vil ikke stå frem med navn. Han sier de har fått beskjed av rederen, Jarle Printzlow, om at det ikke blir noe mer snøkrabbefiske med det første.

Fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) sier hun er opptatt av fiskernes sikkerhet.

Snøkrabbekvoten fikk rederiet gratis av Nærings- og fiskeridepartementet. Markedsprisen for en snøkrabbekvote er mellom 150 og 200 millioner kroner, ifølge NRKs opplysninger.

Bygd med europaller

For fiskerne startet det som et håp om eventyr og gode penger. Nå får ikke «Askøybas» lov til å forlate kaia.

Men noen er fremdeles på fartøyet. En av dem inviterer NRK om bord. Der møter vi også skipperen.

Midt i mørketida, før jul, satte fiskefartøyet «Askøybas» kursen mot snøkrabbefeltene på det værharde Barentshavet.

I rundt én måned fisket de etter snøkrabbe. Forholdene på «Askøybas» gjorde at flere av mannskapet ringte og fortalte om utrygge forhold om bord.

– I januar fikk vi henvendelser fra mennesker som fryktet for sitt eget liv på grunn av arbeidsforholdene om bord, forteller Erlend Hanssen i Sjømannsforbundet.

NRK har fått tilgang til flere bilder, som er tatt om bord.

NRK har forelagt bildene for reder Jarle Printzlow. Han vil ikke kommentere bildene.

Det fiskerne fortalte, gjorde at Sjømannsforbundet sendte en bekymringsmelding til Sjøfartsdirektoratet.

Da fiskefartøyet for en uke siden la til kai for å levere snøkrabbe i Båtsfjord i Finnmark, stod direktoratets inspektører klare. De gjorde flere alvorlige funn. NRK har rapporten.

Funnene fra Sjøfartsdirektoratet

Her er noen av funnene slik direktoratet beskriver dem:

• Brannpumper i maskinrom må utbedres med hensyn til sjøvannslekkasjer.
• Broen mangler oversikt over arbeidsdekket der mannskapet gjør risikoutsatt arbeid, som egning og setting av teiner.
• Det brukes bærbart nødutstyr for å kommunisere med mannskapet på dekk.
• Strukturelle svakheter.
• Arbeidsdekk akter understøtt av euro-paller. Dekket har store mangler.
• Diesellukt det er ukjent hvor kommer fra.
• Tilleggsrevisjon av sikkerhetsstyringssystemet viser at prosedyrene er mangelfulle
• Midlertidige reparasjoner er ikke utført skikkelig.
• Generelle lekkasjer kjølesystem.
• Kjøkkenet og matlageret må vaskes ned og bringes til forsvarlig hygienisk standard.
• Skjøteledninger og løse varmeovner må fjernes. Stikkontakter må fikses.

På grunn av det store antall funn, fullførte ikke Sjøfartsdirektoratet inspeksjonen.

Blant funnene var lekkasje av sjøvann til motorrommet, tung diesellukt og at skipsdekket var bygd opp med europaller.

Resultatet er at «Askøybas» ikke får forlate kaia for egen maskin. Båten er for farlig til å fiske med, mener Sjøfartsdirektoratet.

– Vi gjennomgår nå innholdet i disse påleggene og vil utbedre disse slik at Askøybas kan fortsette fisket, sier Printzlow til NRK.

Hvordan fikk denne båten en svært verdifull snøkrabbekvote?

Ombygd med brukt, latvisk utstyr

«Askøybas» er eid av rederen Jarle Printzlow fra Askøy utenfor Bergen.

Da Printzlow kjøpte «Askøybas», hadde fartøyet ikke fisket på mange år. Det var brukt til ensilasje, altså transport av fiskeslo.

Fiskebåtreder Jarle Printzlow kjøpte «Askøybas» i slutten av 2021 for rundt 9 millioner kroner, ifølge søknadsdokumentene.

Printzlows plan var å bruke fartøyet til snøkrabbefiske. Men han kunne ikke uten videre delta i det lukrative fisket.

Myndighetene hadde nemlig bestemt at alle som ville fiske snøkrabbe, måtte søke om kvoter. En måte å få en slik kvote på, var omfattende ombygginger for snøkrabbefiske.

Kravene for å få snøkrabbekvoter

• Før 2025-sesongen ble alle gamle snøkrabbetillatelser trukket tilbake, og fiskefartøy måtte søke på nytt for å få delta i fisket. De nye kvotene er tidsubegrenset og svært verdifulle.
• Hovedkravet for å få de nye kvotene er at fiskefartøyet drev aktivt fiske av snøkrabbe i minst i to av årene mellom 2020 og 16. mai 2022. Det var et unntak for nye fiskefartøy utrustet for snøkrabbe som var bestilt før 16. mai 2022. Et annet unntak var for fiskefartøy som var ombygd for snøkrabbe før 16. mai 2022.
• Det var et unntak for nye fiskefartøy utrustet for snøkrabbe som var bestilt før 16. mai 2022.
• Et annet unntak var for fiskefartøy som var ombygd for snøkrabbe før 16. mai 2022.
• I tillegg til dette måtte fiskefartøyene være i merkeregistret. Det er et register over aktive fiskefartøy. Hvis fiskefartøy ikke har fisket i inneværende år eller de to foregående årene, kan de miste statusen som aktivt fiskefartøy. Det er også et krav om en omsetning på minst 50.000 kroner pr. år pr. båt. Hvis båter mistet statusen som aktiv og ble tatt ut av merkeregistret, var de ikke kvalifisert til å søke om snøkrabbekvoter.
• Hvis fiskefartøy ikke har fisket i inneværende år eller de to foregående årene, kan de miste statusen som aktivt fiskefartøy. Det er også et krav om en omsetning på minst 50.000 kroner pr. år pr. båt.
• Hvis båter mistet statusen som aktiv og ble tatt ut av merkeregistret, var de ikke kvalifisert til å søke om snøkrabbekvoter.

Printzlow søkte om snøkrabbekvote.

I søknaden dokumenterte han at han hadde betalt 620.000 kroner for en brukt teinehaler fra et latvisk skip. Denne brukes til å dra krabbeteinene opp fra havbunnen.

Arbeid på båten utført av andre bedrifter kostet rederiet drøyt 1,5 millioner kroner, viser dokumentene i søknaden, som NRK har fått innsyn i.

Snøkrabbe fiskes med teiner, altså små bur som senkes ned til havbunnen.

De fleste som fikk tildelt snøkrabbekvoter, hadde investert minst 7 millioner kroner, viser NRKs gjennomgang.

Arbeidet på «Askøybas» var ingen omfattende ombygging, mente Fiskeridirektoratet. Printzlow fikk avslag.

Rederen klagde til Nærings- og fiskeridepartementet. Her argumenterte Printzlow for at ombyggingen kunne sammenlignes med et nybygg.

Han la med en illustrasjon av et fartøy han mente var sammenlignbart med «Askøybas».

Fiskerederen skrev også at de hadde gjort mye arbeid på båten ved egen kai. Da båten var ombygd, var det blant annet med et arbeidsdekk bygd opp av europaller.

Dette er europaller. De brukes egentlig til lagring og transport av varer – ikke skipsbygging. Dette bildet er ikke fra «Askøybas».

Det var nok.

Etter en «helhetsvurdering» snudde Nærings- og fiskeridepartementet i mai 2025. «Askøybas» fikk den lukrative snøkrabbekvoten.

– Ikke egnet

Hanssen i Sjømannsforbundet mener departementet aldri burde gitt båten snøkrabbekvoten.

– En av forutsetningene for å få en snøkrabbetillatelse, er at et fartøy er egnet og utrustet for fiskeri. Dette fartøyet anser ikke vi for å være egnet og utrustet for fiskeri.

NRK har spurt fiskeridepartementet hva de tidligere har gjort for å kontrollere at fartøyet er egnet og utrustet for snøkrabbefiske. De har ikke svart.

– Jeg har jobbet i Norsk Sjømannsforbund i knappe ti år, og vi har vel hatt to-tre sånne saker på den tiden, sier Erlend Hanssen, inspektør i Sjømannsforbundet.

Printzlow vil ikke kommentere Hanssens utspill til NRK.

Da kontrollkomiteen på Stortinget i desember stilte spørsmål ved snøkrabbekvoten til «Askøybas», forsvarte fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) tildelingen. Der forsvarer hun at Askøybas likevel fikk innvilget kvote:

«Jeg har respekt for at aktører som mister sin adgang til å delta, reagerer negativt, og det er viktig for meg å lytte til deres synspunkter.»

Godkjente båten i desember

To uker etter at fiskeriminister Næss forsvarte snuoperasjonen overfor kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget, blir altså det samme fartøyet nektet å forlate kaia av Sjøfartsdirektoratet. Direktoratet er underlagt Næss.

Det hører med til historien at det samme direktoratet en måned tidligere før dette dramatiske vedtaket hadde godkjent «Askøybas».

1. desember skrev Sjøfartsdirektoratet til NRK:

«Våre inspektører har vært om bord og fartøyet har fått sitt midlertidige fartssertifikat. Det betyr at Sjøfartsdirektoratets vurdering er at sikkerheten er tilstrekkelig god».

Sjøfartsdirektoratet skrev til NRK at de mest alvorlige avvikene var rettet da fiskefartøyet dro ut.

«Så foreligger det noen mindre alvorlige pålegg og avvik som reder har fått tidsfrist på å rette opp i».

Resultatet var at båten fikk grønt lys til å dra på fiske i det værharde Barentshavet.

Nå har Sjøfartsdirektoratet snudd, og i et ferskt svar til NRK svarer fiskeriminister Næss i en e-post:

«Fiskernes trygghet er helt grunnleggende, og ansvaret for at fartøyet er sikkert og i tråd med gjeldende regelverk ligger hos reder og skipsfører.»

(Les hele svaret nederst i saken.)

– Bommert av direktoratet

Skipperen på «Askøybas», Raymond Karlsen, er undrende til Sjøfartsdirektoratet.

– Direktoratet har vært om bord en rekke ganger, og jeg har selv vist dem at dekket er av europaller, noe jeg selv stusset over sikkerhetsmessig. Det er under to måneder siden de godkjente at vi dro av gårde med feil og mangler. De fleste godt synlige, sier Karlsen.

Skipper Raymond Karlsen og en liten del av mannskapet var fremdeles på «Askøybas».

Sjømannsforbundet kritiserer at Sjøfartsdirektoratet i desember lot «Askøybas» dra på fiske.

– Her har Sjøfartsdirektoratet gjort en alvorlig bommert. Når folk frykter for livet om bord på en båt, er det klart at det er alvorlig.

Varsler gjennomgang

– Normalt sett skal det ikke være så mange funn når det har gått såpass kort tid etter et tilsyn, sier Dag Inge Aarhus, som er kommunikasjonsdirektør i Sjøfartsdirektoratet.

Aarhus sier det blir en grundig intern gjennomgang av denne saken.

– Så må jeg presisere at når det gjelder tilstanden på et fartøy, er det reder og skipsfører som er hovedansvarlige for det, sier Aarhus.

Dag Inge Aarhus, kommunikasjonsdirektør i Sjøfartsdirektoratet.

– Er båten for farlig til å fiske med?

– Ja, akkurat nå er den tilbakeholdt på grunn av mangler vi har funnet, svarer Aarhus.

Under inspeksjonen av fiskefartøyet avbrøt Sjøfartsdirektoratet tilsynet før det var ferdig. Grunnen: De hadde allerede gjort så mange funn.

– Er det flaut at dere ikke oppdaget dette tidligere?

– Jeg synes ikke vi skal bruke ordet flaut. Dette er mer enn flaut, dette har et alvor over seg, sier Aarhus, og legger til:

– Dette handler om sikkerhet. De som drar til sjøs, har et krav på å ha en trygg arbeidsplass.

Sjømannsforbundet: Manglet mat og vann

Askøybas er fra 1978 – altså snart 50 år gammel. Fiskerne som varslet Sjømannsforbundet fortalte om en utslitt båt.

– Det var glatte dekk og åpent rett ut i Barentshavet. Det var ikke mat av tilstrekkelig kvalitet og mangel på vann om bord. Innredningen var full av diesel. Det er så omfattende at det er vanskelig å beskrive, sier Hanssen i Sjømannsforbundet.

– Fiskerne beskriver båten som et vrak, sier Erlend Hanssen i Sjømannsforbundet om «Askøybas».

Printzlow har fått forelagt Sjømannsforbundets gjengivelse av fiskere som fryktet for liv og helse.

– Vi vil ikke kommenterer udokumenterte påstander fra andre knyttet til fisket og forholdene til de ansatte, men vi vil selvsagt gjennomgå de påstandene som er fremsatt. Jeg er imidlertid nå ikke kjent med at det har vært uregelmessige forhold om bord.

– Forhold som berører våre ansatte sin helse og sikkerhet har alltid vært, og vil alltid være, prioritet nummer en, legger Printzlow til.

Avbrøt inspeksjonen

Noen dager etter at Sjøfartsdirektoratet nektet «Askøybas» å reise ut igjen, har store deler av mannskapet forlatt fartøyet. Printzlow sier at målet er å få båten på havet igjen.

Et lite mannskap passer på båten. Utenfor flytter en av dem på to europaller.

NRK har stilt fiskeriminister Næss følgende spørsmål:

• Fiskere har varslet om forholdene på Askøybas og ytret at de fryktet for eget liv. Hva vil statsråden si til disse fiskerne?
• Hva vil statsråden foreta seg i denne saken?

Næss svarer ikke på hvert enkelt spørsmål, men sender et sammenhengende svar til NRK:

«Dersom man skal utøve et fiskeri må fartøyene være tilpasset fangstmetode og sikkerhetskrav for å sikre forsvarlig fiskeri i tråd med tillatelsene som er tildelt. Fiskernes trygghet er helt grunnleggende, og ansvaret for at fartøyet er sikkert og i tråd med gjeldende regelverk ligger hos reder og skipsfører.

Det er Sjøfartsdirektoratet som kontrollerer og godkjenner fiskefartøy for egnet drift på sjøen, og jeg syns det er betryggende at de utøver kontroller slik at man får avdekket forhold som ikke er forsvarlig. Jeg er glad for at direktoratet nå går gjennom sine rutiner for å kunne gjøre enda bedre kontroller fremover.»