Herold

Vi kan ikke lenger ta friheten vår for gitt.

Jeg går ofte redd gjennom dagen – redd for klimaendringer, for fremtiden, for å mislykkes, for helt vanlige ting i et ungt liv.

I det siste har jeg også begynt å bli redd for krig.

Kanskje er frykten overdreven. Kanskje er den helt reell.

Nettopp derfor trenger jeg, og mange med meg, politikere som tar denne uroen på alvor.

Jo mer jeg lærer, jo tydeligere forstår jeg hvor heldige vi er som bor i Norge.

Jeg er ei jente som får ta utdanning, ytre mine meninger offentlig, ha et bankkort med mitt eget navn på, gå i bukser og velge min egen tro – eller ingen tro.

Dette er rettigheter jeg ikke tar for gitt.

Jeg vet at mange før meg har kjempet hardt for at jeg skal kunne leve slik.

Derfor blir jeg urolig når politikerne behandler friheten vi har i Norge som en selvfølge.

Når statsminister Jonas Gahr Støre driver fredsarbeid med Trump over melding blir jeg ikke bare provosert – jeg blir ordentlig redd.

Krig var et fjernt konsept i Norge for bare et par år siden, men uroen jeg føler for krig begynner å bli virkelig.

Trump uttalte denne uken at han ikke lenger kun tenker på fred, og at verden ikke lenger er trygg, med mindre han får total kontroll over Grønland.

Jeg synes den norske befolkningen fortjener å vite akkurat hvor redd slike uttalelser gjøre politikerne våre.

Er det en reell risiko for konflikt?

Hvor sårbare er vi hvis USA velger å bruke økonomisk eller politisk press mot Norge?

Som innbyggere i et demokrati har vi rett på ærlige svar.

Norge er bygget på et folkesuverenitetsprinsipp: Politikerne skal styre på vegne av oss. Da kan de ikke møte usikre tider med taushet og bortforklaringer.

Å late som om alt er som før, gjør oss ikke tryggere.

Alle som har tilgang på en norsk nyhetskilde, vet at det er stor uro i verden.

Når vi også får beskjed om at Forsvaret kan beslaglegge bil og båt hvis det bryter ut i krig, hjelper ikke dette på angstfølelsen min.

Jeg har lenge trodd at Norge kunne leve under radaren – at et lite land som vårt ikke kunne være interessant for hverken Trump eller andre stormakter.

Nå ser jeg at jeg kan ha tatt feil.

At Trump skal true Norge fordi han ikke får Nobels fredspris, er i seg selv absurd.

Likevel viser det hvor sårbare vi kan være når internasjonal politikk styres av personlige følelser og stormaktsambisjoner.

Min mening er klar: Trump fortjener ikke Nobels fredspris.

Hvis han skulle få prisen som et politisk spill for å unngå toll eller press, ville jeg demonstrert.

Det ville ikke bare vært feigt, men også en fornærmelse mot prisen.

Det som bekymrer meg mest, er likevel hva norske politikere gjør for å beskytte oss.

Hva gjør de for å møte trusler og press fra stormakter?

Hva er planen hvis situasjonen blir mer alvorlig enn ordkrig og tollsatser?

Sannheten er at jeg er redd for at alt dette kan ende i krig.

Dette er sterke og skremmende ord, særlig fra en 21-åring som fortsatt prøver å forstå verden.

Men historien viser at det utenkelige kan skje.

Vi kan ikke ta friheten vår for gitt.

Verden er i endring, og Norge kan ikke lenger gjemme seg bak forestillingen om at vi er for små til å bli lagt merke til.

Nå er vi på radaren.

Da må vi også begynne å handle som om det faktisk gjelder oss.

Les også