Herold

Av hensyn til de én million leietakerne i Norge bør vi ikke akseptere et leiemarked der leietakers rettigheter er avhengig av at det alltid lønner seg å leie ut.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Arbeiderpartiet vedtok på sitt landsmøte i 2021 å «styrke leietakere sine rettigheter og at det skal bli enklere å føre tilsyn og kontroll hos utleiere». Nå virker det vel så viktig for dem å sikre utleieres behov.

I høst varslet regjeringen flere tiltak på husleieområdet som skal ivareta utleiernes behov. Blant dem å innføre en rett for utleier til å justere leien til markedsleie underveis i leieforholdet.

Kommunalminister Bjørnar Skjæran sier at Ap ønsker å bedre leiernes botrygghet «samtidig som utleiernes behov ivaretas godt nok».

Interesseorganisasjoner på utleiersiden har de siste par årene rettet kritikk mot forslag om å styrke leietakeres rettigheter. Forslagene vil, ifølge dem, gjør det mindre lønnsomt å leie ut – og føre til færre leieboliger.

Argumentet er av nyere dato. Det er illustrerende at Heimstadens kommunikasjonsdirektør sa til NRK i 2021: «(…) vi ønsker at man endrer husleieloven, slik at tidsubestemte leiekontrakter blir normalen». I april 2024 er Heimstaden imidlertid mot å øke minstetiden for leieavtaler, da det «øker den økonomiske risikoen for utleiere samtidig som de reduserer inntektspotensialet».

Mye har skjedd siden Aps landsmøte i 2021. Før lot utleiere leieboligen stå tom i påvente av den «rette» leietakeren på grunn av lave renter. Etter at renta har økt hevder enkelte nå at utleie er «historisk ulønnsomt».

Er det da økt leietakervern som vil skape mindre insentiv til å leie ut, eller er det først og fremst økte kostnader og renter?

Det er lite som tilsier at det er husleiereglene som hindrer utleiere fra å ville leie ut. Til tross for at husleieloven ikke har vært nevneverdig endret siden 2009, har flere utleiere allerede solgt unna flere leieobjekter som følge av høye kostnader.

Tidligere undersøkelser viser også at endringer i husleievilkår, slik som økt minstetid, i liten grad påvirker utleieres ønske om å leie ut.

Det er ikke en menneskerett med avkastning på utleie av bolig.

Dersom det akkurat nå er mindre lønnsomt å leie ut, bør dette gå utover leietakeres rettigheter og botrygghet? Ville vi for eksempel akseptert et svakere arbeidstakervern på grunn av nedgangstider i økonomien?

Leietakere har «dårligere boforhold», «bor ofte trangere, har oftere fukt og råte i boligen» og «mange leietakere opplever også bosituasjonen som ustabil og uforutsigbar». De opplever at taket faller ned, mugg og oversvømmelser. Studenter utnyttes på leiemarkedet, og barn må flytte fra skole og venner som følge av korte kontrakter. Disse problemstillingene viser behovet for et sterkere leietakervern.

Av hensyn til de én million leietakerne i Norge bør vi ikke akseptere et leiemarked der leietakers rettigheter er avhengig av at det alltid lønner seg å leie ut. Det er ikke en menneskerett med avkastning på utleie av bolig, men det er en menneskerett å ha et tilfredsstillende hjem.

Vi håper Arbeiderpartiet finner tilbake til lovnadene til leieboerne fra 2021, slik at også landets én million leietakere sikres trygge og gode hjem.

Mer debatt