­

Håpet i dypet

Løsningen koster mer enn problemet. Det mest lønnsomme er å fortsette som før.

Oppdretter Sondre Eide er blant dem som tar sjansen likevel, med familiebedriften som innsats.

Han tenker best i fart, og sammen med andre. I dag skal det sykles på kontoret.

På veggen bak han henger bildet av faren, som døde bare 57 år gammel og overlot livsverket til Sondre og søsknene.

Pappen, som selv gikk til banken og pantsatte huset for å satse større. Han vet han har han i ryggen. Han vet hva han ville ha sagt.

Massedød i merdene

57,8 millioner laks døde i norske oppdrettsanlegg i fjor. Det var ikke en gang det verste året. Blant hovedårsakene er kampen mot en liten, men blodtørstig skapning: Lakselusen.

Lusen fester seg på skinnet, spiser blod, slim og skinn. Uforstyrret kan den gnage seg til beinet.

Og uten tiltak blir oppdrettsmerden lynraskt en lusefabrikk. En eneste hunnlus kan klekke flere tusen nye. En enkelt merd har 200.000 fisk.

Mellom fisken og fjorden er det bare en garnpose. Lusen kommer seg både inn - og ut. Slik sprer den seg til nye anlegg, og til oppdrettsfiskens sårbare slektning: Villaksen.

Derfor er oppdretterne pålagt å fjerne lusen. Det er en brutal prosess, med stor risiko for lidelse og død.

Det er dette Sondre Eide vil unngå.

Risken for fisken

Det er ikke lenge siden det gikk galt på et annet av anleggene hans. Da ble 11.672 fisk klemt ihjel under avlusing.

Denne gangen gikk det bra. Men for fisken er hver avlusing en påkjenning. Og selv om oppdretterne på Vestlandet har fått ned lusetallet, er det fortsatt langt over myndighetskravet.

Hva om det istedet er mulig å skille laksen fra lusen - en gang for alle?

I Hardangerfjorden har det dukket opp en nyskapning. På overflaten ser det ut som noe Reodor Felgen har funnet opp.

Ambisjonene - og dimensjonene - skjuler seg i dypet.

Den lukkede merden Watermoon er 72 meter høy. Det er litt høyere enn om du stablet Høyblokka i regjeringskvartalet og Stortinget oppå hverandre.

Diameteren er 30 meter. Det betyr at den kan romme hele Stortingssalen, med god margin.

Denne vårdagen er den istedet fylt med 30 millioner liter kaldt, lusefritt sjøvann fra dypet. Og for aller første gang: 200.000 små laks.

De er ikke pausefisk, men levende forsøksdyr. Hvordan skal de få nok luft, lys, mat og mosjon? Hvordan skal den enorme vannballongen takle kreftene i dypet?

Erfarne fiskerøktere jobber tett sammen med ingeniører, biologer og veterinærer for å finne svar.

NRK skal følge forsøket med kamera. Og forskere skal sjekke fiskehelsen, hele veien frem til slakt.

– De spiller med åpne kort fra start. Det er modig, sier Ole Folkedal fra Havforskningsinstituttet.

Sondre Eide kaller det først og fremst gøy. Og veldig, veldig dyrt.

Lusefritt og ulønnsomt

I dag er han invitert til Stortinget for å fortelle om sin løsning på luseproblemet.

Ingen lus skal slippe inn - eller ut. I tillegg skal slam fra fiskefor og avføring samles opp. Det er bra for fisken, og fjorden. Men det lønner seg ikke.

En vanlig, åpen merd koster to-tre millioner kroner. Watermoon, flere titalls millioner. Skal lusefritt bli lønnsomt, kreves det ny politikk.

Men det tar tid. For ikke alle er enige i at lusen er et så stort problem.

For Sondre Eide står farsarven på spill, på mer enn en måte. Han håper banken er mer tålmodig enn han er selv.

– Jeg er utrolig stolt av det vi har fått til sammen, hele laget. Og så vet jeg at vi har langt igjen.

Både far og farfar var pionerer som satte spor etter seg. Det forplikter.

Men tenk om Sondre Eide har satset arvesølvet på å løse et innbilt problem?

Villaksen og lusedøden

Den norske villaksen er på rødlisten. Lakselus fra oppdrett er den største menneskeskapte trusselen, ifølge Vitenskapelig råd for lakseforvaltning.

Hver vår legger små ville laks på svøm fra elvene og ut i havet for å vokse. I fjorden møter de lakselusen.

Hvor mange lus kan de tåle, før de bukker under?

– Dette individet har nesten ingen sjanse til å overleve, sier Michal Rejmer fra Havforskninginstituttet. På en 20 grams villaks finner han 126 lus. Men variasjonen er stor.

– Vi kan ikke konkludere noe om bestanden basert på den ene fisken, sier Rejmer. Tråling og telling pågår i fire uker.

Det forskerne finner, får konsekvenser for oppdretterne.

Kampen om sannheten

Antall lus på villfisken i forhold til vekten gir et mål på sannsynlig dødelighet.

Blir risikoen for høy, vedtar Staten produksjonskutt. Det har særlig rammet oppdrettere på Vestlandet.

De har finansiert studier de mener reiser tvil om omfanget av luseproblemet. Flere har gått til sak for å få opphevet vedtakene.

Oppdretternes advokat i den kommende rettssaken peker på at havbruksselskapene i mange år har bidratt til forskning om tilstanden for vill laks og ørret.

– Denne forskningen er uavhengig, nøytral og transparent, sier advokat Trond Hatland.

Slaget om sannheten skal stå i retten - og på Stortinget. Men Sondre Eide vil ikke kaste bort mer tid på tvil og krangel.

– Vi har en drapsmaskin, og det er lakselusa. Den må vi bli kvitt, og det haster. Da må politikerne belønne lusefritt oppdrett, mener han.

Håpet er en ordning der en tillatelse i åpen merd kan veksles inn i tre lukkede.

Sondre Eide ville helst ha byttet ut alle de åpne anleggene på dagen. Det er ikke bare av idealisme.

– Vi gjør jo dette fordi vi tror det vil være lønnsomt om få år. Vårt mål er å ta ledelsen.

Imens er det tid for lusesjekk for laksen i Watermoon. Er lusefritt mulig her, midt i rødeste Hardangerfjorden?

Skal ikke gå an

Merden heves sakte til overflaten. Veterinærene står klar med kniv, klorin og skåringsskjema.

De finkjemmer fisken for lus. De finner ingen. Det skal ikke gå an. Sondre Eide kaller det julaften.

Han var 21 år gammel da faren fikk kreftdiagnosen. Av årene de fikk sammen, lærte han å bruke tiden på det som er viktig. Og at det viktigste er å ha det gøy!

– Du har på en måte jæklig dårlig tid hvis du skal få til noe. Livet er kort.

Han er ikke alene om å lete etter løsninger mot lusen.

Bransjeorganisasjonen Sjømat Norge peker på at også andre teknologier kan gi sterkt reduserte lusetall. De mener produksjon i åpne merder vil være ryggraden i norsk havbruk i overskuelig fremtid.

Sondre Eide er sikker på at lukket i sjø er fremtiden.

– Der kan du utnytte dybden og få til volum, uten store varige inngrep. Når teknologien er utdatert, kan du ta den vekk uten å ha satt spor.

Tviler og venter

På Stortinget skal partiene bli enige om ny politikk for oppdrett. Fremtiden for Norges største eksportnæring etter oljen står på spill. Men flertallet vedtar å vente med omstillingen. Tvilen om kunnskapsgrunnlaget vant frem.

I røde områder får oppdrettere likevel en ny mulighet: De kan få tilbake produksjonskutt hvis de flytter det over i lukkede anlegg. Det er en god start, mener Sondre Eide.

Ingen lus betyr ingen avlusing. -Vi har ikke sett sårskader på Watermoon-fisken, sier Sondre Eide.

Imens har forsøkslaksen i Watermoon ofret livet på slaktebenken. Sluttfasit: Null lus. Dødelighet før slakt: 10 prosent.

Det er under snittet for landet, og særlig Vestlandet. Men ikke godt nok. Sondre Eide vil ha den ned mot null.

– Du blir stolt over det vi har fått til, men neste tanke er at nå må du skjerpe deg og jobbe. Det er minst tusen ting som må bli bedre.

Den viktigste dødsårsaken i forsøket var en feil ved renseprosessen, som nå er rettet.

Være litt redd

Resultatene er gode nok til at Mattilsynet har tillatt å doble mengden forsøksfisk i neste runde i Watermoon. Her er lusetallet fortsatt null, og dødeligheten ved årsskiftet under 2 prosent. Fire nye merder er klare til sjøsetting, og flere er i utvikling.

Men nå finner havforskerne at lusen trekker dypere ned i fjordene. Teknologien må holde følge, for å stenge det lille udyret ute.

– Du må være ydmyk, av og til litt redd. Kanskje er det andre som har mer rett enn oss? Men til sammen blir det utvikling.

Han vet han har faren i ryggen. Han vet hva han ville sagt.