Herold

Over 160 kanadiske helsearbeidere vil fjerne bacon og pølser fra sykehus og skoler. Dette sier Kreftforeningen, og her er symptomene du må ta på alvor.

Kort fortalt

• Over 160 kanadiske helsearbeidere krever at bearbeidet kjøtt fjernes fra sykehus og skoler.
• De viser til WHOs rapport som klassifiserer bearbeidet kjøtt som kreftfremkallende.
• Helsearbeiderne mener at fjerning av bearbeidet kjøtt kan forebygge sykdom og redusere helseutgifter.
• Kreftforeningen i Norge mener at et forbud ikke er løsningen, men heller å tilby næringsrik mat på sykehus.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.

På tampen av fjoråret gikk britiske forskere ut og krevde at bacon skal få samme kreftadvarsel som røyk- og snuspakker.

Nå ber over 160 leger, ernæringsfysiologer og andre helsearbeidere i Canada myndighetene om å fjerne bearbeidet kjøtt fra menyer i sykehus og skoler.

I et åpent brev, omtalt av fagmediet Food in Canada, oppfordrer 164 fagpersoner myndighetene om fase ut bacon, skinke, pølser og kjøttpålegg fra offentlige institusjoner.

Sammen med tobakk og asbest

Verdens helseorganisasjon (WHO) har slått fast at bearbeidet eller prosessert kjøtt - som for eksempel bacon, pølser og skinke - øker risikoen for kreft.

Helsearbeiderne viser til denne rapporten, hvor manges livrett blir omtalt som gruppe 1-kreftframkallende stoffer.

Dette er samme kategori som blant annet tobakk og asbest.

Årsaken til dette er konserveringsmiddelet nitritt, som er et konserveringsmiddel som ofte brukes i bearbeidede kjøttprodukter som skinke, pølser og bacon, ifølge Store norske leksikon.

Hensikten er å holde kjøttet rosa, hindre dårlig lukt og stoppe skadelige bakterier.

Problemet oppstår først etter at vi spiser det: I kroppen kan nitritt omdannes til nitrosaminer, som forbindes med økt kreftrisiko - spesielt tarmkreft.

- Øker risikoen 18 prosent

Ifølge brevet øker et daglig inntak på 50 gram bearbeidet kjøtt risikoen for tarmkreft med 18 prosent.

I Canada tilsvarer det anslagsvis rundt 5000 forebyggbare tilfeller i året, mener helsearbeiderne.

- Å fortsette å servere bearbeidet kjøtt i sykehus og skoler undergraver både folkehelse- og miljømål, sier lege Zahra Kassam ved Stronach Regional Cancer Centre og førsteamanuensis ved University of Toronto.

- Å fjerne disse kjente kreftframkallende stoffene fra institusjonsmenyer kan forebygge sykdom, redusere helseutgifter og vise vei mot sunnere og mer bærekraftige matsystemer, sier hun videre.

Symptomer på tarmkreft:

• Endret avføringsmønster som vekslende treg/løs avføring, er vanlig ved kreft i tykktarmen. Ved endetarmskreft er løs avføring og sterk avføringstrang et symptom når svulsten har nådd en viss størrelse.
• Følelse av at tarmen ikke tømmes ordentlig ved avføring forårsakes av at svulsten tar plass, og det kan føles som om at det fremdeles er avføring igjen i tarmen.
• Luft i tarmen og en følelse av å være oppblåst kan forårsakes av at tarmen holder på å gå tett.
• Magesmerter kan oppstå dersom en svulst blokkerer tarmpassasjen slik at avføring og luft får problemer med å passere. Cirka 20 prosent av all kreft i tykktarm/endetarm starter med akutte smerter og tarmslyng.
• Blod i avføringen kan vise seg som synlig rødt blod hvis svulsten er i nedre del av tarmen eller som sortfarget avføring dersom svulsten er i øvre del av tarmen. Ved blod i endetarmsåpningen, i toalettskålen eller på papiret, bør det sjekkes hos legen selv om det bare er små mengder.
• Vekttap kommer av at matlysten ofte blir dårlig på grunn av problemene som er beskrevet over. Dette kan være tegn på at sykdommen er kommet langt.
• Blodmangel, altså lav blodprosent og/eller lave jernlagre, kommer av at svulsten ofte har blødd i tarmen over tid.

Kilde: Kreftforeningen

Peker på hjertesykdom og slag

Brevet fra de kanadiske helsearbeiderne peker også på en sterk sammenheng mellom rødt og bearbeidet kjøtt og økt risiko for hjertesykdom, hjerneslag, type 2-diabetes, høyt blodtrykk og tidlig død.

Helsearbeiderne viser til at forekomsten av type 2-diabetes blant kanadisk ungdom har økt med 60 prosent det siste tiåret, og at kreft nå er den vanligste årsaken til for tidlig død i landet.

De ber myndighetene om å fjerne bearbeidet kjøtt fra offentlige menyer, og innføre nasjonale ernæringsstandarder som bygger på forskning om forebygging av kronisk sykdom og bærekraft.

De mener også at det burde startes en nasjonal informasjonskampanje om helserisikoen ved bearbeidet kjøtt og fordelene med sunnere alternativer.

Kreftforeningen: - Ikke veien å gå

Også i Norge har debatten om rødt og bearbeidet kjøtt fått økt oppmerksomhet.

Ifølge Helsedirektoratets kostråd bør befolkningen spise så lite bearbeidet kjøtt som mulig, og heller velge fisk, belgvekster og plantebaserte alternativer for å redusere risikoen for sykdom.

Tall fra den nasjonale kostholdsundersøkelsen Norkost viser samtidig at nordmenn i snitt fortsatt spiser mer rødt og bearbeidet kjøtt enn anbefalt, mens inntaket av frukt, grønnsaker og fisk ligger lavere enn ønsket.

Generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross, sier til Dagbladet at mat ikke er et livsstilsvalg når man er alvorlig syk.

- Det er en forutsetning for å komme seg gjennom behandlingen. Mange kreftpasienter sliter med kvalme, smerter og manglende matlyst. Noen dager er det en seier bare å få i seg noen få munnfuller.

I norske sykehus står én av tre pasienter i fare for å bli underernært, og svært mange av dem har kreft, forteller hun.

- For disse pasientene er mat nesten like viktig som medisin. Hvis du ikke får i deg nok mat, tåler du behandlingen dårligere, og det kan få direkte betydning for om behandlingen virker. Det er riktig at vi som befolkning bør spise mindre rødt og bearbeidet kjøtt fordi det øker risikoen for enkelte kreftformer. Men et forbud mot bacon og pølser i sykehus er ikke veien å gå.

- Skal vi få ned ventetider og behandle flere pasienter, er det smart å investere i skikkelig god og sunn mat – ikke innføre forbud.

Ingrid Stenstadvold Ross

Stenstadvold Ross sier at det er viktig å prioritere de løsningene som faktisk får pasientene til å spise mat som er laget fra bunnen - av dyktige kokker - som både smaker godt og er bra for kroppen.

Hun viser til Oslo universitetssykehus, hvor kjøkkensjefene Egil Brevik og Annlaug Tryti har bygget opp et unikt miljø der mat og ernæring er en naturlig del av pasientomsorgen.

- Her får pasientene sunn og tilrettelagt mat, servert når det passer dem, i trygge og hyggelige omgivelser med fantastiske matverter. Det viser at det går an å kombinere god, næringsrik mat med ekte matglede – også på sykehus.

Generalsekretæren sier at underernæring koster sykehusene over ti milliarder kroner i ekstra liggedøgn.

- Skal vi få ned ventetider og behandle flere pasienter, er det smart å investere i skikkelig god og sunn mat – ikke innføre forbud. Pasienter som får i seg god, nok og riktig mat, kommer seg raskere – og da kan flere få den behandlingen de trenger.

Øker og øker

Siden WHOs rapport kom ut i 2015 har sammenhengen mellom nitritter i kjøtt og kreft blitt enda tydeligere dokumentert.

Likevel har kjøttproduksjonen bare økt og økt, fra rundt 110 millioner tonn i 2015 til over 120 millioner tonn i 2024.

En rapport fra det kommersielle analyseselskapet IndexBox slo fast at den globale produksjonen av «bacon, skinke og annet tørket, saltet eller røkt svinekjøtt» i 2024 var på utrolige 5,3 millioner tonn.