Herold

Her er oppskriften - og advarslene - Donald Trump trenger hvis han skal invadere Grønland.

- Det er langt mer komplekst enn man ofte får inntrykk av. USA er fullstendig overlegne overfor Danmark, men både geografi og klima gjør en potensiell invasjon veldig spesiell.

Orlogskaptein Tor Ivar Strømmen ved Sjøkrigsskolen forsker blant annet på sjøkrigshistorie og forsvarsplanlegging.

I løpet av vårsemesteret skal Sjøkrigsskolen ta kadettene sine gjennom over 80 forskjellige krigsspill, for å trene dem i beslutningsprosesser.

Nå har Dagbladet bedt Strømmen om å ta for seg årets mest omdiskuterte scenario:

Hvordan kan Trump ta makta på Grønland militært?

Dagbladet er på Grønland. Les mer her:

OBS! Tre ting å tenke på før man invaderer Grønland

Tor Ivar Strømen peker på tre utfordringer som gjør en invasjon av Grønland komplisert:

1. Geografien. Man må angripe en rekke forskjellige plasser med fjorder og fjell mellom hverandre.
2. Ressurser. Alt man må ha av logistikk må fraktes inn. Det er ikke mange egnede plasser å gjøre det.
3. Klimaet. Man må ha spesifikk arktisk trening for å kunne operere på Grønland. Få amerikanske avdelinger har det.

Steg 1: Styrkeoppbygging

Det første man vil se er at de foretar en styrkeoppbygging med skipsbevegelser mot området, mener orlogskapteinen.

Det har ikke vært en opptrapping av amerikanske krigsskip i området rundt Grønland, slik det var rundt Venezuela i forkant av bortføringen av Nicolas Maduro.

Ifølge forskeren vil det neste steget være at man setter hærens 11. luftbårne divisjon, basert i Alaska, i høyere beredskap.

Det har allerede skjedd og 1500 soldater er satt i høy beredskap under påskudd av å settes inn i Minnesota, skriver New York Times.

Soldatene i den 11. luftbårne divisjonen har tidligere flydd fra Alaska og blitt droppet i Norge. De er trente i arktiske forhold, forteller eksperten.

- De har størst potensial for hurtig innsetting fra luft, sier Strømmen.

Steg 2: Invasjon

Etter opptrappingen kommer selve invasjonen. Hvis Trump skal få de facto kontroll over territoriet, må han ha kontroll over befolkningen, institusjonene og infrastukturen, forklarer Strømmen.

- Det jeg ser som eneste mulighet for å unngå langvarig eskalering er å oppnå målet før vi rekker å reagere.

Oppskriften hans er tydelig: Man må sette inn landstyrker og spesialstyrker hurtig, med minst mulig varslingsstid.

- Man må angripe en rekke plasser. Det viktigste vil være hovedstaden Nuuk og tre-fire andre steder med noen tusen innbyggere på vestkysten.

USA må få kontroll over de viktigste flyplassene. Forutenom den i Nuuk vil det være viktig å få kontroll over Kangerlussuaq i Søndre Strømfjord, som var en kjempestor flybase under den kalde krigen, forteller Strømmen.

Det er der de fleste danske troppene er utstasjonert.

- Så må man ta til fange administrasjonsstaben og de danske styrkene på øya, både de ordinære og Siriuspatruljer, og ta kontroll over samband, televerket, radiostasjoner og TV-stasjoner, sier Strømmen og legger til:

- Etter det vil Grønland per definisjon være okkupert.

Steg 3: Okkupasjon

USA har - fortsatt i dette tenkte scenariet såklart - fått kontroll over flyplassene, havnene, regjeringen og de militære troppene. De okkuperer Grønland.

Det trenger ikke nødvendigvis å gå knirkefritt.

- Selv om befolkningen har blitt mer urbanisert de siste 30-40 åra er det fortsatt slik at Grønland har 30 000 personer som er jegere. Så de har plenty med jaktrifler og tusener av innbyggere som er i stand til å overleve uten problemer i ødemarken, forteller Strømmen.

- Man skal ikke utelukke at de ville fått geriljagrupper mot seg, legger han til.

Strømmen sammenligner denne høyst hypotetiske teorien med motstandskampen i Norge under 2. verdenskrig.

Det at Grønland har så liten befolkning ville gjort det vanskelig å gjemme seg i mengdene, men han utelukker ikke at man kunne sett sabotasjeaksjoner og angrep mot amerikanske tropper.

Steg 4: Legitimitet

Noe av det første USA sannsynligvis ville gjort i en okkupasjon er å forsøke å legitimere det de har gjort, hevder Strømmen.

- Da må de skape en historie om at den grønlandske befolkningen ønsker å slutte seg til USA. Selv om det er et brudd på folkeretten.

I august avslørte DR at minst tre amerikanere med tilknytning til Trump utførte skjulte påvirkningsoperasjoner i Grønland.

- Kunne man sett en folkeavstemning?

- Det ville de nok søkt om hvis de ønsket å skape en form for legititet.

Denne informasjonskampen er en del av grunnen til at Danmark har sendt tropper til Grønland denne uka, ifølge Strømmen.

- De danske troppene som har reist til Grønland denne uka, er ikke der nødvendigvis for å vinne en konflikt mot USA, sier han.

Soldatene er hovedsakelig ingeniørtropper med oppgave å forberede inntak av flere styrker, forteller forskeren.

- De er der for å øke kostnaden for USA og gjøre at det blir opplest og vedtatt som en krigshandling. Danskene er der i realiteten for å forhindre en «fait accompli»-situasjon.

Danskene ønsker å unngå en gjentakelse av det «nasjonale traumet» fra 2. verdenskrig - da Hitler valset inn i landet tilnærmet uten motstand, hevder Strømmen.

Er det realistisk?

- Takk for at du ville bli med på dette eksperimentet. Tror du det kommer til å skje?

- Jeg tror det kommer til å bli opprettholdt et press og at man kan få en situasjon hvor de tar grep som kan ligne på en okkupasjon, men som kan bortforklares som noe annet, svarer han.

- Dessuten tror jeg ikke Trump har sjans til å få en militær invasjon gjennom kongressen. Det vinduet er i ferd med å lukke seg på grunn av alt for mye motstand i USA, legger han til.

Orlogskapteinen avkrefter også Trumps påstand om at det kryr av kinesiske og russiske krigsskip utenfor Grønland og påpeker at ingenting står i veien for at han bygger det såkalte Golden Dome-forsvaret, uten å invadere Grønland.