Herold

Det som skjer i Østre Toten nå, er nesten ikke til å tro. Vi blir servert en politisk logikk som er så absurd at den knapt tåler et kritisk blikk: «Vi blir flere eldre. Derfor må vi legge ned legekontor, sykehjemsplasser og svekke ambulansen.»

Hør hvor hodeløst det låter. Det er som å si: «Det brenner oftere, så la oss legge ned brannstasjonen.» Dette er ikke politikk. Dette er kapitulasjon.

La oss være ærlige: Demografi er et nasjonalt fenomen. At vi blir eldre, skjer overalt. Men dynamikken i bygda vår? Den bestemmer vi selv. Vi kan velge å skape vekst. Vi kan velge å bygge. I stedet velger våre folkevalgte passiv nedbygging. De administrerer en varslet død i stedet for å skape nytt liv.

Dette kunne vært unngått. Dette kunne vært stoppet. Dette kunne vært planlagt for, hvis kommunen hadde hatt visjon, retning og vilje. Med en proaktiv plan, tydelige mål, strategier for vekst og mennesker som faktisk gjennomfører. Men dette er dessverre noe man helt klart mangler i Østre Toten. Den siste kommuneplanen er dessverre selve symbolet. Slik jeg ser det er det null visjon, null proaktivitet. Administrativ drift, ingen retning, ingen ambisjon.

Dette til tross for at fagmiljøer, næringsliv og forskningsmiljøer, både norske og internasjonale, i mange år har advart om det som nå skjer. Informasjonen har ligget på bordet. Varslene har vært klare. Likevel ble lite eller ingenting gjort.

Hva betyr dette for deg og meg? Dette får store konsekvenser, og de treffer hardt. Får du et hjerteinfarkt i yttergrenda, er beskjeden brutal: Du får håpe du har flaks. Sykebilservisen i kommunal regi ble lagt ned. Den er nå å finne i sentrum.

Er du en barnefamilie som vurderer å flytte hit? Glem det. Signalet fra kommunen er at skoler og nærtjenester skal bort fra bygdegrenda og inn til «sentrum». Når du trenger ett hyggelig rom på ett pleiehjem, for du beskjed om at da må du til «sentrum» med rom uten balkong.

Og la oss snakke om elefanten i rommet: Østre Toten har såvidt jeg kan se et helseoverforbruk på 70 prosent over landsgjennomsnittet. Sytti prosent! Hvor er handlingsplanen? Hvor er moderniseringen? Hvor er innovasjonen og teknologien? Hvor er lederskapet?

Det er tydeligvis enklere å kutte i tjenester og tilbud til bestemor, syke, og sårbare, enn å rydde opp i ineffektive systemer og dårlige strukturer. Det vi se nå er ikke utvikling. Det er avvikling.

Vi trenger ledere som tør å spørre: Hvordan skaper vi arbeidsplasser? Hvordan snur vi flyttestrømmen? Hvordan bygger vi trygghet i hele bygda?

Bygda dør ikke av at folk blir eldre. Bygda dør av politisk handlingslammelse. Politikerene gjør det helt klart at skattepengene til de som bor i yttergrenda ikke har samme verdi som for de som bor i sentrum. Derfor er tiden inne for å reise seg. Dette handler om hele Østre Toten. Om identitet, trygghet, bosetting, helse og fremtid.

Vi aksepterer ikke å bli nedbygget. Vi krever at bygda bygges opp. Nå må vi sette retning. Nå må vi stille krav. Nå må vi stå sammen.