Herold

EU-parlamentet har i sin nye Arktis-strategi uttrykt klar bekymring for at Norge havner i et «økende utenforskap». Det er ikke et ord man bruker tilfeldig. Det er en direkte beskjed om at vår rolle i Europa svekkes, og at viktige beslutninger tas uten norsk innflytelse.

Samtidig er Norge mer avhengig av EU enn noen gang: for eksport, for sikkerhetspolitikk, for energi, for teknologi og for grønn industriutvikling. Når EU innfører nye reguleringer – som toll på jernlegeringer – rammer det direkte norske arbeidsplasser og lokalsamfunn. Men vi har ingen stemme når vedtakene fattes.

Dette gapet mellom ansvar og innflytelse øker år for år. EU beveger seg raskt framover. Norge står stille – på utsiden.

Tiden er overmoden for at Norge tar en ny, bred og kunnskapsbasert vurdering av EU-medlemskap. Ikke som en symbolsak, men som en reell og konkret analyse av hva som best tjener landet vårt. Og ikke minst: hva som best tjener distriktene.

For vi i Innlandet – og andre regioner utenfor de store byene – er ekstra utsatt når markedstilgang og industrirammer endres uten at vi har vært til stede i beslutningsrommet. Den grønne omstillingen, mineralpolitikken og utviklingen av ny bærekraftig industri skjer i Europa. Skal Norge være en troverdig partner, må vi også være en del av laget.

Det er 30 år siden sist Norge tok stilling til EU-medlemskap. Verden er ikke den samme. Sikkerhetspolitikken er ikke den samme. Industrien er ikke den samme. Klimautfordringene er ikke de samme. Da kan heller ikke vårt forhold til Europa være det samme.

EU-advarselen er et varsko. Spørsmålet er: lar vi det passere – eller bruker vi det som startskuddet for en ny vurdering av vår plass i Europa?