Herold

Et nytt byområde, med et innbyggertall på 150 000, skapes ikke av reguleringsplaner alene.

Da bystyret 20. juni 2018 vedtok Strategisk plan for Hovinbyen, var det et uvanlig skritt. I realiteten var det et politisk vedtak om at Oslo skulle vokse med et innbyggertall tilsvarende hele Stavanger fram mot 2040.

På samme måte som Fjordbyen var Oslos store grep for å vende byen mot fjorden, var Hovinbyen ment å bli den neste store byutvidelsen – denne gangen innover i land, på tidligere industri- og næringsarealer.

«Bymessig» var stikkordet, og byutvidelsen og fortettingen skulle altså gjøre områder som Bryn, Ensjø, Hasle, Løren og Økern til en del av den tette byen.

Hovinbyen

Et godt sted i alle livsfaser

Skulle byen fortsette å vokse uten å bygge ned Marka, var svaret å forvandle store, sammenhengende områder øst i byen. Strategisk plan for Hovinbyen la opp til nettopp dette: utvikling av et område på størrelse med sju ganger bydel Frogner.

Rundt 40 000 nye boliger, mange titusen arbeidsplasser og et komplett bysamfunn med skoler, parker, kultur, kollektivknutepunkter og energisystemer. Målet, som bystyret selv formulerte det, var at Hovinbyen skulle bli «et godt sted å bo i alle livets faser».

Mer enn et boligprosjekt

Bystyret sa i 2018: «Bystyret ber byrådet planlegge nye boligområder i Hovinbyen slik at grønn og sosial infrastruktur er på plass før innflytting, og arbeide for rask opparbeidelse av dette i områder der innflytting allerede er gjort før planlagt infrastruktur er på plass.»

Dette var et djervt, strategisk ledelsesgrep av sjelden tyngde i norsk sammenheng. I likhet med planene for Fjordbyen, som ble vedtatt på begynnelsen av 2000-tallet, var Hovinbyen ment å være mer enn summen av enkeltreguleringer.

• Fortettingen på Hasle: Noen får et sted å bo, men ingen får et sted å leve

Tydelig ansvar

Den strategiske planen for Hovinbyen skulle gi demokratisk forankret retning, forutsigbarhet for utbyggere og et tydelig ansvar for kommunen selv: Å samordne arealbruk, transport, grønnstruktur, sosial infrastruktur, energi og kultur i én helhetlig byutvidelse - slik at det også ble et godt sted å bo for folk.

Men Hovinbyen skulle være langt mer enn et boligprosjekt. Området representerer Norges største, sammenhengende mulighet for grønn omstilling. Her kan klima-, energi- og sirkulærøkonomiske løsninger utvikles i full skala, tett koblet til arbeidsplasser, utdanning og kollektivtransport.

Området skulle være en av landets viktigste arenaer for å nå både Oslos mål om 95 prosent utslippskutt og nasjonale klimamål, og satsingen hadde alt som skulle til for å bli en nasjonal pilot. Grunnideen om å bruke arealer, som tidligere var benyttet til industri og andre næringsformål, gjør hele Hovinbyen til et gjenbruksprosjekt.

Delta i OsloDebatten

En «ny» by forutsetter koordinert offentlig gjennomføring. Skoler og idrettsanlegg før innflytting, sammenhengende park- og blågrønne strukturer, energiløsninger, kulturinstitusjoner, møteplasser og lokale sentrum - og kommunen skulle opptre som en aktiv, samordnet utviklingsaktør – på tvers av etater, bydeler og sektorer – som Fjordbyen.

Hovinbyen er Oslos viktigste byutvidelse siden etterkrigstiden. Spørsmålet åtte år senere er ikke om ambisjonen var stor nok. Spørsmålet er om Oslo har en ledelse som klarer å følge opp.

Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten

Bryn skal bli ugjenkjennelig. Nå møter planene motstand: – Dårlig bomiljø

Storsatsingen alle glemte

Jeg kjenner meg igjen i beskrivelsen av Økern. Byrådet vil unngå brutal arkitektur

Befolkningen vokser. Skolen blir skjøvet ut i tid

Noen får et sted å bo, men ingen får et sted å leve