Eva Magna Skaftnes til minne
Eg vil byrje med Ă„ fortelja om fyrste gongen Eva kom heim til Teigland etter at ho kom attende etter teneste pĂ„ ein gard i Harran â nabokommunen til Namsskogan. DĂ„ eg sĂ„g at bilen ho kom med stansa nede pĂ„ vegen sprang eg ned gardsvegen og ropa rimeleg hĂžgt: «Nei men Eva â er det verkeleg du?». For dĂ„ vart det for meg stygglenge sidan eg sĂ„g ho. Mor mi var og glad â der ho stod og saga vedlompar, dei rĂ„ og nyhogde vedkubbane som lĂ„g ved lĂževeggen.
DÄ Eva kom, mÄtte eg gjera meg ein ny tur til nabogarden Namstad, der dÞype-foreldra mine budde, Emelie og Svein Namstad, stor-fadrane mine. Her budde Ester og Gunnvor, som var oppvekst-jenter og like gamle som Eva pÄ lag. Dei var tre jenter der i alt, og pÄ feriedagar, som i jula og pÄ 17. mai kom dei til Teigland, heimgarden vÄr der vi budde, sette opp sketsjar og song fleistemt for oss som lytta.
Dei fĂžrtste ungdomsĂ„r, nĂŠr vaksen, tok Eva seg teneste pĂ„ eit par gardar i nabobygda Harran. Snart vart det spurt etter ho her heime. Butikken pĂ„ Trongfoss â som det heitte den gongen â trong eit ungt menneske som butikkdame her. Etter at ho flytta frĂ„ Namsskogan tente ho pĂ„ ein gard i nabobygda Harran. Eva var butikkdame bĂ„de pĂ„ Trongfoss â og i Skorovatn nokre Ă„r seinare.
PÄ Trongfoss mÞtteho skogsarbeidar Karle Skaftnes, som ho vart gift med og flytta saman med pÄ stasjonsomrÄdet Trongfoss. Ho kom til Skorovas-butikken nokre Är seinare. Plassen heiter no Elveheim. Karle var frÄ Salsbruket i Ytre Namdalen.
PĂ„ denne tida mista Eva barnet ho bar pĂ„, ei fin lita jente dĂžydde i mors liv, til stor sorg for bĂ„e foreldra. Karle og Eva reiste til nabobygda i nord, vart anleggsfolk begge to â Eva som kokke, Karle som anleggs-arbeidar pĂ„ det store anleggsomrĂ„det nord for Namsskogan. Paret reiste herifrĂ„ til Namsskogan, nabobygda i sĂžr, vart anleggsfolk bĂ„e to, Eva som kokke. Karle fekk skogsarbeid hjĂ„ van Severen. Han vart sjuk og dĂžydde i huset dei bygde pĂ„ LitlĂ„sen mellom Trones og FlĂ„ttedalen. Etter at Karle dĂžydde flytta Eva til Namsos. Eva var ved sida av Karle dĂ„ han drog sitt siste pust. Erling har flytta gravstĂžtta som vart sett opp pĂ„ kyrkje-garden pĂ„ Trones til Namsos no, nĂŠrare bĂ„de Sissel og Erling. Ei tid etter at Karle dĂžydde flytta Eva til Namsos â nĂŠrare borna sine.
Eg brukte ofte Ä vitje Eva etter at vi bÄe vart pensjonistar. DÄ ho budde pÄ internatet, og eg enno hadde noko Ä kÞyre med. Eva budde i Namsos i mange Är etter at ho flytta frÄ Namsskogan. Det var fint for meg Ä komme til byen dÄ, og fÄ servering og kaffe hos sÞstra mi.
Dei siste gongane egvitja Eva sÄg eg at ho hadde eldast, og ho streva meir med Ä ordne til kaffe og servering elles nÄr eg kom. Vi snakka mykje med kvarandre sjÞlsagt, og delte bÄde gamle og nye tankar og gamle minne. Vi snakka om mykje og mangt nÄr vi treftes. Det er godt Ä tenkje pÄ at ho ikkje lid meir, og ikkje har bekymringar meir no. Eg vil no lysa fred over Eva sitt gode minne, og veit at bÄde nÊre og fjernare menneske ellers vil sakne henne mykje etter hennar bortgang.
Fred med ditt minne, sĂžster Eva.