Herold

I en tid hvor mye uro, usikkerhet, krig og generell bekymring preger livene våre – og da håper jeg stort sett de voksnes liv vel å merke – så skal det spares, og effektiviseres, enda mer!

«Kutt og effektivisering»,kommunenes livsmantra. Det finnes vel ikke et tak på effektivisering, heller ikke hvor mye mer man kan kutte, uten at det har noen reell betydning? Jo kanskje, men det får så være. Her skal det bare gjennomføres, på lik linje med noen av familiens mindre vellykkede turruter.

Det er bare å holde ut,så kommer vi til slutt fram. «Gå på, du klarer litt til, nesten ikke flere oppoverbakker igjen jo! Tenk på den utsikten da! Og når vi kommer fram. Da venter både bålkos, mat og drikke. Det blir godt!».

Men er det slik i Namsos kommune? Venter det bålkos, mat og drikke ved turens mål?

For å sette det inn i mitt yrkesperspektiv, nemlig lærerperspektivet, så er jeg oppriktig talt demotivert for neste oppoverbakke. For vi skal kutte, og vi skal spare. Men samtidig så skal vi være mer effektive, vi skal ha flere elever med individuelle behov, som vi skal tilrettelegge for, i samme klasserom som alle de andre, med sine behov.

Oi, det er en ganske storog komplisert oppgave, tenker kanskje noen? Jeg håper da inderlig det! For det er det, samtidig skal vi ha nok tid, til å se hver enkelt elev, vi skal ha rom for å gi de omsorg, men pass på at det skjer i effektive former da. For tid er penger, og det er det lite av for tida. Skjønner. Bare å bite tennene sammen, gå på. Du ser at jeg ser deg sant!? Check, da fortsetter vi. Se der, fikk inn litt engelsk til og med, nå er du god.

Lærere og skoleledere hardt ut mot forslaget om å skrote lærernormen: – Høres veldig skummelt ut

Jeg leste et debattinnlegg fra lederen av foreldreutvalget for grunnopplæring (FUG), Ståle Sand Kvalvik. Han sier:

«Veien til en bedre skole starter ikke på defensiven, ved å redusere antall lærere. Den starter på offensiven, med en reell satsing på kvalitet og forebyggende arbeid blant barn og unge».

Det er litt som å si til poden på 6 år, med fallende blodsukker, men med blodsmak i kjeften, at nå er det ikke langt igjen, og tenk hvor godt det skal bli med en grilla pølse snart da.

Videre sier Kvalvik at:

«I KS’ budsjettundersøkelse for 2026 oppgir om lag 60 prosent av kommunene at de planlegger endringer i forebyggende tjenester for barn og unge – mye av dette i form av innsparinger».

«Oooohh, det ser utsom at vi har bommet litt på ruta her…. ser du den fjelltoppen ved siden av der, det er dit vi skal…». Ingen verbal respons i gjengen.

Bevar lærernormen - for barnas skyld!

Men vi har da lærenormen,den ivaretar vel oss som yrkesgruppe, på en måte. Vi kommer oss til den andre fjelltoppen der, med ikke en altfor lang omveg eller?

Ja så var det den da, «er ikke så sikker på det», sier mannen min, han er nå på lik linje med resten av gutta, preget av lavt blodsukker og melkesyre. Vått er det også.

Da kan jeg trøste meg selv, og resten av familien, med at foreldreutvalget – de løfter fram laget til eleven. Dette får vi til sammen.

«For FUG er «Laget til eleven» en hovedsak. Vi ønsker å styrke laget, slik at alle elever blir sett og får et læringsmiljø der de faktisk kan lære, trives og utvikle seg. Ideelt sett burde vi fått en bemanningsnorm for skolene som omfatter flere yrkesgrupper, og som gir hver rektor et budsjett som gjør det mulig å sette inn akkurat de ressursene og den kompetansen som trengs i hvert eneste klasserom».

Enig! Det er nettoppslik en offensiv kommune bør tenke! Ja, vi satser på framtida, vi ønsker å gjøre våre framtidige skattebetalere kjempegode! De skal trives, vokse og tilegne seg både teoretiske og praktiske ferdigheter, samtidig som de sosialt utvikler seg til å bli trygge og omsorgsfulle medborgere.

«Ahhh, nå ser jeg toppen,ser dere, der er det! Nå er det like før gutter, tenk så godt det skal bli å sette seg ned litt, nyte utsikten, drikke litt saft og ikke minst grille seg en pølse».

Takk for turen!