Herold

Tormod Fjeld trodde han bare skulle se på gamle helleristninger. Så oppdaget han noe som ingen hadde sett på flere tusen år.

Det var en grå høstdag et sted ved Kolsås og Gjettum i Bærum. Tormod Fjeld (43) var en tur ute i marka for å kikke på tidligere registrerte helleristninger som han visste befant seg i området.

Etter å ha sett på dem han hadde funnet, prøvde han å bli litt bedre kjent i terrenget.

- Plutselig så jeg en skålgrop som lå på ei hylle ikke så langt unna de andre helleristningene, forteller han på telefon med Dagbladet.

Han kikket rundt i det bratte landskapet, og så fikk han øye på det.

Budstikka omtalte det utrolige funnet først.

- Fant mer og mer

Mellom mose, lyng og høstbrune blader skimtet Fjeld en svak linje. Da han forsiktig børstet bort litt mose, trådte et motiv fram som ingen hadde sett på kanskje tre tusen år.

Et skip med mannskap. Like ved er det flere skipsfigurer, flere skålgroper, ei hånd og en fotsåle.

- Jeg fant mer og mer, og det var veldig flotte figurer. Så da var det veldig god stemning, selv om jeg var alene, ler han.

- Det er noe helt eget med å finne helleristninger. Man kan sikkert sammenlikne det med å finne et sted med kantareller - bare at du kan gange det opp.

700 på ti år

For Fjeld har jakten på helleristninger blitt mer enn en hobby - det er nesten som en livsstil. Til daglig jobber han som digital markedsfører, men fritida tilbringes ofte ute i skog og på berg.

- Jeg begynte helt tilfeldig i 2015, da jeg var ute og gikk tur med hunden. Jeg oppdaget noe som så litt utypisk ut i forhold til hva naturen selv klarer å få til. Det var da det startet, sier han.

På ti år har østfoldingen gjort omkring 700 funn, de fleste i hjemfylket.

- Jeg har holdt på veldig mye sammen med to gode kompise - Lars Ole Klavestad og Magnus Tangen. Vi har vært en trio på veldig mange av turene, og vi har funnet mange hundre felt her nede.

Et av disse funnene ble gjort i november for to år siden. Dagbladet snakket da med Klavestad, som sammen med Fjeld oppdaget det som viste seg å være en diger helleristning av et langstrakt skip på en loddrett bergvegg i en skog i ytre Østfold.

Lars Ole Klavestad er for ordens skyld landskapsarkitekt og kunstner. Magnus Tangen er utdannet arkeolog og jobber ved Kulturhistorisk museum i Oslo.

- Jeg har funnet litt på egen hånd i Akershus og så vidt Oslo - det har blitt rundt 80 nye felt i løpet av de siste tre åra. Jeg har beveget meg litt i den retningen fordi det har vært spennende å utforske andre områder, sier Fjeld.

- Eksotisk

Funnet i Bærum ble gjort da dattera hans skulle til Lier. Fjeld beskriver hvordan sandsteinen i området gir et annet uttrykk enn den harde granitten han er vant til fra Østfold.

- Sandstein er mykere og mer finkorna. På et nerdenivå kan du nesten kalle det litt eksotisk, sier han.

Han beskriver det som en veldig spennende opplevelse når han ser de første sporene av figurer som er hugget inn for flere tusen år siden. Ekstra spesielt er det når han finner figurer som ser ut som fotsåler.

- På feltet i Bærum fant jeg en håndfigur som er veldig sjelden. Da føles det som om de har stått der og nærmest planta hånda ned i fjellet. Det blir mer personlig, sier han.

Fjeld har lagt merke til at fotsålene ofte har omtrent samme størrelser; 36-37 og 42-44.

- Det er jo klassisk mann- og kvinnestørrelse, så det har ikke forandret seg så mye på 3000 år, sier han med et smil.

Viktig å dokumentere

Når han har gjort et nytt funn, starter dokumentasjonsarbeidet.

- Vi prøver å ta bilder med riktig lyssetting, slik at figurene kommer tydelig fram. Tidligere brukte vi kritt, men det er dessverre blitt restriksjoner på det.

Deretter sender han bilder og kartkoordinater til fylkeskommunen.

- De kommer ut og registrerer og dokumenterer på best mulig måte. Når det er gjort, blir funnet lagt inn i Askeladden kulturminnekart.

Askeladden er et digitalt kart- og informasjonssystem som drives av Riksantikvaren. Det inneholder opplysninger om kjente kulturminner i Norge - alt fra helleristninger, gravhauger og ruiner til bygninger og kulturmiljøer.

Det finnes en åpen versjon av kartet som heter Kulturminnesøk. Der kan du se mange av registreringene fra Askeladden.

- Har ikke ressurser

Reidun Marie Aasheim er arkeolog i Akershus fylkeskommune. Overfor Dagbladet beskriver hun funnet som «veldig spennende».

- Det finnes mange kulturminner som ennå ikke er registrert, sier hun.

- Vi arkeologer er som regel ute bare når det skal bygges vei eller boliger. Vi har ikke ressurser til å lete slik Tormod gjør, så vi setter stor pris på jobben han gjør, sier hun.

Hun forteller at helleristningene i Bærum består av klassiske motiver - skip, fotsåler og skålgroper - og at de trolig ble laget for rundt tre tusen år siden, i bronsealderen eller litt senere, i jernalderen.

- Skålgroper er små runde fordypninger i berget. Vi vet ikke sikkert hva de symboliserer, sier Aasheim.

- Når det gjelder skipene, er det teorier om at de symboliserer solas vandring over himmelen. Hva fotsålene betyr, vet vi heller ikke. Selv om mange ristninger viser tydelig hva de forestiller, vet vi ikke hva de betydde for menneskene som lagde dem.

- Som en tegneserie vi ikke skjønner

• Helleristninger er førhistoriske bilder, hugget, skåret eller slipt inn i stein og fjell. De har gjerne motiver fra jakt eller jordbruk, og antas å ha hatt en magisk betydning.
• Helleristninger er den ene hovedtypen av bergkunst; den andre er hulemalerier.
• Helleristninger finnes over nesten hele verden. Viktige felter finnes i Sahara og Sør-Afrika, Australia og Amerika, og over hele det nordlige taigabeltet fra Skandinavia til Stillehavet.
• I Norden forekommer de relativt ofte i Norge og Sverige, men også noen ganger på steinblokker i Danmark. Det er ikke funnet helleristninger i Finland.

- Ristningene er som en tegneserie som vi ikke skjønner helt innholdet, forteller Reidun Marie Aasheim, arkeolog i Akershus fylkeskommune, til Dagbladet.

- Mye må tolkes og det eksisterer mange teorier om hva de symboliserer. Arkeologene tenker at motivene kan ha vært innholdet i en sol- og fruktbarhetskult for å sikre årets grøde, og at skipene kan symbolisere solens gang over himmelen.

Aasheim forteller at det finnes arkeologiske gjenstandsfunn som kan støtte opp om denne teorien.

- Gjenstander i bronse ble ikke lokalt produsert i Norge, så vi ser at de har hatt handelskontakter fra mange steder i Europa, og da selvsagt var det sjøveien med båter som var viktig. Så skip og båter har vært viktig for bronsealderens folk, det er det ingen tvil om.

Ristningene ligger i dag i et jordbrukslandskap, noe de også gjorde i bronsealderen.

- Det er derfor vi knytter denne typen ristninger til jordbrukende folk, forklarer arkeologen.

Mye uoppdaget

Aasheim mener Tormod Fjeld har utviklet en sjelden evne til å finne slike felt.

- Å oppdage helleristninger er en spesialkompetanse som ikke alle arkeologer har. Tormod har opparbeidet seg en unik erfaring, sier hun.

Selv liker Aasheim å tenke på hvordan det må ha vært å lage dem.

- Ristningene ble laget ved å knakke med en mindre stein. Den rytmiske lyden av denne bankingen var kanskje en del av ritualet? Jeg vet ikke, men det er en besnærende tanke.

På spørsmål om det finnes flere uoppdagede helleristninger i regionen, er ikke den erfarne arkeologen i tvil.

- Vi er sikre på at det er mange uoppdagede helleristninger der ute. Så vi håper at Tormod fortsetter å jakte helleristningsfelt.

Vil ikke røpe

Tormod Fjeld understreker at han ikke ønsker å røpe nøyaktig hvor dette siste Akershus-funnet befinner seg.

- Når ting kommer i media, så kan det være at mange som har lyst på å dra og se selv. Hvis det da er gjengitt akkurat hvor det er, så kan det bli press på grunneieren, forklarer han.

- På den annen side ønsker man jo også at folk skal få se det, så det er litt tveegga akkurat dette.

Når det gjelder dette siste funnet, mener han det er en fordel å ikke oppgi plasseringen. Skulle det skje utilsiktet eller tilsiktet hærverk, risikerer man å miste informasjon før den blir registrert og dokumentert.

- De som er veldig interesserte, eller som er godt kjent i nærområdet, kan klare å finne sånn omtrentlig hvor det er. For alle andre så er det nok litt mer vrient, og det tenker jeg er helt greit.

Arkeolog Aasheim har en klar oppfordring til dem som vil oppleve helleristninger på nært hold.

- Besøk dem gjerne, men husk at dette er sårbare kulturminner. Ikke tråkk på ristningene eller skad dem på andre måter. De har ligget der i flere tusen år, så det er fint om de blir bevart - også for de som kommer etter oss.