Kledd naken
NÄr KI kler av vÄre mÞdre og dÞtre, er det pÄ tide Ä sette grenser.
Tenk deg at et bilde av deg, din datter, din mor eller din sÞster blir hentet ned fra en helt vanlig profil pÄ sosiale medier. Og sÄ, med ett tastetrykk, blir hun «kledd naken».
Plutselig sirkulerer grove, seksualiserte bilder av henne pÄ nettet. Uten samtykke. Uten kontroll. Uten mulighet til Ä fjerne bildene.
Dette er ikke et dystopisk fremtidsscenario. Dette er den mÞrke realiteten vi lever i akkurat nÄ, i 2026.
«Vi mĂ„ bekjempe urett mot kvinner og jenter â ogsĂ„ den som skapes av kunstig intelligens»
Elon Musks KI-tjeneste, Grok, gjorde sÄkalt «nudifying»-teknologi tilgjengelig for massene. AltsÄ teknologi som muliggjorde at man kunne kle av mennesker kun ved Ä skrive: «@Grok put her in a bikini» eller «@Grok take her dress off».
I CAREs arbeid verden over, ser vi daglig kvinneforakt og maktubalanse. NĂ„ tar det nye former. Vi opplever en industrialisering av seksuell trakassering, som truer kvinners og jenters rett til et trygt liv â bĂ„de fysisk og digitalt.
En ny tidsalder for kjĂžnnsbasert vold
Det som har skjedd med Grok representerer en kritisk fase. Grok er ikke bare en chatbot. Den er programmert til Ä omgÄ de etiske sperrene vi finner hos aktÞrer som Google og OpenAI.
«Dette handler om makt»
Musk har skapt et verktÞy som aktivt kan brukes til Ä ydmyke og utnytte vanlige mennesker. Rapportene fra starten av dette Äret er rystende.
I Storbritannia har vi sett eksempler pÄ at teknologien har blitt brukt til Ä seksualisere barn helt ned i treÄrsalderen. Statsminister Keir Starmer gjÞr rett i Ä kalle innholdet «avskyelig».
Etter massivt politisk og sosialt press sier Grok at de har deaktivert funksjonen, men ifÞlge The Guardian har det vÊrt mulig Ä produsere seksualisert innhold, som sÄ kan postes pÄ X.
Digital vold er ekte vold
Vi mÄ slutte Ä forholde oss til «kunstige bilder» som harmlÞse. For nÄr en kvinne eller en ung jente ser seg selv fremstilt i en pornografisk kontekst mot sin vilje, er traumet reelt og overgrepet konkret.
Det er et verktĂžy for kontroll, for Ă„ bringe kvinner til taushet, og drive dem ut av den offentlige debatten.
Kvinnelige journalister og samfunnsdebattanter kvier seg for Ă„ ytre seg i frykt for hets og sjikanering, viser UN Women-rapporten Tipping point: The chilling escalation of violence against women in the public sphere.
I den svarer to av tre kvinnelige journalister de har intervjuet, at de har opplevd hets og trakassering pÄ nett.
«Vi mÄ slutte Ä forholde oss til «kunstige bilder» som harmlÞse»
Over 40 prosent sier de har blitt utsatt for angrep i den virkelige verden, som en direkte konsekvens av den digitale hetsen. Dette handler om makt.
Det handler om at teknologigiganter i Silicon Valley tjener penger pÄ verktÞy som produserer svindelreklame, ulovlig innhold og overgrepsmateriale.
Vi kan ikke som samfunn akseptere at teknologigigantenes profitt veier tyngre enn sikkerheten til vÄre dÞtre.
Norge mÄ fÞlge etter
Heldigvis ser vi nÄ nÞdvendige mottiltak. Malaysia og Indonesia har allerede tatt det modige skrittet Ä blokkere tilgangen til tjenester som ikke kan garantere mot generering av overgrepsmateriale.
I Storbritannia vurderer Ofcom, den britiske tilsynsmyndigheten for medier og kommunikasjon, om X bryter loven, og full utestengelse ligger pÄ bordet.
Norge kan ikke lenger sitte pÄ gjerdet og vente pÄ EU eller langdryge internasjonale prosesser. CARE Norge ber om:
1. Et totalforbudmot KI-verktĂžy som har funksjonalitet for Ă„ produsere seksualisert innhold av virkelige personer uten samtykke.
2. Strengere ansvar for teknologigigantene. Selskaper som sprer skadelig og ulovlig innhold mÄ holdes rettslig og Þkonomisk ansvarlige.
3. Beskyttelse av barn og kvinner som en prioritert del av vÄr nasjonale KI-strategi.
Ingen frihet uten trygghet
Elon Musk snakker ofte om ytringsfrihet. Men det finnes ingen reell frihet i et digitalt landskap der mennesker blir utsatt for digital seksualisert hets.
«Vi opplever en industrialisering av seksuell trakassering»
Vi i CARE kjemper for at alle kvinner skal ha rett til Ä bestemme over egen kropp. Det gjelder ogsÄ den digitale kroppen.
Vi kan ikke tillate at teknologien brukes som et vÄpen for Ä gjeninnfÞre gamle patriarkalske undertrykkelsesmetoder i ny drakt.
Vi mĂ„ bekjempe urett mot kvinner og jenter â ogsĂ„ den som skapes av kunstig intelligens.
Norske politikere er ofte forkjempere for likestilling. NÄ mÄ de vise det samme motet som myndighetene i Malaysia og Storbritannia.
Vi mÄ sette foten ned. For vÄre dÞtre, vÄre sÞstre og for en offentlighet der alle kan delta uten frykt for Ä bli kledd naken av kunstig intelligens.
AI â verktĂžyet Grok har blitt mye brukt til Ă„ seksualisere bilder av ekte folk, men nĂ„ kan det stoppe etter kraftig kritikk.
Send oss din ytring
Lyst til Ă„ skrive? Kontakt gjerne oss i NRK Ytring med ditt innlegg. Retningslinjene finner du her.