En av tre unge sliter med å følge nyhetene: – Det blir for mye
Det er ikke mangelen på nyheter som gjør at de unge sliter med å henge med, det er mengden.
– Jeg føler jo at det er ganske mange som har det problemet med å klare å følge med på alt det som skjer.
Det sier NTNU-student Selma Eide Fagerli (24).
En ny undersøkelse fra nordiske mediemyndigheter viser at 1 av 3 mellom 16 og 44 år synes det er krevende å henge med i og fordøye nyhetene.
Føler mange kjenner på det samme
For Selma handler det ikke om en manglende interesse for nyheter, men heller at det føles som det kan bli litt mye.
Selma Eide Fagerli (24) mener mange kan kjenne seg igjen.
– Det er ikke lenger bare informasjon, men det føles også som en forventning om at du skal reflektere og ha en mening om alt.
– Det er bra at man skal tenke, men det kan også kan være litt altomfattende, legger hun til.
Hun forteller at hun ofte snakker med venner om dette.
– Senest i går spurte jeg en venn; «Fikk du med deg denne saken?» Da svarte han «Å, ikke snakk til meg om nyheter. Jeg klarer ikke å følge med på det som skjer i verden, det er for mye».
Du kan aldri logge helt av
Sunniva Hovdhaugen (23) sier at det er vanskelig å logge av.
NTNU-student Sunniva Hovdhaugen (23) forteller at mengden nyhetsplattformer du gjør det vanskelig for mange å vite hvor de skal hente ut informasjon.
– Du kan jo aldri få en pause fra det heller og det blir jo veldig mye å følge med på hele tiden.
Nyhetsbildet kan være skummelt og litt trist å følge med på til tider, mener Sunniva.
Likevel føler hun på et behov for å ikke legge vekk nyhetene.
– Man vil helst forstå litt hva som skjer rundt i verden. Og være bevisst på det, selv om det er tungt til tider.
Selma og Sunniva viser hverandre det siste som har skjedd.
Første nordiske undersøkelsen om kritisk medieforståelse
Leder i medietilsynet, Mari Velsand, sier at det er første gang det har blitt gjort en undersøkelse om kritisk medieforståelse på nordisk nivå.
– Undersøkelsen gir kunnskap om disse forholdene i de nordiske landene.
Leder i medietilsynet Mari Velsand.
Hun forstår at unge synes det kan være vanskelig å følge nyhetsbildet.
– Jeg tror en viktig årsak til dette er den enorme informasjonsflommen vi alle blir eksponert for, forteller Velsand.
– Da kan det være vanskelig å orientere seg, og å vite hva det er viktig å få med seg, legger hun til.
Hun peker videre på at redaktørstyrte medier spiller en viktig rolle, fordi de velger ut og formidler kvalitetssikret og faktasjekket innhold.
Undersøkelsen ble gjennomført i 2025. Vel 12.000 respondenter ble spurt, hvorav drøyt 9000 av dem var voksne og 3000 barn og unge. Det er Nordisk ministerråd som har betalt for den, mens det er mediemyndighetene i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island som har fått den gjort.
Norge på toppen av de som leser digitale aviser
I undersøkelsen kommer det også frem at 63 prosent av nordmenn oppgir at de leser digitale aviser for å holde seg oppdatert. For å sammenlikne ligger andelen mellom 30 og 46 prosent i de andre nordiske landene.
Medieforsker ved NTNU Melanie Magin.
Medieforsker ved NTNU, Melanie Magin, peker på at Norge har en kultur for at folk leser avisa. Norge er også på toppen i verden av land som er villige til å betale for nyheter på nett, sier hun.
– Hvis du først betaler, så leser du også det du betaler for, sier Magin.
Mari Velsand mener dette sier noe om at Norge har lyktes med den digitale overgangen.
Andre funn fra undersøkelsen
- Befolkningen i Norden har ganske god oversikt over hvordan ulike medier finansieres (via skatt eller reklame/abonnement)
- De som har brukt et KI-verktøy ser flere fordeler med KI, for eksempel fordeler for demokratiet eller for journalister i deres arbeid. Brukere uttrykker imidlertid uro i like høy grad som de som ikke har prøvd noe KI-verktøy, for eksempel fordi det blir vanskeligere å skille sant fra usant, og at utviklingen går for fort.
- Fire av ti oppgir at de unngår å kommentere innlegg på sosiale medier av frykt for å bli angrepet
- En av fem av deltakerne under 45 år tror Facebook har en ansvarlig utgiver som kan holdes ansvarlig for innholdet på plattformen.
- Yngre deltakere bruker flere strategier for faktagransking og å verifisere mistenkelig informasjon enn de eldre. Ved mistanke om falsk informasjon er andelen som sier at de ikke gjør noe for å kontrollere innholdet, høyere blant de eldre.
Hentet fra norden.org